Det er flere kommuner som har fått bedre kapasitet i barnevernet og færre barn er under barnevernets omsorg sammenlignet med i fjor. Det viser nye tall fra kommunenes halvårsrapportering.

Hvert halvår rapporterer alle landets barneverntjenester om situasjonen i barnevernet til Bufdir. Dette gir en detaljert informasjon om tilstanden i det kommunale barnevernet, spesielt knyttet til kapasitet, hjemmelsbruk og oppfyllelse av lovkrav.

Overordnet ser vi i år mange positive tendenser, men også store lokale variasjoner. Flere kommuner har fått bedre kapasitet og antallet barn under barnevernets omsorg er gått ned. Samtidig er det langt flere unge voksne (18-23 år) som får ettervern etter fylte 18 år.

Bedre kapasitet

Statistikken fra kommunenes halvårsrapporteringer tyder på at den positive trenden med bedre kapasitet fortsetter. Antall stillinger har de senere årene økt som følge av den nasjonale satsingen på økt bemanning og bedre kapasitet i barnevernstjenestene. Dette gjelder særlig for fagstillinger, som primært består av ansatte med ansvar for forvaltning av barnevernssaker, og stillinger knyttet til hjelpetiltak i hjemmet.

Det er flere forhold som kan bidra til å belyse kapasiteten i barnevernet. Indikatorer vi har sett nærmere på er antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling, samt antall barn i kommunen per stilling. For alle disse indikatorene finner vi en reduksjon fra 2018 til 2019. Tallene indikerer at kapasiteten i tjenestene har økt, og for flere av indikatorene gjelder dette over flere år. Imidlertid bør det påpekes at det er store lokale variasjoner, som ikke kommer frem når vi tar utgangspunkt i tallene for landet som helhet.

Unge voksne får mer hjelp

Overgangen til voksenlivet kan være en utfordrende fase for mange. Det har vært en økt bevissthet de seneste årene om hvor viktig ettervern kan være for unge over 18 år, og hvilke positive effekter dette kan gi. Et økt fokus på dette, samt presiseringen som er gjort i barnevernloven om kommunenes ansvar overfor unge som fyller 18 år, ser vi at har hatt effekt. Antallet unge i alderen 18-23 år som mottar hjelpetiltak har økt med 9 prosent fra 2018 til 2019. I tillegg ser vi at en stadig større andel av alle som mottar hjelpetiltak, 17 prosent ved utgangen av juni 2019, er i ettervernsalder (18-23 år).

Færre barn akuttplasseres og færre under omsorg

Direktoratet vektlegger at akuttplasseringer bare skal gjøres der det er helt nødvendig, og har de senere årene lagt ned betydelig innsats for å øke kompetansen på akuttarbeidet i tjenestene.

Nedgangen i antall barn med akuttvedtak etter § 4-6 annet ledd, kan skyldes at ansatte i barnevernstjenestene har fått et mer bevisst forhold til bruk av akutthjemler. Vi ser det som sannsynlig at det er like mange barn i akutte faresituasjoner nå som tidligere, men tallene kan tyde på at tjenestene i større grad finner alternative løsninger, som for eksempel at barn kan flytte midlertidig til slekt eller nettverk.

Samtidig ser vi at antall barn under omsorg i løpet av to år er redusert med 396 barn: fra 9.320 per utgangen av juni 2017 til 8.924 ved utgangen av 2019. Vi har over flere år sett at tallet på nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse har gått ned. Det er dermed en ventet utvikling at antallet barn under omsorg totalt også ville gå ned etter noen år med denne trenden. Nedgangen i antall barn under omsorg kan ha sammenheng med at det har vært stor oppmerksomhet mot å finne løsninger i familien eller i nettverket. Slik kan man få til frivillige løsninger hvor plasseringene ikke hjemles som et tvangsvedtak.

Noe nedgang i antall barn plassert på grunn av adferdsvansker

Fra utgangen av juni 2018 til utgangen av juni 2019 har det vært en reduksjon i antall barn som er plassert på grunn av alvorlige atferdsvansker, enten relatert til kriminalitet, rus eller annet. Antallet har de siste fem årene vært relativt stabilt, men med noen svingninger de siste tre årene. Samtidig har vi de siste årene sett en økning i antall ungdom med store og komplekse behov i Bufetats institusjonstilbud. Til tross for at antallet ungdom plassert etter atferdshjemmel er relativt stabilt, ser det derfor ut som problembelastningen til de ungdommene som plasseres etter atferdshjemler har økt de siste årene.

Reduksjon i lovbrudd

Resultatene fra kommunenes halvårsrapportering gir oss et bilde på hvorvidt kommunene oppfyller det de skal i henhold til barnevernsloven. Dette gir ikke det fulle bildet av kvaliteten i tjenestene, men vi mener det gir en indikasjon.

Andelen barn i fosterhjem som har fått så mange oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten som loven sier de skal ha, har økt. Blant de som har bodd mer enn ett år i fosterhjem var det 91 prosent hvor dette kravet var oppfylt, mens tilsvarende tall for de som har bodd mindre enn ett år i fosterhjem var på 87 prosent.

I tillegg til oppfølging og kontroll i fosterhjem er det et krav om at barna skal ha fire tilsynsbesøk (eventuelt to i spesielle tilfeller) i året. På nasjonalt nivå var det 87 prosent av barn og unge som hadde bodd mer enn ett år i fosterhjem, som hadde fått tilstrekkelig antall tilsyn. Det er imidlertid stor variasjon både mellom fylker og innad i fylkene.

Barneverntjenesten skal undersøke barnets omsorgssituasjon når det er grunn til å anta at barnet har behov for hjelp fra barnevernet. Tjenesten har en frist på tre måneder (i særlige tilfeller er fristen seks måneder) på å konkludere med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal henlegges. Vi finner en reduksjon i andelen undersøkelsessaker som har gått over fristen. Fra 2017 er andelen redusert fra 8,0 til 6,6 prosent på landsbasis.

På bakgrunn av disse tallene ser vi at det er flere barn og unge i 2019 som får sine krav etter barnevernloven oppfylt.