De fleste ungdommer velger – i likhet med befolkningen for øvrig – å stå utenfor etablerte politiske kanaler som partier og interesseorganisasjoner. Det trenger ikke bety at de ikke er engasjert i politikk og samfunnsspørsmål.

Hovedpunkter

26 % av elever i videregående skole har deltatt i underskriftskampanjer.

Sosiale medier bidrar til å demokratisere den politiske debatten ved at flere deltar.

11 % av unge har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak i løpet av det siste året.

Forskjellige politiske påvirkningskanaler

I de senere år har det vært et økende fokus på framveksten av løsere nettverk og deres betydning som politiske kanaler. Oppmerksomheten er særlig knyttet til nettverkenes kollektive meningsytringer i det offentlige rom. Et velkjent eksempel på dette er nettverk som mobiliseres til gatedemonstrasjoner.

Tradisjonelt har slike aktiviteter blitt definert som ukonvensjonelle, men en mer presis betegnelse i dag kan være «enkeltsaksorienterte aktiviteter» (Ødegård 2010), siden aktiviteter gjennom løsere nettverk ofte er knyttet til konkrete og dagsaktuelle saker. I løpet av det siste tiåret har også sosiale medier blitt en viktig arena for enkeltsaksorientert politisk deltagelse.

Mange deltar i lite ressurskrevende politiske aktiviteter

Gjennom det siste tiåret har deltagelsen i opprop og demonstrasjoner blant elever på videregående skole svingt noe. Sammenlignet med andelen som er medlemmer i politiske ungdomspartier eller samfunnspolitiske ungdomsorganisasjoner, er andelen som deltar i opprop og demonstrasjoner høy. Les mer i vår artikkel Medlemskap i politiske ungdomspartier og Organiserte fritidsaktiviteter- arena for medvirkning og demokrati

Politisk deltakelse blant elever i videregående skole

Ulike former for politisk deltakelse blant elever i videregående skole. 2001–2015. Prosent som svarer ja.

Kilde: Skolevalgundersøkelsene 2001–2015

Ulike former for politisk deltakelse blant elever i videregående skole. 2001–2015. Prosent som svarer ja.

Kilde: Skolevalgundersøkelsene 2001–2015

Tallene i denne figuren er hentet fra Skolevalgundersøkelsene fra 2001 til 2015. Spørsmålene i denne undersøkelsen stilles til elever på videregående skole. Det er frivillig å delta i undersøkelsen. I 2015 deltok 30 787 elever fra 139 skoler. Undersøkelsen er finansiert av Utdanningsdirektoratet (tidligere av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) og gjennomført og tilrettelagt for forskningsformål av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Hverken NSD eller Udir er ansvarlig for videre bearbeiding av data eller for hvordan analyseresultater blir tolket.

Andel som i 2013 svarte at de har skrevet under på opprop, aksjonslister, underskriftskampanjer o.l.: gutter 39,2 %, jenter 60,8 %. Andel som i 2013 svarte at de har deltatt i demonstrasjoner, aksjoner o.l.: gutter 43,5 %, jenter 56,5 %.

Å undertegne et opprop eller delta i en underskriftkampanje krever lite ressurser og er også den mest populære politiske aktiviteten elever på videregående skole har gjennomført i 2015. 28 % av elevene sier at de har utført slik aktivitet. Jenter skårer høyere enn gutter på begge variablene i figuren over.

Generasjonsforskjeller i bruk av politiske påvirkningskanaler

SSB samler data om ulike former for politisk deltakelse. Her er også litt eldre ungdommer inkludert, og spørsmålene er litt ulike dem som blir brukt i skolevalgundersøkelsen. Under vises forskjeller i deltagelse i ulike politiske aktiviteter mellom unge (16–24 år) og befolkningen generelt (16 år og eldre).

Politisk deltakelse blant unge og voksne

Politisk deltakelse siste 12 måneder for personer 16–24 år og for befolkningen generelt. 2014. Prosent

Kilde: SSB/Statistikkbanken, tabell 09193

Politisk deltakelse siste 12 måneder for personer 16–24 år og alder i alt. 2014. Prosent

Kilde: SSB/Statistikkbanken, tabell 09193

*Meldinger på sosiale medier (som f.eks. Facebook og Twitter) er ikke inkludert her.

7 % av ungdom i alderen 16–24 år har deltatt i en offentlig demonstrasjon i løpet av det siste året, mens 11 % oppgir å ha skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak. Tallene er høyere enn for voksenbefolkningen, som orienterer seg mer mot de etablerte politiske kanalene. Voksenbefolkningen foretrekker i større grad å kontakte politikere og offentlige tjenestemenn for å påvirke saker, samt å skrive innlegg i aviser og tidsskrifter.

Litt flere unge kvinner (8 %) enn unge menn (6 %) deltar i demonstrasjoner, mens andelen unge menn som skriver innlegg på Internett for å påvirke saker, er høyere (14 %) enn andelen unge kvinner (9 %). 

Internett og sosiale medier

Nettet blir viktigere både som kanal for informasjon og for politisk mobilisering, og som arena for å uttrykke meninger og holdninger.

