Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lyser med dette ut deltakelse i forsøksordning for utprøving av grunnmodell for hjelpetiltak i kommunale barnevernstjenester.

Vi søker etter barnevernstjenester som har motivasjon og kapasitet til å videreutvikle sitt hjelpetiltaksarbeid gjennom utprøvingen av en grunnmodell.  

Bufdir skal samarbeide med relevante kunnskaps- og kompetansemiljø, barnevernstjenester, barn, unge og deres foreldre og andre interessenter for å utvikle grunnmodellen.  

Gjennom deltakelse får barnevernstjenestene delta i en viktig nasjonal satsing for å styrke hjelpetiltaksarbeidet i barnevernet. Tjenestene får delta i utviklingen av det faglige innholdet i modellen, og får opplæring, veiledning og tett oppfølging fra utpekte kompetansesentre.

Barnevernstjenesten får drive utvikling i eget pågående arbeid med barn, ungdom og familier med hjelpetiltak og ettervern, og gjennom dette styrke sitt tilbud, kompetanse og grunnlaget for faglig utvikling for hele tjenesten.  

 Bakgrunn 

Utvikling og utprøving av en grunnmodell for hjelpetiltak er gitt som oppdrag til Bufdir fra Barne- og familiedepartementet (BFD). I budsjettproposisjonen for 2020 står det blant annet (s. 80):  

«Over fire av fem barn som får hjelp fra barnevernet får hjelpetiltak, noko som inneber at dei får hjelp medan foreldra har omsorga for dei. Samstundes er det utfordrande for barnevernstenestene å komme tidleg inn med gode, verksame tiltak som hjelper barna og familiene deira. Barnevernsreforma skal medverke til høgare kvalitet i arbeidet til barnevernstenestane og sterkare prioritering av førebyggjande hjelp. Gjennom barnevernsreforma skal kommunane får større ansvar for barnevernet.   

Ein viktig del av førebuingane til ansvarsendringane er å utvikle tiltaka i barnevernet vidare. Bufdir utviklar innhaldet i ein ny grunnmodell for hjelpetiltaksarbeidet i det kommunale barnevernet. Modellen skal gjere det tydelegaere kva slags oppfølging og hjelp barnevernet bør tilby (...) med tilrådingar til arbeidsformer, faglege verktøy og rettleiings- og nettverkstiltak i oppfølginga av barn og familiar i barnevernet.» 

Grunnmodell for hjelpetiltak 

Grunnmodell for hjelpetiltak skal gi faglige anbefalinger for forsvarlig hjelpetiltaksarbeid og bidra til å styrke kvalitet, forutsigbarhet og likeverdighet i hjelpen som gis. Grunnmodellen skal tilpasses barn og familier med minoritetsbakgrunn og ulike kulturelle kontekster, og skal på sikt kunne utformes for alle aldersgrupper og tas i bruk av alle landets barneverntjenester.  

Det er barnevernstjenestene som skal stå for utprøvingen, ved at kontaktpersoner/saksbehandlere og tiltaksarbeidere ansatt i barnevernstjenesten benytter grunnmodellen i møte med barn, ungdom og familier. Utprøvingen innebærer at kontaktpersoner/saksbehandlere tar aktiv del i gjennomføring og oppfølging av tiltakene. 

Aldersgruppene som prioriteres i forsøket er familier med barn mellom 4-12 år med hjelpetiltak hjemme og ungdom 17-23 år med behov for ettervern. I forsøksperioden vil grunnmodellen videre kunne avgrenses til noen faser av hjelpetiltaksforløpet, der oppstartsfasene for hjelpetiltak og ettervern er særlige aktuelle. Inklusjons- og eksklusjonskriterier for bruk av grunnmodellen i enkeltsaker vil defineres mellom deltakende tjenester og kompetansesentrene, og i dialog med Bufdir, før oppstart av utprøvingen. 

Grunnmodellen skal bidra til et helhetlig og samarbeidsorientert hjelpetiltaksarbeid gjennom anbefalt struktur for hjelpetiltaksforløp og faglige anbefalinger for familieveiledning, oppfølging/veiledning av unge med ettervern, støttende tiltak for barn, ungdom og familier, nettverksmobiliserende tiltak og samarbeidstiltak. Veiledningstiltak i grunnmodellen vil forsøksvis erstatte dagens «råd og veiledning», og sikre barnevernstjenesten god kunnskap om familienes og de unges behov gjennom tydelig eierskap til endrings- og oppfølgingsarbeidet.  

