En registerstudie av alle barn og unge som har vært i kontakt med barnevernet i perioden fra 1994 til 2019 gir ny bred og detaljert kunnskap om ulike sider ved barnevernssaker og kjennetegn ved barna og familiene.

Forskerne har blant annet sett på kjennetegn ved barn, unge og familier i kontakt med barnevernet og variasjoner mellom kommunale barneverntjenester.

- Rapporten er nærmest et oppslagsverk for kunnskap om ulike deler av prosessen i barnevernssaker, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Eirunn Lysø.

Rapporten «Beskrivende analyser – Barn og familier i barnevernet» er utarbeidet av Frisch-senteret i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole. Den er første delrapport fra forskningsprosjektet «Barn, unge og familier i barnevernet - en longitudinell registerstudie».  Formålet er å få et bredt kunnskapsgrunnlag som kan brukes i arbeid med å videreutvikle kvaliteten i barnevernet.

- I tillegg til at rapporten gir nyttig kunnskap til oss i fagdirektoratet, håper vi at den vil brukes av alle som på ulike nivå arbeider for kvalitetsutvikling i barnevernet. Den gir også grunnlag for nye og interessante problemstillinger for forskere, sier Lysø.

  • Les hele rapporten her

Færre ressurser

Rapporten bekrefter tidligere forskning om at familier som kommer i kontakt med barnevernet har færre ressurser i form av dårlig økonomi og foreldreutdanning. Dette går igjen som kjennetegn i alle faser av barnevernets arbeid, viser studien. Levekårsutfordringene til familier i barnevernet har ikke endret seg de siste ti årene, som er den tiden studien har data om dette. Forskerne påpeker at sosioøkonomiske vansker kan bidra til belastninger på flere områder og foreldrenes muligheter til å følge opp barna.

- Dette er viktig kunnskap barnevernet må ta med seg i sitt arbeid og det bekrefter behovet for at ulike tjenester arbeider sammen slik at familiene får nødvendig hjelp, sier Lysø.

Ungdom på institusjon får mer helsehjelp

Ungdom på barnevernsinstitusjon har i perioden 2006 – 2018 hatt en kraftig økning i kontakt med fastlege og BUP. I 2006 hadde 40 prosent kontakt med fastlege og BUP minst fem ganger i året mens dette økte til 50 prosent for BUP og nær 60 prosent for fastlege i 2018. For barn og unge ellers i barnevernet er det ingen endring.  

Andelen i institusjon som oppsøker fastlegen hyppig har økt med 50 prosent over en tiårsperiode. Sammenlignet med barnebefolkningen utenfor barnevernet, har barn og unge på institusjon fem ganger så høy andel med hyppig kontakt og tolv ganger høyere andel med svært hyppig kontakt. Minst fem konsultasjoner i året regnes som «hyppig», minst 10 konsultasjoner i året regnes som «svært hyppig».

- Registerdataene kan ikke si noe om årsaken til økningen, men vi vet at ungdommer på institusjon har store og sammensatte helseutfordringer. Det er behov for mer kunnskap om helsesituasjonen deres og oppfølgingen de får. Dette følger vi blant annet opp i et annet forskningsprosjekt finansiert av Bufdir, sier Lysø.

Hvordan har det gått?

I neste del av registerstudien vil forskerne undersøke hvordan det går med arbeidstilknytning, skolegang og helsesituasjon for barn og unge som har mottatt ulike former for tiltak fra barnevernet, og belyse mulige effekter av tiltak rettet mot barn, unge og familier. Neste rapport kommer tidlig høst 2022.