De fleste krisesentrene har et bredt tilbud til både dagbrukere og brukere som trenger et beskyttet botilbud, samtidig er det stadig flere som bruker tilbudet. Det viser den årlige statistikken gjennomført av Sentio Research. 

— Det er veldig gledelig at stadig flere bruker krisesentrenes tilbud og kompetanse på å gi råd og veiledning i en vanskelig livssituasjon. Ikke alle trenger et beskyttet botilbud, men trenger å ha noen å snakke med for å komme seg videre og ut av en voldelig relasjon, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Over tid har antall beboere på krisesentrene vært stabilt. I 2019 var det 1800 voksne som bodde på et krisesenter en eller flere ganger. Hver femte beboer hadde overnattet på et krisesenter også før 2019, og like mange hadde tidligere benyttet seg av dagtilbudet.  Gjennomsnittlig oppholdstid var nesten en måned. 63 prosent av beboerne hadde innvandrerbakgrunn. Andelen har vært nokså stabil de siste 10 årene.  

1450 barn

I 2019 bodde det 1450 barn på krisesenter i Norge. Beboerne som hadde med seg barn, hadde i gjennomsnitt levd med overgrep i lengre tid enn beboere uten barn, før de oppsøkte krisesenteret.

— Dette viser at barna ofte har levd lenge i en familie med vold. Det er derfor bra at mange sentre har egne barnefaglig ansvarlige som følger opp barna. Det er også positivt at det er opprettet kontakt med barnevernet ved nesten ni av ti opphold for barn, sier Trommald.

Ikke tilstrekkelig bemanning i nord

For å være et tilgjengelig og trygt krisesentertilbud, er det nødvendig med døgnbemanning og tilstrekkelig med personale. Ifølge Bufdirs fagveileder for krisesentertilbudet, kreves det minimum seks til syv årsverk i brukerrettede stillinger for å gi et forsvarlig og faglig godt krisesentertilbud.  Av den nasjonale statistikken går det fram at flere sentre, særlig i den nordligste landsdelen, ikke har nok ansatte til å ha et døgnåpent tilbud. Dette bekreftes også gjennom en kunnskapsoversikt om kommunenes krisesentertilbud, utarbeidet av Nordlandsforskning på oppdrag fra Bufdir.

— Det gir grunn til bekymring at mange av kommunenes krisesentertilbud i nord ikke har nok personalressurser til å gi et døgnbemannet tilbud. Kommunene må sørge for at krisesentrene har nok ressurser. Ikke minst er dette viktig fordi det hvert år bor mange barn på krisesentrene. Disse har krav på individuell tilrettelegging og oppfølging i tråd med krisesenterloven, sier Trommald.

Dobling av dagsbesøk

Etter innføring av krisesenterloven i 2010, har det skjedd en gradvis økning i antall menn på krisesentrene. I 2019 var 147 av beboerne menn, og siden 2010 har antall opphold av menn økt fra 40 til 185. For både de mannlige og de kvinnelige beboerne var voldsutøver som regel ektefelle eller samboer. En andel menn oppgir at voldsutøver var foreldre eller en eller flere bekjente.

— En viktig utvikling de siste 10 årene er at mange flere tar kontakt med et krisesenter på dagtid for å få råd og bistand mot vold. Mange tar også kontakt etter et opphold på krisesenter for å få hjelp i reetableringsfasen, sier Trommald.

Antall dagsbesøk har økt med over 50 prosent siden 2010, og antallet dagsbesøk var på rekordhøye 12 454 i 2019. Aldri før har så mange personer (2.637) benyttet dagtilbudet ved sentrene som dette året.

Flere typer vold

Brukerne på krisesentrene har ofte vært utsatt for flere typer vold. De fleste beboerne hadde vært utsatt for psykisk vold, 7 av 10 for fysisk vold, og 6 av 10 var utsatt for trusler. Mange hadde også vært utsatt for materiell vold (26 prosent), økonomisk vold (24 prosent), seksuell vold (18 prosent), digital vold (10 prosent) og æresrelatert vold (7 prosent).

Under covid-19 er krisesentrene definert som kritisk samfunnsfunksjon. Selv om mange sentre har hatt noen begrensninger i kapasitet som følge av smittevernhensyn, har det vært en økning i antall henvendelser i form av enesamtaler på telefon til sentrene, og tilbudet om overnatting har vært opprettholdt.

 

Her finnes statistikk om krisesentertilbudet i norske kommuner