De fleste barn og unge har god psykisk helse. Imidlertid er det en betydelig andel barn og unge som sliter med angst, depresjon og andre psykiske vansker. Blant ungdom har langt flere jenter enn gutter psykiske vansker.

Hovedpunkter

I 2020 fikk 5 % av barn og unge under 18 år behandling i psykisk helsevern.

32 % av elever på ungdomsskolen har vært plaget med søvnproblemer i løpet av siste uke

Nesten 3 av 10 jenter i videregående opplæring har et høyt nivå av depressive symptomer.

Psykiske lidelser blant barn og unge

Det er større bevissthet og oppmerksomhet om psykisk helse blant barn og unge nå enn tidligere. Større åpenhet kan føre til at flere forteller om psykiske plager og oppsøker hjelp. Samtidig har mange barn og unge psykiske lidelser som krever behandling

Forekomst av psykiske plager og lidelser i ulike aldre

Når vi omtaler psykiske vansker skiller vi mellom psykiske plager  og psykiske lidelser.

Psykiske lidelser er omtrent like vanlig hos jenter og gutter frem til femårsalderen. I aldersgruppen 5-14 får flere gutter enn jenter en diagnose. Dette skyldes at gutter har høyere risiko for utviklingsforstyrrelser som viser seg tidlig i livet, som ADHD, autismespekterforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og Tourettes syndrom 

Fra 15 år endrer situasjonen seg, og flere jenter enn gutter i alderen 15-17 år får diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge. De hyppigst forekommende diagnosene er depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Andelen jenter i denne alderen som fikk en diagnose steg fra 5 % i 2011 til 7 % i 2016 

Psykiske plager er vanligere enn psykiske lidelser. I følge Ungdata-undersøkelsen har omtrent 25 % av jenter og 9 % av gutter på ungdomsskolen høyt nivå av psykiske plager. For videregåendeelever er andelen steget til 29 % for jenter og 12 % for gutter 

Atferdsforstyrrelser er vanlig i kombinasjon med andre lidelser

Prevalensen av atferdsforstyrrelser  blant barn og unge under 18 år er beregnet til å være på 3,5 %. For opposisjonell atferdsforstyrrelse er det 1,8 %, og for alvorlig atferdsforstyrrelse er det 1,7 % Det er en relativt stor kjønnsforskjell med overvekt av gutter for begge lidelsene. Atferdsforstyrrelser opptrer ofte sammen med ADHD eller angst- og depresjonslidelser hos barn og unge

Psykisk helse hos barnehagebarn

I studien «Tidlig Trygg i Trondheim» ble forekomsten av psykiske lidelser hos barnehagebarn undersøkt gjennom intervjuer med 1000 barn 7,1 % av barna i fireårsalderen ble klassifisert med psykisk lidelse. 1,5 % av barna ble diagnostisert med en angstlidelse, og 2 % med en depresjonslidelse. Studien er fra 2012 så forekomsten kan ha endret seg siden den gang.

2,6 % av guttene hadde depresjonslidelser mens det samme gjaldt for 1,5 % av jentene. Det var ingen betydelige kjønnsforskjeller for angstlidelser. Det var relativt vanlig at barn med en psykisk lidelse samtidig hadde andre psykiske lidelser i tillegg.

Studien fant at flere av de barna som bodde i familier hvor foreldrene ikke bodde sammen, eller i familier med lav sosioøkonomisk status, hadde depresjons- og angstlidelser.

Psykisk lidelse blant ungdom

Stress og bekymringer oppgis som de vanligste plagene hos ungdommer. I overkant av 39 % av ungdomsskole og videregåendeelevene føler at alt er et slit. 48 % sier at de har bekymret seg mye om ting den siste uken

Flere unge rapporterer om psykiske plager

Jenter rapporterer oftere om depressive symptomer enn gutter, og andelen som er mye plaget øker for begge kjønn gjennom ungdomsårene. Mest utbredt er typiske stressymptomer, som bekymringer eller følelsen av at alt er slit. En del sliter også med søvnproblemer eller at de er triste og nedstemte

På hvert ungdomsskoletrinn er det om lag tre ganger så mange jenter som har hatt mange psykiske plager den siste uken, sammenlignet med gutter. Siden 2011 har det vært en tydelig økning i andelen jenter med psykiske plager, men det har også vært en økning blant gutter Andelen som svarer at de har vært ganske mye eller veldig mye plaget av ulike psykiske plager i løpet av siste uke, øker fra ungdomstrinnet til videregående. Dette gir et bilde av hvor mange som for tiden har en del psykiske utfordringer, uten at det nødvendigvis betyr at de ut fra kliniske kriterier har en psykisk lidelse

