Norske mediers overskrifter var mer nøytrale og mindre konfliktfylte under pandemi-perioden. I tillegg var flere kvinner engasjert i kommentarfeltet enn vanlig. Det viser ny rapport fra Retriever. 

– Vi har alle et ansvar for å oppføre oss når vi debatterer. Hvis mediehusene kan bidra til en mindre ekskluderende og mer åpen debatt fri for hatefulle ytringer gjennom enkle grep i vinklingen av saker, så synes vi det er et spennende funn vi håper de tar med seg videre, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Retriever har på oppdrag fra Bufdir levert rapporten «Tone og hatefulle ytringer i norske kommentarfelt – En analyse av fem norske mediers kommentarfelt på Facebook, før og under koronapandemien» 

–  En viktig del av arbeidet til Bufdir som likestillingsdirektoratet, er arbeidet mot hatefulle ytringer. Vi ønsket derfor å se på om en endring i tonen og forekomsten av hatefulle ytringer i kommentarfelt kan være en konsekvens av pandemien, sier Trommald.

Hele 4 500 kommentarer er analysert, og rapporten viser endringer i mediehusene og deres kommentarfelt – både når det gjelder tone og hvem som deltar i debatten.

Endring i tone – og deltakelse

Rapporten har delt kommentarene inn i kategoriene «positiv», «nøytral», «negativ». I pandemien ser vi at andelen nøytrale kommentarer øker. Det er særlig kvinner som bidrar til denne økningen. Rapporten gir ikke svar på hvorfor flere kvinner deltar i debatten under korona sammenlignet med før, men Retriever oppfordrer til ytterligere studier for å finne svaret.

– Denne rapporten kan hjelpe oss med kunnskap om hva som kjennetegner en debatt som åpner opp for flere deltakere, og på den måten bidra til at færre offentlige samtaler oppleves ekskluderende for ulike grupper, sier Trommald.

Andelen balanserte overskrifter og ingresser fra mediehusenes side stiger sammenlignet med før koronaen – særlig i starten av pandemien. Der hele 27% av overskrifter og ingresser var konfliktfylte før koronaen, faller dette tallet til 12% i koronaens første fase. Selv om det kan være mange årsaker til denne endringen, så ser en følge av denne endringen ut til å være at antallet nøytrale kommentarer øker.

Videre arbeid med hatefulle ytringer

De siste årene har Bufdir laget og publisert statistikksider om samtlige diskrimineringsgrunnlag etter diskrimineringsloven. Hatefulle ytringer er et gjennomgående tema. Siden 2016 har vi utviklet mye ny kunnskap på feltet, med en rekke rapporter som er tilgjengelige på Bufdirs nettbibliotek.

– Gjennom kampanjer som #ikkegreit og #deterhat har vi  bidratt til økt bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer. Vi ser også frem til å jobbe mer med feltet i tiden som kommer, sier Trommald.

Bufdir lyste ut en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer tidligere i år. Ordningen skal bidra til å legge til rette for lokalt, regionalt og nasjonalt engasjement og støtte initiativer og aktiviteter som skal fremme mangfold og dialog.

– Vi tror og håper at den nye tilskuddsordningen vil bidra til nytenkende innsats på dette feltet. Vi skal arrangere en konferanse om hatefulle ytringer 14. juni 2021 Målsettingen er å gjøre opp status for arbeidet med hatefulle ytringer – og samtidig stake ut kursen videre, sier Trommald.