Grunnmodellen vil ikke kunne favne hele hjelpetiltaksområdet, og vil heller ikke svare ut alle tiltaksbehov. Ulike typer spesialiserte hjelpetiltak må benyttes og utvikles i tjenestene slik som i dag, for å kunne imøtekomme barn og foreldres behov.  

For å tilpasse grunnmodellen til tjenestene og barn og familiers behov, vil barnevernstjenestene som skal delta i utprøvingen ha innflytelse på hvordan det faglige innholdet i grunnmodellen skal defineres og praktiseres. 

Mål med forsøket 

Grunnmodellen skal prøves ut i utvalgte barnevernstjenester fra høsten 2020 for å innhente erfaringer for å tilpasse grunnmodellen til barn og familiers behov, og behovene i tjenestene. Dette danner videre grunnlaget for vurdering av en mulig nasjonal implementering og videreutvikling for å innlemme flere målgrupper i modellen. Arbeidet ses i sammenheng med utviklingen av et barnevernsfaglig kvalitetssystem og andre parallelle prosesser på området.  

Utprøvingen  

Barnevernstjenestene som velges ut deltar i utviklingsarbeidet fra mai 2020 frem til anslagsvis 2022.  

Utprøvingen vil ha form som et pilotprosjekt i de utvalgte barnevernstjenestene. Det er satt av i underkant av 2 millioner kroner i 2020 som tildeles om lag 10 barnevernstjenester. Disse vil bli organisert i 3-4 klynger. I 2021 utgjør forventet støtte om lag 4,4 millioner til kommunene på helårsbasis. Midlene skal benyttes til å frigjøre kapasitet for utprøvingen i den enkelte barnevernstjeneste. Utgifter som kan dekkes av midlene inkluderer bl.a. lønn, administrative kostnader m.m. 

Kommunene og barnevernstjenestene vil få god støtte til utprøvingsarbeidet gjennom opplæring, veiledning, tilgang til verktøy mv. i implementeringsarbeidet fra kompetansesentrene. Utgifter knyttet til opplæring, veiledning og implementeringsaktiviteter vil bli dekket.  

Barnevernstjenestene vil bli valgt ut i løpet av april. I mai vil dialog med de utvalgte kompetansesentrene starte opp for å forberede utprøvingen. Selve opplæringen og implementeringen vil starte opp fra høsten 2020. 

Utprøvingen krever en betydelig egeninnsats fra tjenestene, og en må regne med å bruke ekstra ressurser på utprøvingen, både for å sikre en god implementeringsorganisering, og for gjennomføring av grunnmodellen i praksis. Plan for implementering og støtte til dette (bl.a. opplæring) avtales mellom tjenestene/klyngene og kompetansesentrene.  

Å delta i utprøvingen er en unik mulighet for tjenestene til å videreutvikle eget arbeid med hjelpetiltak og ettervern,samt å forberede innføringen av barnevernsreformen. Deltakelsen kan påvirke fagutvikling av nasjonal betydning.  

Nedenfor følger mer informasjon om forsøket og kriterier for å søke om å delta.  

Forutsetninger for deltakelse i forsøket 

Vi søker etter om lag 10 barnevernstjenester til å inngå i 3-4 klynger. Bufdir vil velge ut klyngene, fortrinnsvis ut fra geografi. Nedenfor opplyses det om hvilke forutsetninger vi legger til grunn for at barnevernstjenestene skal bli vurdert for deltakelse i forsøket.  

Kvalifiseringskrav 

  • Administrativ ledelse i kommunen(e) må støtte deltakelse (kommunestyrevedtak ikke nødvendig for søknad) 
  • Alle deltakende tjenester/kommuner avgir årlig rapportering til Bufdir om bruk av midler 
  • Alle deltakende tjenester/kommuner inngår intensjonsavtale med utpekt kompetansesenter om deltakelse i forsøket (utløser implementeringsstøtte, bl.a. opplæring) 

