Høyesterett avgjorde fredag 27. mars 2020 tre saker om barnevern, to kjennelser og en dom. Sakene ble behandlet i sammenheng i storkammer med 11 dommere.

Sakene reiste spørsmål om retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 er krenket, særlig sett i lys av dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strand Lobben-saken og senere praksis fra EMD.

Høyesterett kom til at det ikke er noen motsetning mellom norske lover og regler om omsorgsovertakelse, samvær og adopsjon i barnevernssaker og de prinsippene EMD legger til grunn at landene skal følge etter menneskerettskonvensjonen. De norske lovbestemmelsene må imidlertid praktiseres innenfor de rammer som følger av EMDs avgjørelser.

Målet er gjenforening

Høyesterett fremhevet i sakene at den overordnede målsettingen ved omsorgsovertakelse, både etter norsk rett og EMK, er å oppnå gjenforening av barn og foreldre. Omsorgsovertakelse er som utgangspunkt midlertidig. Staten har derfor en plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes, og at de kan gjenforenes. Barneverntjenesten må tilrettelegge for at samværene kan være egnet til at foreldrene fritt kan knytte kontakt med barnet, med tanke på en senere gjenforening. Det påpekes også at samvær med tanke på å opprettholde familiebånd, har en egenvekt i seg selv. Samværene må derfor være av en viss hyppighet og kvalitet, så lenge det veies opp mot hva som er til det beste for barnet.

Barnets beste skal veie tyngst

Høyesterett understreker i avgjørelsene at hensynet til barnets beste er av overordnet betydning i barnevernssaker. Som utgangspunkt må det legges til grunn at det er best for barnet å bo hos sine foreldre. Dette gjelder imidlertid ikke alltid. Der barnets og foreldrenes interesser er i konflikt, må myndighetene foreta en avveining mellom de kryssende interesser. I denne balanseringen skal det legges særlig vekt på hensynet til barnets beste.

Krav til  barneverntjenestenes vedtak

Høyesterett påpeker i alle avgjørelsene at vedtak fra barneverntjenesten må bygge på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag. Vedtaket må også inneholde en balansert og bred avveining samt ha en tilfredsstillende begrunnelse.

Bufdir arbeider nå med å gå nøye gjennom avgjørelsene.  På bakgrunn av Høyesteretts storkammerbehandling av sakene vil vi oppdatere saksbehandlingsrundskrivet. Bufdir vil også utarbeide eget brev til alle landets kommuner om konsekvensene av avgjørelsene samt EMD-dommene.

Nærmere om avgjørelsene

HR-2020-661-S gjaldt anke over lagmannsretten beslutning om ikke å gi samtykke til behandling av foreldrenes anker over tingrettens dom om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Lagmannsrettens avgjørelse ble opphevet.
Se sammendrag og avgjørelsen i sin helhet

HR-2020-662-S gjaldt anke over lagmannsrettens dom om omsorgsovertakelse og samvær. Retten til samvær mellom foreldre og barn ble økt fra fire til åtte ganger i året. Når det gjaldt anke over omsorgsovertakelsen, ble anken forkastet.
Se sammendrag og avgjørelsen i sin helhet

HR-2020-663-S gjaldt anke over lagmannsretten beslutning om ikke å gi samtykke til behandling av foreldrenes anker over tingrettens dom om omsorgsovertakelse og samvær. Ankene ble forkastet.
Se sammendrag og avgjørelsen i sin helhet

Alle de tre avgjørelsene er enstemmige.