De selvrapporterte tallene på angst og depresjon i Ungdata-undersøkelsene stemmer godt overens med statistikk om psykiatriske diagnoser. Etter fylte 12 år er det en stor overvekt av jenter og unge kvinner som har en angst- eller depresjonslidelse. Nesten 3 av 10 jenter i VG1 har depressive symptomer, mot ca. 1 av 10 gutter

Flere jenter opplever stor grad av press

På alle skoletrinn fra ungdomsskolen til videregående rapporterer om lag tre ganger så mange jenter at de opplever stor eller svært stor grad av press, slik at de har hatt problemer med å takle det.

 

Selv om de aller fleste ungdommer ikke opplever store problemer med å takle presset, mener 17 % at de har opplevd så mye press at de i stor grad har hatt problemer med å takle det. Skolen er det området desidert flest unge opplever press på.  

Ensomhet er mest utbredt blant jenter

En av ti barn og unge er veldig mye plaget av ensomhet, og 15 % er ganske mye plaget. Det er også mer utbredt blant jenter enn gutter, om lag dobbelt så stor andel jenter på hvert trinn på ungdomsskolen og videregående.

Andelen barn og unge som opplever ensomhet har økt siden 2010. For begge kjønn øker omfanget noe fra starten av ungdomstrinnet til de begynner på videregående skole, fra 13 til 14 % for jentene og 5 til 8 % for guttene.

Flest jenter med lav sosioøkonomisk status har dårlig psykisk helse

En større andel ungdommer med lav sosioøkonomisk status, og særlig jenter, føler seg ulykkelige, triste og deprimerte, og føler håpløshet med tanke på fremtiden. På spørsmål om alt føles som et slit, og om ungdommene bekymrer seg mye, er det små eller ingen sosioøkonomiske forskjeller

Vi vet ikke hvor lenge plagene varer, men for mange ungdommer vil dårlig psykisk helse være en forbigående erfaring. Jo mer omfattende plagene er, jo større sjanse er det for at de blir kroniske

Flere lesbiske, homofile og bifile rapporterer om dårlig psykisk helse

En utvalgsundersøkelse fra 2013 viste at lesbisk, homofil og bifil (lhb) ungdom i alderen 16-19 år oppgir en større grad av psykiske helseutfordringer enn heterofil ungdom Undersøkelsen viste også at blant lhb-personer rapporterte de yngste informantene om klart dårligere psykisk helse enn de eldre informantene.

Gruppen bifile kvinner i alderen 16 til 19 år kom aller dårligst ut. Til tross for at flere lhb-ungdom forteller om psykiske helseutfordringer sammenlignet med heterofil ungdom, har de fleste i disse gruppene god psykisk helse. Les mer om psykisk helse blant lhb-personer.

Psykologkonsultasjoner

Ungdata-undersøkelsen viser at en dobbelt så stor andel av jentene enn guttene oppsøkte psykolog i løpet av det siste året. Andelen for kjønnene har ligget stabil siden 2015.

Unge fra lav sosioøkonomisk status bruker oftere psykolog

Andelen unge som har brukt psykolog/psykiater er størst blant ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status. Blant jenter med lavest sosioøkonomisk status har 15 % oppsøkt psykolog eller psykiater det siste året, sammenlignet med 11 % blant de med høyest sosioøkonomisk status. For gutter er andelene henholdsvis 8 % og 6 %.  

Økning blant unge mellom 16 og 24 hos psykolog

Det har vært en tydelig økning i andelen kvinner mellom 16 og 24 år som oppgir å ha konsultert psykolog siste 12 måneder. Fra 1998 til 2019 har andelen jenter økt fra 4 % til 20 %. Vi vet ikke i hvilken grad økningen henger sammen med økt tilgjengelighet til tjenestene, økt bevissthet om psykisk helse for unge eller reell økning i psykiske vansker.

Psykisk helsevern for barn og unge

I 2020 fikk omtrent 57 000 barn og unge behandling i psykisk helsevern i Norge, noe som tilsvarer omtrent 5,1 % av alle barn og unge under 18 år Dette er en tilsvarende andel av barnebefolkningen som tidligere år.

Gutter henvises på grunn av mistanke om atferdsforstyrrelse

Flere gutter behandles i psykisk helsevern for barn og unge, nesten 52 % av pasientene var gutter.

Atferdsforstyrrelser utgjør sammen med ADHD den største gruppen av henvendelser til psykisk helsevern for barn under 13 år. Blant barn og unge over 13 år er mistanke om depresjon den vanligste henvisningsgrunnen

De største pasientgruppene er gutter i aldersgruppen 7-12 år (24 %) og jenter over 16 år (19 %). Det er altså flest gutter i psykisk helsevern i de yngste aldersgruppene, mens blant ungdommer over 16 år er det flest jenter.  

Spiseforstyrrelser blant barn og unge

Spiseforstyrrelser mest vanlig blant unge kvinner

Spiseforstyrrelser er mye vanligere blant kvinner enn blant menn. Om lag 9 av 10 som får diagnose og behandling for anoreksi eller bulimi, er kvinner. Når det gjelder forekomst av overspisningslidelser er det langt mindre kjønnsforskjeller

Usikre tall på forekomst

Det finnes ikke sikre tall som viser forekomst av spiseforstyrrelser blant barn og unge i Norge. Totalt i befolkningen anslås det at 0,3 % har anoreksi og 2 % bulimi

Søvnproblemer

Søvnproblemer er utbredt i alle aldersgrupper i barne- og ungdomsbefolkningen.

Søvnproblemer utbredt i alle aldersgrupper

Hyppige oppvåkninger om natten er svært vanlig blant småbarn og 1 av 5 førskolebarn har en diagnostiserbar søvnvanske Insomni er også utbredt hos ungdom. Hver fjerde ungdom tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for insomni At søvnproblemer blant ungdom er utbredt bekreftes i Ungdata-undersøkelsen der 1 av 3 elever på ungdoms- og videregående skole, oppgir at de har hatt søvnproblemer i løpet av siste uke

Unge i alderen 16-19 år sover i snitt 2 timer mindre (6,25 timer) enn det de selv mener at de trenger (8,35 timer) Søvnvansker øker risikoen for utvikling av helseplager og senere frafall i arbeidslivet.

Bruk av elektroniske medier påvirker søvnen negativt

Nyere forskning viser at ungdommers gjennomsnittlige tid til søvn forkortes i takt med at de bruker mer tid på mobiltelefon og PC før leggetid Tenåringer som bruker mer enn 4 timer foran skjermer etter skoletid, har mer enn 3,5 ganger forhøyet risiko for å sove mindre enn 5 timer om natten.

Kilder

Andersen N. & Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. (Uni Helse Allmennmedisinsk forskningsenhet, Rapport, 2013) Bergen: Uni Helse.

Bakken, A. (2020). Ungdata 2020: Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 16, 2020). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2021). Ungdata 2021: Nasjonale resulater. (NOVA Rapport nr. 8, 2021). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Folkehelseinstituttet (2016). Faktaark: Spiseforstyrrelser

Folkehelseinstituttet (2015). Faktaark: ADHD.

Folkehelseinstituttet (2018). Livskvalitet og psykiske lidelser hos barn og unge.

Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M. B., ... & Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8-to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46(4), 438-447.

Helsedirektoratet (2021). Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2020. Norsk pasientregister. Oslo: Helsedirektoratet

Holsen (2009) Depressive symptomer i ungdomstida. Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk

Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2015). Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. BMJ open, 5(1), e006748.

Hysing, M., Harvey, A. G., Torgersen, L., Ystrom, E., Reichborn-Kjennerud, T., & Sivertsen, B. (2014). Trajectories and predictors of nocturnal awakenings and sleep duration in infants. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 35(5), 309-316.

Hysing M., Pallesen S., Stomark K.M., Lundervold A.J., & Sivertsen B. (2013). Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of sleep research, 22(5), 549-556

Kvalem I.L. & Wichstrøm L. (2007) Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Nøkleby H, Johansen TB, Jardim PSJ, Muller AE. (2020). Forekomst og behandling av atferdsforstyrrelser: en hurtigoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet

Skogen JC og Torvik FA. (2013). Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge:
Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak. (FHI Rapport nr. 4, 2013). Oslo: Folkehelseinstituttet.

SSB (2020). Helseforhold, levekårsundersøkelsen. Tabell 11201. 

Steinsbekk, S., Berg-Nielsen, T. S., & Wichstrøm, L. (2013). Sleep disorders in preschoolers: prevalence and comorbidity with psychiatric symptoms. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 34(9), 633-641.

Wichstrøm, L., Berg-Nielsen, T. S., Angold, A., Egger, H. L., Solheim, E., & Sveen, T. H. (2012). Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of Child Psychology and Psychiatry and allied disciplines, 53(6), 695-705.