Etter en økning i rusmiddelbruk blant unge frem mot årtusenskiftet har bruken gått tydelig ned. Dette gjelder særlig alkoholbruk. Ungdommers bruk av cannabis har også avtatt i samme periode.

Hovedpunkter

24 % av gutter på VG3 har brukt hasj siste år.

Ungdom har byttet ut røyking med snusing.

På slutten av videregående har 80 % vært tydelig beruset i løpet av det siste året.

Alkoholbruk blant unge

De siste 20 årene har alkoholbruken gått tydelig ned blant ungdom, både når det gjelder hvor ofte de drikker, og hvor mye de drikker når det først drikkes. Men fortsatt er det mange ungdommer som drikker alkohol, særlig mot slutten av tenårene.

Færre 15–16-åringer drikker alkohol enn tidligere

Alkoholbruk blant unge

Andel 15-16-åringer som har drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager. 1995-2015.

Kilde: Skretting et al. 2017

Andel 15-16-åringer som har drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager. 1995-2015.

Kilde: Skretting et al. 2017

Datagrunnlaget

Dataene er opprinnelig fra ESPAD-undersøkelsene og er gjengitt i følgende rapport fra Folkehelseinstituttet: "Rusmidler i Norge 2016" (Skretting et al. 2017).

ESPAD – The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs – er en undersøkelse blant skoleelever i Europa om blant annet bruk av alkohol, tobakk og narkotika. Undersøkelsen omfatter mer enn 100 000 elever i samme aldersgruppe (15 – 16 åringer) i omkring 40 land. I Norge trekkes et tilfeldig og representativt utvalg av 260 skoler, hvor én tiende klasse deltar. Omtrent 5000 elever er i bruttoutvalget.

Andelen 15–16-åringer som oppgir at de har drukket alkohol de siste 30 dagene, har sunket med omtrent 30 prosentpoeng fra toppunktet i 1999 til 2015. Det er også færre unge som svarer at de har drukket alkohol noen gang eller siste 12 måneder, enn tidligere. Det er ingen tydelige kjønnsforskjeller når det gjelder alkoholbruk blant 15–16-åringer (Skretting, Vedøy, Lund og Bye 2017).

Andelen som drikker mye når de drikker har sunket

Norsk ungdom drikker sjeldnere enn ungdommer i mange andre land. Drikkemønsteret til norske ungdommer er i større grad preget av høyt konsum når de først drikker (Bye 2012). De siste årene er det imidlertid en tydelig nedgang i hvor mye 15-16-åringer konsumerer i løpet av en kveld/en drikkesituasjon.

Drukket mye

Andel 15-16-åringer som i løpet av siste 30 dager har drukket fem drinker eller mer ved samme drikkesituasjon

Kilde: Skretting et al. 2017

Andel 15-16-åringer som i løpet av siste 30 dager har drukket fem drinker eller mer ved samme drikkesituasjon

Kilde: Skretting et al. 2017

Datagrunnlaget

Dataene er opprinnelig fra ESPAD-undersøkelsene og er gjengitt i følgende rapport fra Folkehelseinstituttet: "Rusmidler i Norge 2016" (Skretting et al. 2017).

ESPAD – The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs – er en undersøkelse blant skoleelever i Europa om blant annet bruk av alkohol, tobakk og narkotika. Undersøkelsen omfatter mer enn 100 000 elever i samme aldersgruppe (15 – 16 åringer) i omkring 40 land. I Norge trekkes et tilfeldig og representativt utvalg av 260 skoler, hvor én tiende klasse deltar. Omtrent 5000 elever er i bruttoutvalget.

I 1999 oppga 50 % av 15-16-åringer at de hadde drukket 5 drinker eller mer på samme kveld i løpet av de siste 30 dagene. I 2015 var denne andelen sunket til ca. 20 %.

I 2015 oppga 8 % at de ved flere enn tre anledninger siste måned hadde drukket så mye. Det er særlig unge menn som drikker mye når de først drikker.

80 % i VG3 har vært beruset siste år

Tydelig beruset

Andel jenter og gutter som har vært tydelig beruset i løpet av det siste året, etter klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel jenter og gutter som har vært tydelig beruset i løpet av det siste året, etter skoletype. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Andel jenter og gutter som har vært tydelig beruset i løpet av det siste året, etter klassetrinn. 2017

Andel jenter og gutter som har vært tydelig beruset i løpet av det siste året, etter skoletype. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Tallene i figuren er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

På spørsmålet om hvorvidt ungdom har vært tydelig beruset siste år, er det små kjønnsforskjeller. Andelen som har vært tydelig beruset øker gradvis gjennom ungdomstrinnet og videregående, og i VG3 har nesten 80 % vært tydelig beruset.

