Skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjonene er viktige tilbud for unge med spørsmål om seksualitet, helse og prevensjon. Andelen tenåringer som blir foreldre synker fortsatt, og det har aldri vært så få tenåringsfødsler som i dag.

Hovedpunkter

Få gutter oppsøker helsestasjon for ungdom.

Mer enn 6 av 10 jenter benytter seg av tilbud om prevensjonsveiledning hos skolehelsetjenesten.

Norge har fortsatt en nedgang i fødsler blant tenåringer og unge voksne.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjon

Ungdomshelsestasjon viktig tilbud for spørsmål om seksualitet

I 2011 hadde 72 % av kommunene etablert helsestasjon for ungdom. Ungdomshelsestasjon er et tilbud uten timebestilling hvor ungdom blant annet kan komme med spørsmål knyttet til seksualitet. Aktuelle tema er seksuell helse og prevensjon, seksualitet, seksuell orientering og seksuelle overgrep. Les mer i vår artikkel Vold og seksuelle overgrep.

Gutter benytter tilbudet i langt mindre grad enn jenter. Flere kommuner har opprettet tilbud med egne åpningstider for gutter som tiltak for å øke andelen gutter som bruker ungdomshelsestasjonen (HOD 2013).

Mange jenter benytter skolehelsetjenesten for prevensjonskonsultasjon

Skolehelsetjenesten har tilbud om prevensjonskonsultasjon og resept på prevensjon hos helsesøster eller jordmor. Mer enn 60 % av jenter i alderen 16 til 19 år benytter seg av dette tilbudet. I 92 % av norske kommuner deltar skolehelsetjenesten i prevensjons- og samlivsundervisning på ungdomstrinnet (Folkehelseinstituttet 2014).

Når det gjelder tilbud knyttet til spørsmål om kjønn og seksualitet, eksisterer også spisskompetanse innen særskilte diagnoser eller brukergrupper. Et eksempel er helsetilbud for unge lesbiske, homofile bifile og transpersoner i Oslo kommune. Ulike typer spisskompetanse ser imidlertid ikke ut til å være tilstrekkelig til stede i primær- og spesialisthelsetjenesten. Som eksempel kan nevnes kompetanse om personer med diagnosen transseksualisme og andre med utfordringer knyttet til kjønnsidentitet (Rambøll 2012, van der Ros 2013).

Tilfeller av klamydia stabilisert blant ungdom og unge voksne

Antall tilfeller av klamydia økte i Norge gjennom en 10-årsperiode fram til 2008, og har siden vært stabilt med om lag 22 000 tilfeller årlig (Folkehelseinstituttet 2014). Det er særlig unge i alderen 15–25 år som smittes. Ungdomshelsestasjonene har intensivert arbeidet med å avdekke tilfeller av klamydia, med tilbud om test og behandling til ulike grupper i ungdomsbefolkningen (Folkehelseinstituttet 2014).

Fødsler og aborter blant ungdom og unge voksne

Færre unge voksne blir foreldre

Fra årtusenskiftet har det vært en nedgang i antall unge i alderen 20–24 år som blir foreldre. Andel tenåringer som blir foreldre er også noe synkende, og det har aldri vært så få tenåringer som blir foreldre som i dag (SSB 2015). Om lag dobbelt så mange kvinner får barn i tenårene eller tidlig i tyveårene, sammenlignet med menn i de samme aldersgruppene.

Færre tenåringsaborter

Andelen aborter per 1000 kvinner i alderen 15–19 år har gått markant ned siden årtusenskiftet, særlig fra 2008. I 2008 lå abortraten på 18 per 1000 kvinner for denne aldersgruppen. I 2017 har andelen sunket til 6,3 per 1000 kvinner, som er det laveste tallet siden registreringen startet i 1979 (FHI/Abortregisteret).

For aldersgruppen 20–24 år har det også vært en klar nedgang i andelen aborter de seneste årene. I 2017 lå abortraten på 18 per 1000 kvinner i denne aldersgruppen, mot 31 i 2008.

Sogn og Fjordane hadde lavest antall aborter blant kvinner i alderen 15–19 år, mens andelene var høyest i Finnmark, Troms og Oslo. Andelen aborter blant 20–24-åringene var lavest i Aust-Agder, mens den var høyest i Finnmark (FHI 2018).

Kilder

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD] (2012). Politikk for likestilling. (NOU 2012:15) Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Løkeland M, Heiberg-Andersen R, Akerkar R, Pedersen Y, Bøyum B, Hornæs M, Seliussen I & Ebbing M. (2018). Rapport om svangerskapsavbrot for 2017. (FHI rapport nr. 1, 2018). Bergen: Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet - Abortregisteret.

Helse og omsorgsdepartementet [HOD] (2013) Folkehelsemeldingen – god helse – felles ansvar. Meld. St. 34 (2012 -2013). Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Rambøll (2012). Helsetilbud for ungdom og unge voksne. (Rambøll Rapport, 2012). Oslo: Rambøll: Helsedirektoratet.

Dommermuth, L, Hart, R. K., Lappegård, T., Rønsen M & Wiik K.A. (2015) Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge. (SSB rapport nr. 31, 2015).

SSB/ Helseforhold, levekårsundersøkelsen. Tabell 08555 og 08452. 

Van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret.