Både mor og far har fått mer å gjøre, men mor gjør mest. Det viser en ny rapport om likestillingskonsekvenser av koronapandemien og tiltakene Bufdir lanserer i dag.

– Det er tydelig at reduserte skole- og omsorgstilbud og strengere krav til barnas helsetilstand på skoler og i barnehager førte til mer omsorgsarbeid for foreldre under pandemien, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Det er Likestillingssenteret, i samarbeid med Bufdir, som har gjennomført undersøkelsen om likestilling i hjemmet under pandemien. Undersøkelsen inngår som en del av Bufdirs rapport, som finnes her. 

Mor gjør mest – også under korona

Spørreundersøkelsen fra juni 2021 viser at både kvinner og menn har fått mer å gjøre når det kommer til hjelp til skolearbeid og pass og aktivisering av barn under pandemien, men at det særlig er kvinner som har båret den ekstra byrden.

  • 35% av kvinnene og 21% av mennene har fått mer å gjøre når det kommer til oppfølging av skolearbeid.
  • 33% av kvinnene og 19 % av mennene oppgir at de har fått mer å gjøre når det kommer til stell/pass av barn.
  • 39% av kvinnene og 26% av mennene har fått mer å gjøre når det kommer til lek/aktivisering av barn.

Det er verdt å merke seg at dette er oppgaver som flere kvinner enn menn oppgir at de har hovedansvar for også i «normaltid».

Siden våren 2020 har samfunnet åpnet mer opp, noe som trolig har lettet belastningen i en del familier.

– Likevel er det bekymringsverdig at så mange, og en vesentlig større andel kvinner, oppgir at de har fått mye mer å gjøre på «hjemmebane» enn før pandemien inntraff, sier Trommald.

Sammenligner vi svarene fra juni 2021 med Likestillingssenterets undersøkelse fra våren 2020, ser vi at andelen kvinner og menn som oppgir at de har brukt «mye mer tid» under pandemien har gått noe ned.

Andre faktorer påvirker

Andre studier gjennomført på oppdrag fra Bufdir, tyder på at pandemien og nedstengningen har hatt omfattende konsekvenser for helse-, omsorgs- og velferdstjenestetilbudet til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier. Utfordringer knyttet til koordinering av ulike tjenester ser ut til å ha blitt forsterket under pandemien, på den måten at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser fikk en større del av koordineringsansvaret. Fraværet av en rekke tjenester har i sum bidratt til store belastninger for både barna og foreldrene

– Funnene fra rapporten synliggjør at den ekstra omsorgsbelastningen ikke bare rammer kvinner og menn ulikt, men også påvirkes av faktorer som etnisitet og funksjonsnedsettelse, sier Trommald.

Flere voldsutsatte vendte tilbake til utøver

En annen bekymringsfull tendens som kommer fram i rapporten, er at andelen beboere på krisesentrene som returnerte til voldsutøver i 2020, var det høyeste tallet som har blitt registrert siden 2011.

– Det kan være flere årsaker til denne økningen, men manglende samarbeid mellom tjenester, sosiale restriksjoner, inntektsbortfall og et usikkert arbeidsmarked kan ha gjort det vanskeligere for voldsutsatte å etablere seg på nytt uten voldsutøver. Bufdir er også bekymret for at voldsutsatte med innvandrerbakgrunn – som kan ha et svakere nettverk i utgangspunktet – kan ha hatt særlige utfordringer når flere deler av samfunnet har stengt ned. Dette er faktorer kommunene bør være oppmerksomme på det kommende året, sier Trommald.

Likestillingskonsekvenser på tvers

Rapporten tar opp en rekke temaer og synliggjør hvordan pandemien har påvirket likestillingen på ulike arenaer.

– Det er imidlertid viktig å huske på at enkeltpersoner kan oppleve flere ulike utfordringer samtidig, og at dette kan skape en ekstra belastning for den berørte, sier Trommald.

Blant annet kommer det fram at flere organisasjoner erfarer at et hardere debattklima, kombinert med mer isolasjon, mer tid tilbrakt på digitale flater og reduksjon av trygge møteplasser og arenaer for å treffe likepersoner har vært særlig utfordrende for skeive, personer med funksjonsnedsettelser og personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Om rapporten

I tillegg til undersøkelser om likestilling i hjemmet og statistikk fra krisesentrene, inneholder rapporten tilgjengelig kunnskap fra mars 2020 til juni 2021 om likestillingskonsekvenser av pandemien på grunn av forhold som kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder osv. Blant temaene som behandles i rapporten er arbeid og økonomi, omsorgsoppgaver og arbeidsfordeling i hjemmet, vold, trakassering og hatefulle ytringer, og likeverdige tjenester.

Rapporten viser både til tilgjengelig og oppdatert forskning, tall og undersøkelser fra Skandinavia, samt egne undersøkelser og erfaringer fra ulike sivilsamfunnsaktører som jobber med likestilling.