Modell på tre nivåer

En modell er en forenklet, grafisk framstilling av hvordan kommunen jobber, og hvilke føringer og verktøy ansatte bruker for å fange opp og følge opp barn som trenger hjelp. Modellen skal være elektronisk og gjøres tilgjengelig på kommunens nettside.

En modell på tre nivåer under denne tilskuddsordningen viser til kommune-, fagetat- og individnivå. Modellen skal være en helhetlig samhandlingsmodell ​ for å sikre tidlig identifikasjon og koordinert oppfølging av målgruppen på tvers av tjenester og nivå. Dette innebærer at modellen skal synliggjøre hvordan planer, rutiner, møtearenaer og tiltak på de ulike nivåene i kommunen sikrer at utsatte barn får riktig hjelp til riktig tid.

Kommunenivå – øverste politiske/administrative ledelse

Modellen skal vise hvilke kommunale strategier, planer, prosedyrer og møtearenaer som støtter oppunder tverrfaglig samarbeid, tidlig identifikasjon og riktig oppfølging av utsatte barn. Kommunenivået gir føringer for alle ledere og ansatte som jobber i kommunen, og viser hvordan arbeidet skal prioriteres over tid. Tydelige føringer på kommunenivå er en viktig forutsetning for å lykkes med modellarbeidet. Eksempler kan være handlingsplaner, kompetanseplaner og økonomiplan/budsjett, samarbeidsavtaler og tverrfaglige møtearenaer på kommunenivå, og systematisk bruk av evalueringsverktøy og brukerundersøkelser.

Fagetatsnivå – ledernivå i virksomheter og tjenester

Modellen skal vise hvilke prosedyrer og verktøy de ulike etatene benytter for å sikre identifikasjon og oppfølging av barn i målgruppen. Modellen skal også illustrere hvilke tverrfaglige møteplasser og samarbeidsrutiner som finnes mellom ulike faginstanser, eksempelvis helsestasjon, barnehage, skole og barnevern. Modellen bør vise hvordan fagetater legger til rette for at den enkelte medarbeider tilegner seg kompetanse og kunnskap for å styrke tverrsektoriell samhandling og tidlig identifikasjon av målgruppen. Eksempler er rutiner for samarbeid, tverrfaglige møtearenaer, kompetanseplaner for tjenester, metoder for brukermedvirkning og evaluering av tilbud og tjenester.

Individnivå – den enkelte ansatte i møte med brukere

Dette nivået i modellen bør si noe om systematisk opplæring og bruk av metoder og prosedyrer for screening og identifisering av barn i målgruppen. Andre eksempler er bruk av felles samtykkeskjema for alle ansatte som møter målgruppen, veiledere for hvordan en kan snakke med barn og foreldre når en er bekymret, og oversikt over tiltak en kan iverksette rundt familien. Eksempler kan være handlingsveiledere, programmer og tiltak for å avdekke og følge opp utsatte barn, eller maler og prosedyrer for å melde bekymring og samtale med familier en er bekymret for.

Krav om brukermedvirkning

Brukere representerer viktig kunnskap når kommuner skal utvikle tilbud og tjenester. Les mer om hvordan dere kan ivareta brukerperspektivet. (Klikkbar)

Barns stemme skal bli hørt og utsatte familier skal ha innflytelse på tjenester de mottar – både på individnivå og på systemnivå. Det er et krav under tilskuddsordningen at brukermedvirkning inngår i de kommunale modellene.

Brukerperspektivet kan ivaretas på ulike måter, blant annet gjennom

  • å spørre brukere i målgruppen om råd når dere utvikler tilbud
  • å be brukerne i målgruppen om systematisk å evaluere tjenester og tilbud
  • å invitere brukere, erfaringskonsulenter eller brukerorganisasjoner inn i prosjektorganisasjonen, eller benytte disse ved kompetanseheving av ansatte og ledere
  • å bruke kommunens ungdomsråd og lokale brukerorganisasjoner som høringsinstans

Suksessfaktorer

Politisk og administrativ forankring

Erfaringene fra modellkommuneforsøket viste at politisk og administrativ forankring er viktig for å lykkes med modellarbeidet. Forankring gjennom vedtak eller orientering til politisk ledelse er en fordel, og rådmannen bør ha gitt sin tilslutning til prosjektet. Dette er likevel ikke tilstrekkelig for å sikre god forankring av arbeidet i hele organisasjonen.

Positiv oppslutning hos ledelse i alle relevante faginstanser er sentralt for å lykkes med modellutviklingen. Kommuneledelsen må gi prosjektgruppen et klart mandat, og ledere med beslutningsmyndighet bør involveres i prosjektarbeidet. Viktige veivalg og beslutninger i modellutviklingen bør forankres i formelle strukturer og vedtak, ikke hos enkeltpersoner.

Prosjektorganisering og fremdriftsplan

Det er et krav at kommunen skal organisere forvaltningen av tilskuddsmidlene i et prosjekt. Tilskuddsmidlene tildeles for to år fra vedtaksdato, og modellutviklingen vil kreve et ekstra krafttak utover ordinære driftsoppgaver. For å kunne jobbe med modellutviklingen på en god måte er det viktig å nedsette en tverrfaglig prosjektgruppe. Gruppens arbeid bør baseres på mandat fra kommuneledelsen. Det er en fordel at kommunen etablerer en prosjektorganisasjon og utarbeider en fremdriftsplan så raskt som mulig etter tildeling

Prosjektleder må raskt frigjøres til oppgaven

Prosjektgruppen må være tverrfaglig og inkludere relevante tjenester. Det kan være nyttig å etablere en arbeidsgruppe som bistår prosjektleder, og en styringsgruppe/referansegruppe der deltakerne har beslutningsmyndighet. Styringsgruppen bør ha ansvar for viktige veivalg og prioriteringer.

Fremdriftsplanen/milepælplanen bør definere hovedaktivitetene og en tydelig tidslinje for arbeidet.

Kartlegging av eksisterende arbeid og utbedring av mangler

Forut for modellutviklingen bør kommunen ha kartlagt eksisterende strategier, kompetanse, rutiner og verktøy i arbeidet med utsatte barn. Gjennom dette arbeidet får kommunen mulighet til å evaluere sine egne tilbud, og avdekke mangler og behov i tjenestene.

Etter kartleggingsarbeidet velger kommunen hvilke tiltak og verktøy som skal inngå i modellen, og utvikler en plan for å styrke kommunens arbeid der det er behov for dette. Prosjektår nummer to kan benyttes til å utbedre svakheter ved kommunens arbeid.

Modellen skal digitaliseres og legges ut i elektronisk versjon på kommunens hjemmeside.

Fordelen med en digitalisert modell er at denne kan justeres fortløpende basert på praksis og erfaringer blant ansatte og brukere. En interaktiv modell vil ofte være en fordel for ansatte og ledere som skal ta den i bruk i hverdagen.

Modellens innholdselementer

Strategier, føringer og planer

Modellen bør synliggjøre hvilke overordnede strategier og planer som styrer kommunens arbeid med å fange opp og hjelpe utsatte barn. Handlingsplaner, økonomiplaner, samarbeidsavtaler og overordnede retningslinjer for arbeidet med målgruppen skal vise retning for kommunens helhetlige arbeid. Kommunens føringer for å evaluere eget arbeid og sikre brukermedvirkning bør også fremgå av modellen.

Kompetanse

Et av elementene i modellen bør være planer for tverrfaglig kompetanseheving som bidrar til at ansatte får bedre kjennskap til hverandres fagområder, lovverk og handlingsrom. Evalueringen av modellkommuneforsøket viste at dette var viktig for å styrke samarbeid på tvers av faginstanser. Vedlikehold av felles kompetanse er også sentralt.

Samhandlingsarenaer

Et annet funn fra modellkommuneforsøket var at felles samarbeidsarenaer og møtegrupper var viktig. En forutsetning for at samhandlingsarenaene brukes i praksis er at kommuneledelse og tjenesteledere legger til rette for en god samarbeidskultur. Kommunens ledelse bør ha en forventning om at tjenestene og alle ansatte jobber systematisk på tvers av faggrupper. Det er viktig å identifisere eventuelle hindringer på kultur- og systemnivå, og å utarbeide strategier for å overkomme disse.

Rutiner og prosedyrer

En samlet oversikt over relevante rutiner og prosedyrer bør inngå i modellen. Mangfoldet er ofte stort og det er viktig å kvalitetssikre rutiner og prosedyrer for identifikasjon, oppfølging og samhandling, og sørge for at disse benyttes etter formålet. Rutiner og prosedyrer som støtter oppunder tverrfaglig samarbeid både på fagetat- og individnivå er særlig viktig.

Handlingsveileder

Mange kommuner som har jobbet med modellutvikling har laget en veileder som illustrerer hvordan en skal gå frem for å identifisere og hjelpe barn i vanskelige livssituasjoner. Felles for disse handlingsveilederne er at de beskriver prosessen fra bekymring til handling. Beskrivelsen bør konkretisere hvilket ansvar den enkelte ansatte og tjeneste har, hvordan en skal handle når en er bekymret, og hvilke instanser en skal involvere til hvilken tid. Når ulike tjenester samarbeider om å utvikle en felles handlingsveileder kan dette styrke forståelsen av hvordan en kan samarbeide til barnets beste.

Tiltaksoversikt

Flere kommuner lager en oversikt over tiltak, programmer og verktøy de ulike tjenestene benytter i møte med barn og familier. Oversikt og beskrivelse av kommunens tilbud er nyttig for ansatte på tvers av tjenester, og for de som skal motta hjelp.

Krav til modellen etter regelverket

Modellen skal utformes slik at kontinuitet, brukermedvirkning, systematisk evaluering og langsiktig og dokumentert oppfølging inngår på alle tre nivåer.

  • Kontinuitet betyr i praksis at strategier og verktøy i modellen skal være langsiktige og forankret i varige strukturer, og ikke kortvarige og personavhengige.
  • Brukermedvirkning på alle nivå forutsetter atbrukere av tilbud og tjenester kan være med å påvirke tilbudet, at både barn og foreldre blir hørt og tatt med på råd.
  • Systematisk evaluering forutsetter at planer, prosedyrer, samhandlingsarenaermodellen inneholder må evalueres jevnlig. Modellen bør beskrive hvordan kommunen evaluerer arbeid på alle tre nivåer, samt hvordan modellen som helhet skal evalueres.
  • Helhetlig, langsiktig og dokumentert oppfølging handler om sømløse tjenester som samhandler til beste for brukerne, og jobber langsiktig med å avdekke og følge opp barn og familier. Tiltak som iverksettes for å identifisere og følge opp barn bør være kunnskapsbaserte, og kommunen må ha gode rutiner for å dokumentere arbeidet.

Husk! Modellen skal visualiseres og gjøres tilgjengelig i elektronisk format på kommunens hjemmeside. Den kan gjerne være interaktiv. Prøv å utforme en modell som er tilgjengelig og brukervennlig for de som skal ha nytte av den!