Barn og unges bruk av helsetjenester er økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og psykolog enn tidligere. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et viktig lavterskeltilbud som i stor grad benyttes av barn og unge.

Hovedpunkter

Omlag 1 av 10 elever i ungdomsskolen og vgs har oppsøkt psykolog siste året.

Andelen barn og unge som oppsøker allmennlege, øker.

Langt flere jenter enn gutter i vgs oppsøker skolehelsetjenesten.

Helsetjenester for små barn

Dekningsgraden er høy for de ulike helsetjenestene som tilbys små barn. I 2017 hadde 99 % av spedbarn fått gjennomført kontroll innen 8. leveuke. 97 % fullførte helseundersøkelse ved 2-3-årsalderen, mens 98 % fikk undersøkelse ved 4-års alder. 

Det har vært en økning i andelen som får hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter fødsel, fra 83 % i 2015 til 89 % i 2017. Tilbudet er likevel redusert i noen kommuner fordi noen bare tilbyr hjemmebesøk til førstegangsfødende eller antatte risikofamilier, mens andre gjennomfører oppfølgingen på helsestasjonen og registrerer ikke dette som hjemmebesøk (Helsetilsynet 2014).

Andelen helseundersøkelser som blir utført i 1. skoletrinn har gått ned, fra 95 % i 2016 til 90 % i 2017. Det er usikkert i hvor stor grad nedgangen skyldes nye retningslinjer som kan påvirke når undersøkelsen gjøres, og i hvor stor grad det skyldes en reell nedgang i andel barn som får gjennomført denne undersøkelsen.

Helsetjenester for små barn

Andel barn som har mottatt ulike typer helsetjenester. 2017

Kilde: SSB/Kommunehelsetenesta. Tabell 11993/12191
Det har vært en nedgang i andelen barn som har fullført helseundersøkelse i 1. trinn i grunnskolen. Det er usikkert i hvor stor grad nedgangen skyldes nye retningslinjer som kan påvirke når undersøkelsen gjøres, og i hvor stor grad det skyldes en reell nedgang i andel barn som får gjennomført denne undersøkelsen.
Kilde: SSB/Kommunehelsetenesta. Tabell 11993/12191

Statistikken er basert på registrering av de kommunale og private helse- og omsorgstjenestene i alle kommuner. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Lavest dekningsgrad på hjemmebesøk for nyfødte ett til to døgn etter hjemkomst

Liggetiden på sykehus etter fødsel er blitt kortere i løpet av de siste 20 årene (Folkehelseinstituttet 2018). Dette er bakgrunnen for at Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorg (2014) anbefaler hjemmebesøk av jordmor kort tid etter hjemkomst. Kommunene har foreløpig i varierende grad fulgt opp anbefalingen. I 2017 var det 21 % som hadde hatt hjemmebesøk av jordmor ett til to døgn etter hjemkomst, og andelen varierer mellom kommunene fra nesten null til 100 %.

De minste barna er oftest hos legevakten

De minste barna, i alderen 0–5 år, har flest legevaktbesøk. Ett av tre barn i denne aldersgruppen er hos legevakten i løpet av et år. Dette skyldes blant annet at akutt sykdom, for eksempel luftveisinfeksjoner som utvikler seg raskt, forekommer ganske ofte blant småbarn (SSB 2018).

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige lavterskeltilbud fordi en del unge opplever barrierer som kan hindre dem i å oppsøke fastlegen. Det kan for eksempel være egenandel, bestilling av time, ventetid eller lite kjennskap til rettigheter (Rambøll 2012). 

Grafene under viser at bruken av skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom varierer etter kjønn og klassetrinn. Tjenestene er mest brukt av jenter, og kjønnsforskjellene er størst i videregående skole.

Flere oppsøker helsesøster på ungdomsskolen, sammenlignet med videregående skole. Helsestasjon for ungdom derimot, er mest brukt av elever i videregående skole, og særlig av jentene. Andelen gutter som bruker helsestasjon øker i VG3.

Bruk av helsestasjon og skolehelsetjenesten blant ungdom

Andel ungdom som har oppsøkt helsesøster eller helsestasjon fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel ungdom som har brukt helsesøster/skolelege og helsestasjon for ungdom i løpet av det siste året, fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom som har oppsøkt helsesøster eller helsestasjon fordelt etter skolenivå. 2017

Andel ungdom som har brukt helsesøster/skolelege og helsestasjon for ungdom i løpet av det siste året, fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2014-2015

Kilde: Bakken 2018, Bakken, Frøyland og Sletten 2016

Datagrunnlag

Statistikken i fane 1 er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Statistikken i fane 2 er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående. Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

Barn og unges bruk av allmennlege

Nesten 6 av 10 barn i alderen 6–15 år går til allmennlegen i løpet av et år. Andelen har økt med ca. 10 prosentpoeng fra 2005 til 2012. Andelen 6–15-åringer som oppsøker allmennlege mer enn 5 ganger per år, har holdt seg stabilt på 3 % i samme periode (Bakken, 2018).

