25. november er den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Pandemien har ført til en større bevissthet om at privatsfæren kan være farlig. For noen er hjemmet det minst trygge stedet å være

Da koronapandemien traff Norge, stengte landet på dagen. Skoler og barnehager lukket dørene, bedrifter permitterte ansatte, og folk flest fikk streng beskjed om å holde seg hjemme. Hvilke konsekvenser fikk dette for de som levde sammen med et voldelig familiemedlem?

Gjennom vårt arbeid med å kartlegge konsekvenser av pandemien og de innførte smitteverntiltakene har Bufdir uttrykt bekymring for at det blir vanskeligere å avdekke vold og overgrep i nære relasjoner. Når nedstengningen av samfunnet fører til at flere blir tvunget til å være hjemme finnes det også en risiko for at volden øker eller eskalerer.  

Vanskeligere å avdekke vold i et nedstengt samfunn

Isolering av befolkningen og nedstengning av samfunnet gjør at kontroll og vold i hjemmet blir vanskeligere å avdekke og det er vanskeligere for utsatte å oppsøke hjelp.

Under perioden med de strengeste koronatiltakene gikk antallet henvendelser til landets krisesentre ned. Foreløpige analyser tyder på at særlig innvandrere, og kvinner, i mindre grad har oppsøkt krisesentertilbudene. Også politiet opplevde en nedgang i antall henvendelser om vold i denne perioden. Selv om flere av krisesentrene har sett en økning i antall henvendelser i juli, er tallene ikke tilbake til normalen.

Årsakene til dette kan være flere. Enkelte krisesentre har i perioden hatt et redusert tilbud, men det har også vært en utfordring å kommunisere at krisesentrene er åpne når resten av samfunnet stenger ned, og befolkningen blir bedt om å holde seg hjemme. Andre tjenester som ellers fanger opp og avdekker vold og overgrep i nære relasjoner, som NAV og helsetjenester, har også måttet gjøre endringer og innstramminger som følge av koronatiltakene.

Pandemien gir nye voldsformer

Pandemien har ikke bare påvirket i hvilken grad vi klarer å avdekke volden – men også formen på volden. I kartlegginger NKVTS og RVTS Øst har gjort blant krisesentrene under pandemien oppga en tredjedel av krisesentrene at voldsutøver bruker koronakrisen, viruset og smitteverntiltakene som en del av voldsutøvelsen.

Vold er fortsatt en likestillingsutfordring

Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for å delta aktivt i samfunnet. Vold og overgrep i nære relasjoner er fortsatt en stor likestillingsutfordring og utgjør et alvorlig samfunnsproblem i Norge.

Forskning har vist at kvinner er langt mer utsatt for grov, reproduktiv, seksuell og gjentatt vold i parforhold. Når det kommer til mildere former for vold er denne imidlertid jevnere fordelt mellom kjønnene.

I et nedstengt samfunn finnes det en risiko for at volden – både den som rammer kvinner og menn og barn - øker eller eskalerer. For barn har det store konsekvenser å være utsatt selv, men også å være vitne til vold mellom voksne er skadelig. Vi vet at det å oppleve vold i barndommen gir økt risiko for vold og overgrep også som voksen.

Tilpasse tiltakene en ekstraordinær situasjon

God voldshåndtering handler ikke bare om å iverksette ekstraordinære tiltak, men å tilpasse ordinære tiltak til en ekstraordinær situasjon. Krisesentrene har i stor grad har klart å tilrettelegge driften sin for å håndtere smitteverntiltak og andre konsekvenser av covid-19-pandemien.

Men volden bekjempes ikke av seg selv. Det er kommunene som har ansvar for krisesentrene, og det er viktig at kommunene prioriterer krisesentrene, også under eventuelle nye nedstengninger og krisesituasjoner. Bufdir har blant annet sendt ut en veileder for risikovurdering for tjenesten til kommunene som kan brukes ved en eventuell alvorlig smittesituasjon i kommunen og redusert bemanning ved krisesentrene.

Pandemien rammer samfunnet generelt - men noen grupper spesielt

Dette er en annerledes krise, som vil ha langsiktige konsekvenser for alt fra arbeid og økonomi til vold i nære relasjoner. Da er det viktig med mer informasjon om hvordan det vil ramme samfunnet. Når det gjelder vold og overgrep i nære relasjoner, og likestillingskonsekvenser generelt, er det ikke nødvendigvis bare smittevernhensyn som bør styre beslutningene, men også vurderinger av de negative konsekvensene nye nedstenginger har for ulike grupper i samfunnet.