For første gang er statistikk og forskning om likestilling og levekår blant grupper som kan oppleve diskriminering på grunn av etnisitet og religion, samlet på ett sted. Dette er et viktig bidrag for å øke kunnskapen om disse gruppene i samfunnet, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol.

På kunnskapsportalen oppsummerer Bufdir statistikk og forskning om samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Kunnskapsportalen dekker områder som utdanning, arbeidsliv, helse, diskriminering og holdninger i befolkningen.

På portalen formidler Bufdir statistikk og forskningsbasert kunnskap om hvordan disse gruppene opplever det å bo og leve i Norge, og hvilke barrierer de møter som kan hindre likeverdig deltakelse i samfunnet. Kunnskapsportalen vil oppdateres jevnlig med ny statistikk og forskning.

– Kunnskap om levekår og livssituasjon er viktig i arbeidet mot diskriminering og for et likestilt samfunn. Målet er at kunnskapsportalen skal være en nyttig ressurs for alle som arbeider med disse gruppene, sier Bjørshol.

Samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn har vern mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. I tillegg har samer og nasjonale minoriteter rettigheter som følge av sin status som henholdsvis urfolk og nasjonale minoriteter.

Erfaringer med etnisk diskriminering

En studie fra 2016 viser at halvparten av samer med sterk samisk tilknytning har opplevd diskriminering. Samer opplever diskriminering på flere arenaer, særlig innen utdanning og arbeidsliv.

Det samme gjelder for personer med innvandrerbakgrunn. SSBs levekårsundersøkelse viser at 28 % av innvandrere har opplevd å ikke bli ansatt på grunn av sin innvandrerbakgrunn i løpet av det siste året. For norskfødte med innvandrerforeldre er dette tallet 22 %. Flere studier viser dessuten at søkere med utenlandske navn har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn. En av studiene viste at søkere med pakistanske navn hadde 25 % mindre sannsynlighet for å bli kalt inn til jobbintervju sammenlignet med søkere med norske navn.

Studier av den samiske befolkningen og innvandrere viser at erfaring med diskriminering henger sammen med dårligere psykisk helse. 

– Ved å se forskning om diskriminering av disse gruppene i sammenheng, får vi et mer helhetlig bilde av etnisk diskriminering i Norge i dag. Vi ser at det er en del likheter på tvers av de ulike gruppene. Samtidig er det viktig å være bevisst på forskjeller mellom gruppene og innad i disse gruppene, påpeker Bjørshol.

Samer og flere nasjonale minoritetsgrupper har historisk erfaring med statlig diskriminering, assimileringspress og overgrep. Dette kan prege gruppene også i dag. Bevissthet om tidligere diskriminering og erkjennelse av at historien kan gjenta seg, er viktige elementer i identiteten til flere av gruppene.

Behov for mer kunnskap

Vi har mer statistikk og forskning om personer med innvandrerbakgrunn enn om nasjonale minoriteter og samer. Dette har blant annet sammenheng med at vi ikke registrerer etnisitet i offentlige registre. Derimot registreres fødeland i offentlig statistikk for innvandrere. For norskfødte med innvandrerforeldre registreres foreldrenes fødeland.

I kunnskapsportalen peker Bufdir også på kunnskapsbehov og hva vi trenger mer forskning på framover. Vi mangler forskningsbasert kunnskap om likestilling og levekår blant samer, og vi mangler spesielt mye kunnskap om nasjonale minoriteter.

– Det er dessuten andre grupper som også kan bli diskriminert på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, men som vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om til å kunne presentere per i dag. Dette gjelder for eksempel barn og voksne som er adoptert fra utlandet. Vi ser også at det blir viktig å få mer forskningsbasert kunnskap om hudfarge og andre ytre kjennetegn som grunnlag for rasisme og diskriminering, sier Bjørshol

Kunnskapsportalen er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023). Bufdir følger opp flere tiltak i handlingsplanen, og i årene fremover vil kunnskapsutvikling på feltet være viktig.