Sosiale medier – nytt rom for politisk meningsytring

Sosiale medier er blitt en viktig arena for aktiviteter knyttet til politikk og samfunnsliv (Enjolras et al. 2013). Noen studier har vist at det å være politisk aktiv «offline» ofte henger sammen med politisk engasjement «online» (Rye & Rye 2011, Enjolras & Seegard 2011). Likevel kan det se ut for at bruken av nye sosiale medier har bidratt til å utvide rommet for politisk deltagelse og bidratt til demokratisering av den politiske debatten. At sosiale medier gir mulighet for flere til å kunne ytre seg i offentligheten, kan også sees som positivt for ytringsfriheten (Enjolras et al. 2014).

Nye grupper mobiliseres gjennom sosiale medier

Mye tyder på at nye grupper mobiliseres til politisk handling gjennom sosiale medier. Særlig gjelder dette personer med lavere sosioøkonomisk bakgrunn (Enjolras et al. 2013, Sandvik 2014). Flere studier viser at politisk aktivitet generelt øker med utdanningsnivået, men den siste levekårsundersøkelsen tyder på at dette ikke er tilfelle når gjelder å skrive politiske innlegg på Internett.

Gjennom Internett har personer med lav utdanning – som tradisjonelt har hatt lavere politisk deltakelse – fått en ny mulighet til å påvirke samfunnet (Sandvik 2014). Dette funnet gjelder imidlertid for befolkningen generelt, og det er usikkert om dette også gjelder for ungdomsbefolkningen mer spesifikt.

Facebook er det vanligste sosiale mediet for politisk debatt

Så mange som 1 av 3 nordmenn diskuterer ulike politiske temaer på nettet, og ungdom bruker sosiale medier til politisk aktivitet i enda større grad enn voksne. Nettdebatten foregår i mange ulike kanaler, men Facebook er den klart vanligste (Enjolras et al. 2013).

Unge under 26 år er i større grad enn eldre medlemmer av politiske grupper på Facebook, som dermed er viktigere som informasjons- og deltakelseskanal for ungdom enn for eldre.

Medlemskap i politiske Facebook-grupper

Andel av befolkningen mellom 16–25 år og 26 år og eldre, som er medlem av Facebook-grupper med et politisk innhold. Prosent

Kilde: Enjolras et al. (2013)

Andel av befolkningen mellom 16–25 år og 26 år og eldre, som er medlem av Facebook-grupper med et politisk innhold. Prosent

Kilde: Enjolras et al. (2013)

Er politisk aktivitet på sosiale medier like verdifullt som offline-aktivitet?

Det hevdes at for eksempel Facebook-aksjoner ikke er aktivisme, men «slactivisme», uforpliktende aktiviteter som betyr lite både for saken og for den som deltar. I begrepet ligger en antakelse om at å «like» en sak eller delta i en protestgruppe på nettet på en enkel måte kan gi følelsen av å ha gitt et bidrag, slik at man ikke trenger å delta i mer forpliktende deltakelsesformer (Morozov 2009). Denne antakelsen imøtegås av andre forskere (se f.eks. Rye & Rye 2011 og Enjolras et al. 2013), som ikke finner at Internett passiviserer ungdommen politisk.

Sosiale medier kan mobilisere til offline-arrangementer

Det er mange eksempler på at Facebook og Twitter fungerer som effektive verktøy for koordinering og mobilisering til demonstrasjoner og andre politiske markeringer. For eksempel var Facebook viktigere enn ordinære massemedier som informasjons- og mobiliseringskanal til rosemarkeringene etter terroren 22. juli 2011 (Wollebæk et al. 2011).

Samtidig finnes det mange eksempler på at mobiliseringskampanjer på sosiale medier mislykkes når det kommer til «offline» deltakelse. En protestgruppe på Facebook kan for eksempel ha mange medlemmer, men det kan likevel være få som møter opp til annonserte gatemarkeringer (Enjolras et al. 2013).

Kilder

Enjolras, B., & Segaard, B. S. (2011). Ungdommens politiske bruk av sosiale medier. (ISF Rapport nr. 6, 2011). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Enjolras, B., Karlsen, R., Steen-Johnsen, K., & Wollebæk, D. (2013). Liker, liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Enjolras, B., Rasmussen, T., & Steen-Johnsen, K. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. (ISF Hovedrapport fra prosjektet, 2014). Institutt for samfunnsforskning. Oslo.

Morozov, E. (2009). The brave new world of slactivism. Foreign Policy.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (2014). Skolevalgundersøkelsen. Bergen: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Rye, S. A., & Rye, J. F. (2011). Ungdom, Internett og samfunnsengasjement. Tidsskrift for ungdomsforskning, 11(2), 25–47

Sandvik, L. (2014). Sosial og politisk deltakelse. Internett – viktig arena for deltakelse. Samfunnsspeilet, 28(5) 74-79

SSB/ Levekårsundersøkelsen, tabell 09193.

Wollebæk, D., Enjolras, B., Steen-Johnsen, K., & Ødegård, G. (2011). Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? (ISF Notat, 2011). Oslo/ Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 

Ødegård, G. (2010). Motløs ungdom? Nytt engasjement i et gammelt demokrati. Oslo: akademisk publisering