Dårlig samarbeid på tvers av sektorer og mangel på boliger tyder på at norske kommuner ikke ivaretar sitt ansvar om reetablering etter krisesenteropphold godt nok. Det viser ny rapport fra NORCE og NKVTS. 

– Selv om studien kun tar for seg et utvalg av kommuner, ser vi alvorlig på disse funnene. Utsatte for vold i nære relasjoner trenger ofte langvarige og koordinerte tjenester for å komme ut av et voldelig forhold og etablere seg på nytt, sier Tove Bruusgaard, avdelingsdirektør i Bufdir.

Studien er basert på et representativt utvalg av seks kommuner og er utført av forskere ved Norwegian Research Centre AS (NORCE) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Bufdir. Rapporten kan leses i sin helhet her 

Øremerket stilling

Mange voldsutsatte står på bar bakke og mangler nettverk når de bryter med voldsutøver. Især gjelder dette kvinner med innvandrerbakgrunn, som utgjør hoveddelen av de som trenger et beskyttet botilbud ved et krisesenter.

– Forskerne peker på et behov for klarere nasjonale retningslinjer for kommunenes ansvar i reetableringsfasen. Vi ser også behovet for å tydeliggjøre krisesenterlovens krav om et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud til voldsutsatte, som også omfatter reetableringsfasen, sier Bruusgaard.

I studien anbefales det en øremerket stilling som kommunal koordinator med ansvar for videre oppfølging i aktuelle tjenester og på tvers av bydeler og kommuner etter opphold på krisesenter. Videre anbefaler forskerne en fast saksbehandler for voldsutsatte ved lokalt NAV-kontor, og formalisert samarbeid med boligkontor i kommunen, da mangel på bolig gjør at mange voldsutsatte blir boende lenger på krisesenter enn nødvendig i mangel på egen bolig.

Forskerne anbefaler videre at kommunene har en forpliktende og oppdatert handlingsplan for sitt voldsarbeid, med rutiner for oppfølging og samarbeid mellom tjenestene.

Økonomi på bekostning av kvalitet

De fleste kommuner inngår i et samarbeid om finansiering og drift av et krisesenter.

– Et urovekkende funn i studien er at praksis med anbudskonkurranser om krisesentertilbud kan medvirke til at kostnadene til drift holdes på et kunstig lavt nivå. Dette kan hindre nødvendig kvalitetsutvikling i tjenesten, sier Bruusgaard.

Studien peker på et behov for nasjonale retningslinjer for kommunenes økonomiske forpliktelser i oppfølging av krisesenterloven, for å bedre balansen i utgifter mellom vertskommuner for krisesentre og øvrige samarbeidskommuner.

Barna må involveres

Fra intervjuene med barn kommer det fram at samarbeid mellom tjenestene ofte ikke er på barnas premisser, men at krisesentrene gir en følelse av kontinuitet og trygghet under oppholdet og i reetableringsfasen.

– Få barn henvises videre for profesjonell hjelp, selv om de kan trenge psykososial eller medisinsk oppfølging. Det er imidlertid betryggende at barn opplever å bli godt ivaretatt av krisesentrene, sier Bruusgaard.

Forskernes anbefaling er at barn og unge som har levd med vold i hjemmet bør involveres i større grad i planlegging av reetableringsprosessen, med støttepersoner som kan følge barnet i møter med hjelpeapparatet.

– Barn må sikres tilpasset informasjon, delaktighet og rettssikkerhet, inkludert å bli hørt jevnlig i saker om samværsavtaler og tilgang til informasjon om barnet fra den voldsutøvende forelderen, sier Bruusgaard.

Styrket veiledning og tilsyn

Bufdir vil følge opp rapporten gjennom å vurdere hvordan fagveilederen for krisesentertilbudet kan styrkes på områdene som studeres i rapporten. Bufdir vil også følge opp kommunenes arbeid med reetablering gjennom vår dialog med statsforvalterne som både veileder kommunene og fører tilsyn på området. Barne- og familiedepartementet har igangsatt et arbeid med revisjon av loven.

– Funn i denne rapporten vil gi viktige innspill til dette arbeidet, sier Bruusgaard.

Fakta krisesenter

Fra å være et frivillig hjelpetiltak drevet av ildsjeler, er krisesentrene blitt et kommunalt ansvar etter innføring av krisesenterloven. Alle kommuner skal ha et krisesentertilbud til voldsutsatte kvinner, menn og barn, og ansvaret omfatter å sørge for samarbeid og helhetlige tjenester for å sikre god reetablering etter opphold på krisesenter. Krisesentrene er definert som en kritisk samfunnsfunksjon, og har opprettholdt tilbudet om beskyttet botilbud og samtaler for voldsutsatte under pandemien.

Tall for 2021

  • Sammenlignet med tidligere år, var det en tydelig nedgang i antall beboere, dagbrukere og dagsbesøk i 2021. Nedgangen bør sees i sammenheng med pandemien og en økning i antall enesamtaler på telefon.
  • I 2021 bodde 1 795 voksne på krisesentrene, med til sammen 2 068 opphold.
  • Det ble registrert 2 538 dagbrukere og 7 942 dagsbesøk.
  • Det ble gjennomført 8 807 enesamtaler på telefon med 3 699 telefonbrukere.
  • 1 442 barn oppholdt seg på et krisesenter i 2021, med til sammen 1 648 opphold65 % av beboerne hadde innvandrerbakgrunn.

Alle tallene og mer statistikk om krisesentertilbudet i norske kommuner finner du her.