Unge kvinner i alderen 16–24 år går oftere til allmennlege enn unge menn. I 2015 var andelen som oppsøkte allmennlege i løpet av året, 57 % for menn og 75 % for kvinner. Dobbelt så mange kvinner som menn hadde mer enn 5 konsultasjoner hos fastlegen i løpet av året. Totalt oppsøkte nesten 2 av 3 unge fastlegen i løpet av 2015, hvilket er en klar nedgang fra 3 av 4 i 2012.

Ungdataundersøkelsen viser at andelen ungdom som oppsøker fastlege øker etter som ungdommene blir eldre. I 2017 var det 55 % på ungdomstrinnet som hadde oppsøkt fastlegen siste år, mens andelen på videregående skole var 68 %.

Bruk av lege

Andel ungdom som har brukt fastlege siste år fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel barn og unge som har hatt kontakt med allmennlege siste året, fordelt etter kjønn og aldersgruppe. 2005 og 2012

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 08626

Andel 16-24-åringer som har vært hos allmennlegen siste året og som har hatt mer enn 5 konsultasjoner siste året. Fordelt etter kjønn. 2002-2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 11201

Andel ungdom som har brukt fastlege siste år fordelt etter skolenivå. 2017

Andel barn og unge som har hatt kontakt med allmennlege siste året, fordelt etter kjønn og aldersgruppe. 2005 og 2012

Andel 16-24-åringer som har vært hos allmennlegen siste året og som har hatt mer enn 5 konsultasjoner siste året. Fordelt etter kjønn. 2002-2015

Kilde: Bakken 2018 og SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 08626 og 11201.

Datagrunnlaget

Statistikken i fane 1 er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Statistikken i fane 2 og 3 er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og blir med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.  

Bruk av psykolog, BUP og PPT

 Markant økning i unge kvinner som oppsøker psykolog

I senere tid har det vært en markant økning i andelen unge kvinner som konsulterer psykolog. Andelen kvinner i aldersgruppen 16-24 år som konsulterte psykolog i 2015, er mer enn tredoblet siden 1998 og fordoblet siden 2008 (SSB, tabell 11201).

Kjønnsforskjellene har også økt betraktelig da andelen unge menn som oppsøker psykolog, har vært relativt stabil. Mens 4 av 100 unge menn oppsøkte psykolog i 2015, er tilsvarende tall for kvinner 14 av 100.

Les mer om forekomst av psykiske lidelser i vår artikkel Psykisk helse.

Økning i gutter som oppsøker hjelp for atferds- og trivselsproblemer

Over dobbelt så mange gutter som jenter i alderen 6–15 år er i kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)  , barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller psykolog som følge av atferds- eller trivselsproblemer. Mens andelen gutter gikk opp mellom 2005 og 2012, gikk andelen jenter ned.

PP-tjeneste, BUP, m.m.

Andel barn og unge 6-15 år som siste 12 mnd har vært i kontakt med PP-tjeneste, BUP, psykolog ang. atferds/trivselsproblemer

Kilde: SSB/Helseforhold, tabell 08626

Andel barn og unge 6-15 år som siste 12 mnd har vært i kontakt med PP-tjeneste, BUP, psykolog ang. atferds/trivselsproblemer

Kilde: SSB/Helseforhold, tabell 08626

Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og blir med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene?Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Folkehelseinstituttet (2018). Tid fra fødsel til hjemreise redusert med et halvt døgn på ti år.

Folkehelseinstituttet (2015). Psykiske lidelser hos barn og unge.

Helsetilsynet (2014). Helsestasjonen – hjelp i rett tid? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med helsestasjoner 2013. (Helsetilsynet Rapport nr. 4, 2014). Oslo: Helsetilsynet.

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien. Oslo: Helsedirektoratet.

Rambøll (2012). Helsetilbud for ungdom og unge voksne. (Rambøll Rapport, 2012). Oslo: Rambøll: Helsedirektoratet.

Statistisk sentralbyrå (2018) Allmennlegetjenesten

Statistisk sentralbyrå/Kommunehelsetenesta, tabell 11993 og 12191

Statistisk Sentralbyrå/Helseforhold, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 11201, 08626 og 04217