Å bestemme at et barn må flytte til et fosterhjem eller en institusjon er i seg selv et inngripende tiltak. For noen relativt få barn er dette likevel ikke nok for å beskytte dem.
Hva er skjult og sperret adresse?
Når det er reell fare for barnets liv, helse eller frihet, må barnevernstjenesten vurdere om det er behov for beskyttelselstiltak. Et slikt tiltak kan være å skjule for foreldrene hvor barnet bor.
Når barneverns- og helsenemnda vedtar såkalt “skjult adresse” etter reglene i barnevernsloven, får barnevernstjenesten lovlig adgang til å skjule adressen for foreldrene. Nemndas vedtak kan bli overprøvd av domstolene. Men barnets adresseopplysninger vil fortsatt ligge offentlig tilgjengelig i folkeregisteret. Derfor må barnevernstjenesten vurdere om det også er behov for å skjule barnets adresseopplysninger i folkeregisteret etter folkeregisterloven og beskyttelsesinstruksen. Dette kalles “sperret adresse” eller graderte opplysninger.
Dersom barnevernstjenesten beslutter adressesperre etter folkeregisterloven kan avgjørelsen påklages til Statsforvalter.
Saksbehandlingsrundskrivet er oppdatert
At det er klagerett på vedtak om sperret adresse er nå presisert i Saksbehandlingsrundskrivet, se kapittel 11 om Skjult – og sperret adresse som sikkerhetstiltak.
Bufdir har også sendt informasjon til landets statsforvaltere om endringene i saksbehandlingsrundskrivet.