Siden 2011 har det vært en nedgang i andelen ungdomsskoleelever som svarer at de har vært beruset siste år. Det kan imidlertid se ut til at den nedadgående trenden har flatet ut de siste to årene. På videregående har det vært en økning i andelen som har vært tydelig beruset, særlig blant gutter (Bakken 2018).

Risiko ved høyt alkoholforbruk

Svak sammenheng mellom høyt alkoholforbruk i ungdomstiden og voksenliv

Voksne med alkoholproblemer har ikke nødvendigvis hatt et høyt alkoholkonsum i ungdomstiden. Forskning har vist at det kun er en svak sammenheng mellom problematisk drikking i voksen alder og høyt alkoholforbruk i ungdomstiden (Norström og Pape 2012). Det betyr imidlertid ikke at høyt konsum i ungdommen er uten risiko for å få alkoholproblemer senere i livet.

Høyt alkoholforbruk blant jenter gir større risiko for å bli seksuelt utnyttet

Unge jenter med et høyt alkoholforbruk har større risiko for å bli utnyttet seksuelt mens de er overstadig beruset enn andre (Pape 2014). Av de 71 % av jenter som hadde vært overstadig beruset siste år, hadde 7 % opplevd seksuell utnyttelse mens de var fulle. Andelen blant de yngste i undersøkelsen (15 år), var høyere enn for de eldste.

Forgiftninger knyttet til rusmiddelbruk nest hyppigste dødsårsak for unge

Blant ungdom fra 14 år og oppover er forgiftning den nest vanligste dødsårsaken. Forgiftningsulykker er spesielt høy for 18–24-åringer. Rusmiddelrelaterte dødsfall inngår som en del av forgiftningsulykkene og er sannsynligvis årsak til en stor andel av disse dødsfallene.

Tobakksbruk og snusbruk

Mange ungdommer bruker tobakk i en eller annen form i Norge i dag. Den store endringen fra tidligere er imidlertid hva slags type tobakk som brukes.

Unge røyker stadig mindre

Norske ungdommer røyker betraktelig mindre enn tidligere. I 1995 oppa 18 % av unge mellom 15 og 16 år at de røyket daglig. I 2015 var denne andelen sunket til 3 %. Denne utviklingen gjelder også for de eldre ungdommene, og uavhengig av kjønn (Bye og Skretting 2017).

Røyking blant unge

Andel som røyker daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som røyker daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som røyker daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Andel som røyker daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen.

Tall fra Ungdata viser at det er få unge som røyker daglig eller ukentlig. Andelen øker imidlertid i løpet av ungdomstiden. På videregående oppgir 8 % av guttene og 4 % av jentene at de røyker daglig eller ukentlig.

På ungdomstrinnet har det de siste årene vært relativt få endringer i andelen som røyker, både blant jentene og guttene. På videregående har det vært en klar nedgang blant jentene, mens det har vært en liten økning blant guttene. De siste tallene fra Ungdata tyder imidlertid på at nedgangen i røyking samlet sett er i ferd med å flate ut (Bakken 2018).

Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at det er en tydelig sammenheng mellom røyking og bruk av cannabis. Om lag 6 av 10 på ungdomstrinnet røyker sigaretter fast blant de som har brukt cannabis mer enn 10 ganger siste år. På videregående gjelder dette 4 av 10. Det er nesten ingen som røyker sigaretter blant de som ikke har brukt cannabis.

Flere unge bruker snus

Samtidig som at antall dagligrøykere har gått ned, har det vært en økning i bruken av snus, særlig blant unge. Mange har byttet ut røyk med snus, men det er også slik at unge som ellers ikke ville ha begynt å røyke begynner å bruke snus (Skretting et al. 2017).

Snusing blant unge

Andel som snuser daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som snuser daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som snuser daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Andel som snuser daglig eller ukentlig fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Andelen som snuser fast øker gjennom ungdomsårene. Mens det er relativt få på ungdomstrinnet som bruker snus daglig eller ukentlig, gjelder dette 22 % av guttene og 17 % av jentene på VG3.

Som det framkommer i tabellen overfor har det vært en nedgang i andelen som bruker snus på videregående. Dette gjelder både for guttene og jentene. Den samlede nedgangen i snusing har imidlertid vært størst blant guttene (Bakken 2018).

Narkotikabruk blant unge

Det er ikke slik at ungdom har et enten/eller-forhold til å bruke alkohol eller narkotika. Ungdommene som drikker mest alkohol, er i snitt også de som bruker mest cannabis. Mange unge prøver ulike typer narkotika i løpet av ungdomstiden, men de færreste bruker stoffene hyppig og jevnlig over tid (Bye 2012).