Øvrige sentrale forutsetninger for deltakelse 

  • Tjenestene må minimum ha 20 nye hjelpetiltakssaker pr. år med barn i alderen 4-12 år, og minimum 20 ungdommer med barnevernstiltak i 17-18 års alder. Tjenester med lavere antall saker kan søke sammen med andre kommuner/tjenester for å sikre måltallet.  
  • Utprøvingen, og de som gjennomfører utprøvingen skal organisatorisk tilhøre barnevernstjenesten  
  • Opplæringens omfang er ikke endelig avklart, men utvalgte saksbehandlere/kontaktpersoner/tiltakspersoner fra tjenesten må få anledning til å gjennomføre full opplæring i grunnmodellen, og få tilrettelagt sin arbeidssituasjon for å drive utprøving av grunnmodellen i praksis. Nærmere detaljer om dette vil bli gitt ved utvelgelse av tjenestene.  
  • Tjenestene og kommunen må etablere en implementeringsorganisering som tar lokalt ansvar for samarbeid om utprøvingen, samt ansvar for deltakelse fra tjenesten i opplæring, implementering og utvikling av grunnmodellen.  
  • Tjenestene må kunne organisere hjelpetiltaksarbeidet etter struktur og anbefalinger i grunnmodellen og kunne følge opp og registrere erfaringer og aktiviteter i utprøvingen. 
  • Å benytte grunnmodellen sammen med barn, ungdom og familier må være samtykkebasert. Tjenestene må sikre at barn, ungdommer og foreldre fra egen tjeneste involveres systematisk i utprøvingen.  

Kommunen tilbys 

Den enkelte barnevernstjeneste kan søke om mellom kr. 130.000-210.000 i 2020 (5 mnd. virkning) og 300.000-500.000 i 2021 (helårseffekt) for å frigjøre kapasitet til deltakelse i utprøvingen. Størrelse på tildeling avhenger blant annet av størrelse på tjenesten, og sammensetning av klyngene. 

Videre tilbys tjenestene full opplæring, og kontinuerlig implementeringsstøtte og kvalitetssikring av arbeidet med grunnmodell fra kompetansesentrene. Dette er en mulighet til å delta i viktig utviklingsarbeid for det kommunale hjelpetiltaksarbeidet i barnevernet lokalt og nasjonalt, og kan legge grunnlag for strategisk arbeid med tiltaksutvikling i egen kommune. 

Kriterier for utvelgelse 

Kommunene og tjenestene som søker vil bli vurdert ut fra hvordan de samlet sett oppfyller kriteriene. Det vil videre bli gjort en helhetsvurdering av tjenestene som søker knyttet til sammensetning av hensiktsmessige klynger.   

Videre vil direktoratet ta hensyn til følgende:  

  • Utprøvingen krever stor egeninnsats og kapasitet fra tjenestene. Kommuner og tjenester som i 2020 deltar i særlig krevende aktiviteter i den pågående kompetansesatsingen i regi av Bufdir, eksempelvis tjenestestøtteprogrammet og veiledningsteam, vil ikke bli vurdert. 
  • Vi ønsker kommuner både med og uten erfaring fra følgende implementeringer og gjennomgåtte kompetansehevingsprogram 
    • TIBIR og PMTO 
    • BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) 
    • Tjenestestøtteprogrammet (tidligere deltakelse) 
    • Vi ønsker kommuner og tjenester fra ulike deler av landet, tjenester av ulik og størrelse og med ulik organisering, inkludert interkommunale tjenester.  

Bufdirs utvelgelse av tjenester og kommuner er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Reglene om klagebehandling i forvaltningslovens kapittel VI kommer ikke til anvendelse. Kommunen har derfor ikke klageadgang.  

For tildelinger som går over et årsskifte gjøres det forbehold om at planlagte bevilgninger over statsbudsjettet faktisk blir gjort. Faller bevilgningen bort, vil også støtten kunne falle bort. Dersom bevilgning reduseres, vil økonomiske rammer reduseres tilsvarende.   

Vil din barnevernstjeneste delta i forsøksordningen? 

Se nettsiden til forsøksordningen her. Søknadsskjemaet finner du i Bufdirs søknadsportal for tilskudd: https://soknadsportal.bufdir.no/

Søknadsfristen er 30. april 2020. Forventet tilbakemelding er ved utgangen av uke 17.  

Kontaktpersoner i Bufdir 

Ellen Galaasen, tlf. 46616781, epost: ellen.galaasen@bufdir.no 
Elise Skarsaune, tlf. 46615778, epost: elise.skarsaune@bufdir.no