Unges politiske engasjement i form av valgdeltakelse og stemmegivning har endret seg mye de siste årene. Det store gapet i valgdeltakelse mellom førstegangsvelgere og resten av befolkningen er i ferd med å lukkes. I tillegg blir partivalget stadig mer konvensjonelt, og særlig fløypartiene på venstresiden har mistet sin sterke posisjon blant førstegangsvelgerne.

Hovedpunkter

Valgdeltakelsen blant 18–21-åringer har økt med 12 prosentpoeng på 10 år.

Unge kvinner stemmer langt oftere enn unge menn.

Høyre og Arbeiderpartiet var de mest populære partiene blant førstegangsvelgerne i 2013.

Valgdeltakelse blant førstegangsvelgere

Valgdeltakelse blant førstegangsvelgere

Valgdeltakelse blant førstegangsvelgere, og totalt, ved stortingsvalgene 1985–2013.

Kilde: Bergh (2013)

Valgdeltakelse blant førstegangsvelgere, og totalt, ved stortingsvalgene 1985–2013.

Kilde: Bergh (2013)

Lavere valgdeltakelse blant førstegangsvelgerne enn blant resten av befolkningen

Førstegangsvelgere deltar i mindre grad enn befolkningen ellers i stortingsvalg. Dette er også tilfellet ved lokalvalg. Ved stortingsvalgene mellom 1993 og 2009 de siste to tiårene har førstegangsvelgere hatt en valgdeltakelse på rundt 55 %. Dette er omtrent 20 prosentpoeng lavere enn resten av befolkningen.

Senket stemmerett vil få de yngste, og særlig jentene, til stemmeurnene

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder ved kommunevalgene i 2011 og 2015 viste at valgdeltakelsen blant 16 og 17-åringer var like høy som for alle velgere samlet. Jentene hadde nesten 10 % høyere deltakelse enn guttene. (Bergh 2016)

Valgdeltakelsen økte med over 10 prosentpoeng ved siste stortingsvalg

I valget i 2013 økte valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne med over 10 prosentpoeng fra 2009-valget, til 66 % (Bergh 2013). Denne økningen må ses i sammenheng med kommune- og fylkestingsvalget i 2011, hvor valgdeltakelsen blant de yngste velgerne økte med 11 prosentpoeng – fra 35 % til 46 % (Bergh & Ødegård 2013).

Økt deltakelse ses i sammenheng med terrorangrepet 22. juli 2011

I analysene av lokalvalget i 2011 ses den økte deltakelsen som en reaksjon etter terrorangrepene 22. juli samme år. I de foreløpige analysene fra sist stortingsvalg peker forskerne på at denne effekten kan ha vedvart og mobilisert flere førstegangsvelgere til å bruke stemmeretten i 2013. Forskerne viser videre at aldersgruppen 22–25 år også stemte i betydelig større grad enn tilsvarende aldersgruppe ved forrige stortingvalg i 2009 (Bergh 2013). Vi vet imidlertid ikke om førstegangsvelgeres deltakelse vil fortsette å øke, eller om den høye deltakelsen vil kjennetegne de som var ungdommer 22. juli 2011.

Unge menn og ungdommer med innvandrerbakgrunn deltar mindre

Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne varierer med både kjønn og bakgrunn. Ved stortingsvalget i 2013 stemte 64 % av menn og 71 % av kvinner mellom 18 og 21 år. Denne kjønnsforskjellen eksisterer også blant de eldre stemmeberettigede, men er særlig markant for førstegangsvelgerne (Aardal et al. 2014).

Blant unge innvandrere stemte 41 %, mens 44 % av norskfødte med innvandrerbakgrunn stemte. Det er langt lavere enn for førstegangsvelgerne generelt. Den lavere valgdeltakelsen blant innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn er imidlertid også en trend i alle aldersgrupper (Wiggen & Aalandslid 2014).

Forsøket med nedsatt stemmerettsalder i kommunevalgene i 2011 og 2015 viste tilsvarende en lavere deltakelse blant de yngste velgerne  med innvandrerbakgrunn enn andre 16-17-åringer. (Bergh 2016) 

 

Partivalg blant førstegangsvelgere

Partivalg blant førstegangsvelgere

Stemmegivning blant førstegangsvelgere og befolkningen som helhet ved stortingsvalget i 2013.

Kilde: Aardal et al. (2014), SSB Stortingsvalgstatistikk. Tall for førstegangsvelgernes stemmegivning er basert på et begrenset tallgrunnlag.

Stemmegivning blant førstegangsvelgere og befolkningen som helhet ved stortingsvalget i 2013.

Kilde: Aardal et al. (2014), SSB Stortingsvalgstatistikk. Tall for førstegangsvelgernes stemmegivning er basert på et begrenset tallgrunnlag.

Tallene i denne figuren baserer seg på stemmegivningen til 102 førstegangsvelgere. Dette er et begrenset tallgrunnlag, og tallene må derfor tolkes med en viss forsiktighet (Aardal et al. 2014).

Partivalg blant førstegangsvelgere og resten av befolkningen blir stadig likere

Førstegangsvelgernes partivalg skiller seg noe fra resten av befolkningen, men disse forskjellene har blitt mindre ved de senere valgene (Aardal et al. 2014). I 2013 fikk Arbeiderpartiet og Høyre størst oppslutning både hos velgere generelt og hos førstegangsvelgere.

Likevel ser vi at disse partiene er noe mindre populære hos de yngste velgerne. Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fikk flere stemmer fra førstegangsvelgerne enn fra befolkningen som helhet i 2013.

Over tid har det vært en dreining blant unge velgere hvor de i større grad enn tidligere stemmer på de samme partiene som resten av befolkningen. I 2001 stemte 26 % av førstegangsvelgere på Sosialistisk Venstreparti, og 6 % stemte på Rødt (RV) (Aardal et al. 2014).

I 2013 fikk Sosialistisk Venstreparti 8 % og Rødt 1 % av stemmene fra førstegangsvelgerne, noe som viser at venstresiden har mistet sin tidligere sterke posisjon blant førstegangsvelgerne. Den samme utviklingen ser vi i medlemstallene til de politiske ungdomspartiene. Les mer i vår artikkel Medlemskap i politiske ungdomspartier.

Kilder

Bergh, J., & Ødegård, G. (2013). Ungdomsvalget 2011. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 29 (1), 30–50.

Bergh, J. (2013). Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper – Historisk utvikling og oppdaterte tall fra stortingsvalget 2013. (ISF Notat, 2013). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Statistisk sentralbyrå (2013). Stortingsvalg, 9. september 2013. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Wiggen, K. S., & Aalandslid, V. (2014). Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn ved stortingsvalget 2013. (SSB Rapporter nr. 32, 2014). Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Aardal, B., Bergh, J., & Haugsgjerd, A. H. (2014). Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013. (ISF Rapport, 2014). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.