Mindre cannabisbruk blant ungdom de siste 15 årene

Cannabis er det klart mest brukte narkotiske stoffet blant norsk ungdom. Etter en topp rundt årtusenskiftet viser flere undersøkelser at det har vært en jevn nedgang i bruk av cannabis de senere årene.

Bruk av cannabis

Andel 15-16-åringer som har brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 måneder og i løpet av siste 30 dager. 1995-2015

Kilde: Bye og Skretting 2017

Andel 15-16-åringer som har brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 måneder og i løpet av siste 30 dager. 1995-2015

Kilde: Bye og Skretting 2017

Datagrunnlaget

Dataene er opprinnelig fra ESPAD-undersøkelsene og er gjengitt i følgende rapport fra Folkehelseinstituttet: "Bruk av rusmidler og tobakk blant 15-16-åringer: Resultater fra ESPAD 1995-2015" (Bye og Skretting 2017).

ESPAD – The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs – er en undersøkelse blant skoleelever i Europa om blant annet bruk av alkohol, tobakk og narkotika. Undersøkelsen omfatter mer enn 100 000 elever i samme aldersgruppe (15 – 16 åringer) i omkring 40 land. I Norge trekkes et tilfeldig og representativt utvalg av 260 skoler, hvor én tiende klasse deltar. Omtrent 5000 elever er i bruttoutvalget.

Tall fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen (ESPAD), viser at det de siste 15 årene har vært en jevn nedgang i andelen 15–16-åringer som har brukt cannabis. Dette gjelder både de som oppgir å ha brukt cannabis noen gang, siste 12 måneder eller siste 30 dager (Bye og Skretting 2017, Skretting et al. 2017). I 1999 var det om lag 12 % som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, mot 6,5 % i 2015. Norsk ungdom bruker cannabis i langt mindre grad enn europeisk ungdom.

Det er færre som oppgir å ha brukt cannabis siste måned enn som har brukt det noen gang eller siste 12 måneder. Dette indikerer at mange av dem som prøver hasj eller marihuana ikke går over til å bruke rusmidlet regelmessig, men bare bruker det én eller flere ganger. Av dem som i 2015 oppga å ha brukt cannabis noen gang, svarte litt over halvparten at de kun hadde gjort dette én eller to ganger.

Flere gutter enn jenter på videregående skole har brukt hasj

Hasj/marihuana

Andel som har brukt hasj eller marihuana siste år fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som har brukt hasj eller marihuana siste år fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som har brukt hasj eller marihuana siste år fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Andel som har brukt hasj eller marihuana siste år fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Tallene i figuren er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Tall fra Ungdata viser at andelen som har brukt cannabis øker i tenårene. På ungdomstrinnet oppgir mindre enn 2 % at de har brukt hasj eller marihuana to eller flere ganger i løpet av det siste året. Til sammenlikning er andelen 8 % på videregående.

Det er flere gutter enn jenter som oppgir å ha brukt cannabis, og kjønnsforskjellene øker med alderen. På VG3 oppgir 24 % av guttene og 13 % av jentene at de har brukt hasj eller marihuana det siste året. Kjønnsforskjeller fremkommer også blant 15-16-åringene i ESPAD-undersøkelsen (Bye og Skretting 2017).

Mens det har vært få endringer i bruken av hasj eller marihuana blant elever på ungdomstrinnet, har det vært en klar økning blant gutter på videregående (Bakken 2018). I 2015 oppga 13 % av guttene på videregående at de hadde brukt hasj eller marihuana, mot 16 % i 2017.

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport 8/18). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bye, E. K., & Skretting, A. (2017). Bruk av rusmidler og tobakk blant 15-16-åringer: Resultater fra ESPAD 1995-2015. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Bye, E. (2012). Nye tall om ungdom: Bruk av alkohol og cannabis blant ungdom, 1995–2011. Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2),89–101

Norström, T., & Pape, H. (2012). Associations Between Adolescent Heavy Drinking and Problem Drinking in Early Adulthood: Implications for Prevention. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 73(4), 542–548.

NOVA (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

NOVA (2016). Ungdata 2016. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 8, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Pape, Hilde (2014): Sexual assault while too intoxicated to resist: A general population study of Norwegian teenage girls, BMC Public Health, Doi: 10.1186/1471-2458-14-406

Skretting, A., Vedøy T. F., Lund, K.E., & Bye, E. K. (red.) (2017). Rusmidler i Norge 2016. Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Øia, T. (2012). Ung i Oslo 2012: nøkkeltall. (NOVA Notat nr. 7, 2012). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.