Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Innlegg om "Instukids"

En ung kvinne ser ut av vinduet. Hun sitter på sofaen med bena krøllet opp under armene. Vi ser ikke ansiktet hennes.
NRK har i disse dager vist hvordan noen ungdommer som bor på barnevernsinstitusjoner i Norge ruser seg og opplever overgrep. Historiene gjør sterkt inntrykk. Når det offentlige tar på seg omsorgen for et barn er det et stort og viktig ansvar. Formålet med et opphold i institusjon er at ungdommen skal få det bedre, få støtte, og lære å ta gode valg for seg selv. Når utviklingen likevel går feil vei, er det alvorlig.

Publisert

Mange får god hjelp

Av de rundt 50 000 barna som får hjelp av barnevernet, bor om lag 1 000 på institusjon. Mange av disse får god oppfølging, trives og opplever fremgang i livene sine. I en nylig brukerundersøkelse svarte 7 av 10 at de føler seg trygge på institusjonen. Andre undersøkelser viser at rusbruken til ungdom på institusjoner som arbeider med systematisk endringsmetodikk, reduseres i løpet av oppholdet. Likevel opplever også ungdommer i institusjon rusbruk og overgrep. Hvorfor er det slik?

En stor andel ungdommer som bor på institusjon har en bakgrunn og en livssituasjon som gjør dem mer utsatte for blant annet skadelig rusbruk og seksuelle overgrep. Mange har hatt en vanskelig oppvekst, og de kan ha opplevd ulike former for omsorgssvikt, vold eller overgrep. Dette kan gi seg utslag i at ungdommene gjør ting som er til skade for dem selv eller andre, som for eksempel selvskading, voldelig utagering eller skadelig rusbruk.

Barn med slike erfaringer trenger samordnet oppfølging fra skole, helse og politi – ikke kun barnevernet. Som den nylig leverte institusjonsutredningen viser, har vi fortsatt en vei å gå med å koordinere hjelpen.

Dilemma

Barnevernsinstitusjoner skal være åpne. Ungdom i institusjon skal få leve mest mulig normale liv; de skal få gå på skole, drive med fritidsaktiviteter, eller bare henge med venner. Barns rett til omsorg og utvikling er en grunnleggende menneskerettighet. Det kan handle om alt fra å få oppfølging i daglige aktiviteter, til nærhet og vern og beskyttelse. De må også få rom til selv å få prøve, feile, mestre og gjøre seg erfaringer.

Normalitet er viktig for å få til varige endringer for barn og unge som strever. Men det setter også de ansatte som skal passe på ungdommene i et dilemma som de aller fleste foreldre kjenner til: Balansen mellom frihet til å utforske verden, og kontroll for å hindre skadelige situasjoner. Noen ganger viser det seg at vi har feilvurdert en utvikling, og gitt for mye eller lite frihet. Barns rettigheter innebærer også at institusjonens adgang til å begrense ungdommens tilgang på sosiale medier, deres bevegelsesfrihet og hvem de omgås, er strengt regulert. Historiene i NRKs dokumentar viser at vi må jobbe mer med å sikre at barn som trenger det får klare nok rammer rundt seg.

Omsorg og støtte

Barneverninstitusjoner skal utruste ungdom med de ferdighetene de trenger for å håndtere utfordringer, uten å ty til skadelige handlinger eller rus. De ansatte lærer ungdom hvordan de kan bruke alternative strategier og hvordan de kan redusere rusbehovet sitt. Når ungdommer bruker rus som en flukt fra vanskelige følelser og tanker, har det ofte bakgrunn i erfaringer de har hatt tidligere i livet. Det er viktig at vi ikke bare identifiserer disse erfaringene, men også samarbeider med ungdommene for å finne styrkene og ressursene i seg selv og til å glede seg over mestring i praktiske gjøremål eller på skolen. Slik kan ungdommene også få hjelp til å finne andre alternativer enn rus for å mestre hverdagen og lære seg å sette grenser for seg selv og andre.

Fortsatt en vei å gå

Vi vet mye om hva som virker og vårt mål er å kunne møte ungdommene der de er og gi den støtten de trenger. Vi har mange dyktige ansatte i barneverninstitusjonene, som strekker seg langt for å gi omsorg og hjelp. Dette gjør de både gjennom motivasjon og langsiktig endringsarbeid. De håndterer akutte situasjoner i samarbeid med helsetjenesten og politiet. Når ungdom har komplekse hjelpebehov og deres handlinger medfører fare for eget liv og helse, er det dessverre ikke alltid at tilgjengelige virkemidler gir god nok sikkerhet eller at arbeidsinnsatsen til hjelperne strekker til.

Å hjelpe barn med store, sammensatte omsorgs- og helsebehov krever både forbedringsarbeid i den enkelte tjeneste og en felles innsats. Og det pågår arbeid både i barnevernet og mellom barnevern- og helsesektoren. Bufetat arbeider med kompetanseheving om rus, og vi ser nå på hvordan vi kan styrke dette ytterligere. Bufdir styrker samarbeidet med helsesektoren for å kunne gi bedre hjelp sammen. Helseforetakene planlegger nå for egne helseteam for barneverninstitusjoner og sammen arbeider vi med å få på plass en tverrfaglig helsekartlegging for barn i barnevernet.

Bare med gode og samtidige tjenester kan vi hjelpe alle barn. Vi må arbeide for å bli bedre.

Signert,

Hege Nilssen, direktør i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)
Ingrid Pelin Berg, regiondirektør Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Øst (Bufetat)
Øystein Stokvold, regiondirektør Bufetat Sør
Marianne Kildedal, regiondirektør Bufetat Vest
Anders Sunde, regiondirektør Bufetat Midt-Norge
Pål Christian Bergstrøm, regiondirektør Bufetat Nord

*Dette er et innlegg som ble publisert på NRK Ytring den 29.04.2024*