De fleste deltar i én eller flere organiserte fritidsaktiviteter i oppveksten. Deltakelsen er noe lavere blant ungdom enn blant barn. Idrett er den klart vanligste organiserte fritidsaktiviteten både for barn og ungdom.

Hovedpunkter

I 2 av 10 barnefamilier deltar ikke barna i organiserte fritidsaktiviteter.

Idrett er den mest populære organiserte fritidsaktiviteten blant barn og unge.

30 % av ungdommer i alderen 13–16 år bruker kommunale fritidsklubber.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Hvor mange deltar i organiserte fritidsaktiviteter?

Organiserte fritidsaktiviteter som for eksempel fotballag, musikkorps og fritidsklubb fyller flere viktige funksjoner i barn og unges liv. De er sosiale møteplasser der vennskap knyttes, nettverk bygges og sosiale ferdigheter utvikles. Les mer i vår artikkel Relasjoner og nettverk.

Deltakerne får drive med aktiviteter de liker, og de utvikler ferdigheter som gir mestring og glede. Noen organiserte fritidsaktiviteter er dessuten viktige demokratiskolerende arenaer. Les mer i vår artikkel Organiserte fritidsaktiviteter- arena for medvirkning og demokrati

De fleste barn under 16 år deltar i organiserte fritidsaktiviteter

I om lag 1 av 5 barnefamilier deltar ikke barnet/barna i organiserte fritidsaktiviteter  . Andelen er redusert med 2 prosentpoeng mellom 2009 og 2014 (SSB/Levekårsundersøkelsen EU-SILC ).

Mange unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Blant ungdom er andelen som deltar i organiserte fritidsaktiviteter noe lavere enn blant barn, men også i ungdomsårene er det vanlig å delta regelmessig i idrett, frivillige organisasjoner og andre fritidsaktiviteter.

I 2016 oppga ca. 60 % av guttene på ungdomstrinnet og ca. 66 % av jentene at de har vært aktive i én eller flere fritidsorganisasjoner   i løpet av den siste måneden (Bakken 2017).

Figuren over viser at deltakelse i fritidsorganisasjoner reduseres utover i ungdomsårene. Blant gutter på 8. trinn var 58 % aktive, mens andelen hadde gått ned til 38 % siste året på videregående. 65 % av jenter i 8. klasse var aktive, og i 3. klasse på videregående hadde andelen gått ned til 37 %. Deltakelsen er høyest i 9. trinn, da mange er med på religiøse aktiviteter i forbindelse med konfirmasjonen (Bakken 2017).

Kjønnsforskjellene er små, og utviklingen over tid viser at det har vært få endringer i andelen som er aktive i fritidsorganisasjoner.

Mindre andel barn i lavinntektsfamilier deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Barn og ungdom i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn andre (Dahl 2014, Kjelvik 2011, Sandbæk & Pedersen 2010). Statistikken over, fra Ungdata-undersøkelsen, viser at nesten 1 av 4 unge med lavest sosioøkonomisk bakgrunn ikke har vært medlem av noen fritidsorganisasjon etter at de fylte 10 år. Blant unge med høyest sosioøkonomisk status gjelder det samme 6 %, både blant gutter og jenter. Særlig ungdom i lavinntektsfamilier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn deltar i lavere grad i organiserte fritidsaktiviteter enn andre unge (Dahl 2014, Kjelvik 2011, Sandbæk & Pedersen 2010). 

SSB har delt husholdningene som deltok i Levekårsundersøkelsen 2009, inn i 4 grupper ut fra samlet inntekt. Av barna fra gruppa med lavest inntekt, var det 36 % som ikke deltok i fritidsaktiviteter, mens det kun var 14 % fra gruppa med høyest inntekt som ikke deltok (Kjelvik 2011). Les mer om Barnefattigdom

Deltakelse i ulike typer fritidsaktiviteter

Idrett er den vanligste fritidsaktiviteten blant barn og unge

Idrett er den klart mest populære fritidsaktiviteten blant barn og unge i alderen 9–15 år.

  • Nesten 70 % har drevet idrett på fritiden i løpet av den siste uka.
  • Bortimot 30 % deltok siste uke i kulturaktiviteter som musikkorps, kor, teater og dans.
  • Nesten 10 % gikk på speideren eller 4 H.
  • I aldersgruppa 13–15 var det 33 % som oppga at de hadde deltatt på fritidsklubb i løpet av de siste 7 dagene.

Deltakelsen går litt ned med økt alder for alle typene aktiviteter, bortsett fra fritidsklubb. Dette henger sammen med at fritidsklubbene først og fremst gir tilbud til ungdom i alderen 13-18 år   . Les mer i vår artikkel Fysisk aktivitet og trening.

Idrett er den vanligste organiserte fritidsaktiviteten også blant 16–24-åringene. 22 %   oppgir at de er aktivt medlem i idrettslag. Mange ungdommer i denne aldersgruppa er også aktive i andre typer organiserte fritidsaktiviteter, som kulturorganisasjoner (8 %), ideelle organisasjoner (7%), religiøse organisasjoner og friluftslivsorganisasjoner (begge 6 %) .

Mange deltar i idrettsaktiviteter flere ganger i uken

Figuren over viser hvor ofte ungdom i alderen 13–16 år driver med ulike fritidsaktiviteter. Igjen står idretten i en særstilling. I tillegg til at det er flest som er med i idrettslag, ser vi også at deltakelsesfrekvensen er mye høyere enn for de andre fritidsaktivitetene.

Hele 40 % av ungdommene oppgir at de har deltatt i idrettslagsaktiviteter minst 5 ganger den siste måneden, og ytterligere 10 % har gjort det 3–4 ganger. Det er langt færre som deltar like ofte i andre typer fritidsaktiviteter.

Hvem deltar på de ulike aktivitetsarenaene?

Både gutter og jenter bruker mest tid på idrett

SSBs tidsbruksundersøkelse viser at idrett er den mest populære fritidsaktiviteten både for gutter og jenter. Blant 9–12-åringene er det 82 % av guttene og 72 % av jentene som driver med idrett, mens dette gjelder 70 % av guttene og 64 % av jentene i aldersgruppen 13–15 år (Vaage 2012). Andre undersøkelser tyder imidlertid på at det er en større andel jenter enn gutter som trener jevnlig. Les mer i vår artikkel Fysisk aktivitet og trening.

Flere jenter deltar i kulturaktiviteter

Tidsbruksundersøkelsen viser videre at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder kulturaktiviteter. Det er betydelig flere jenter enn gutter som deltar i musikkorps, kor, teater og dans, og forskjellen øker med alderen. Det er 22 % av guttene i alderen 9–12 som deltar i disse aktivitetene, og 38 % av jentene. Blant 13–15-åringene er andelen gutter redusert til 14 %, mens den er økt til 41 % blant jentene.

Også i kulturskolene er det tydelige kjønnsforskjeller. Kulturskolene tilbyr undervisning i musikk, dans, visuelle kunstfag, teater m.m. Musikkundervisningen opptar 66 % av elevplassene. Av ca. 98 800 kulturskoleelever i 2017-2018 var 34 % gutter og 66 % jenter.

Unge menn overrepresentert i idrettslagene

Idrett er den vanligste organiserte fritidsaktiviteten for begge kjønn også blant 16–24-åringene, men kjønnsforskjellen er blitt tydeligere enn den var for de yngre aldersgruppene.

28 % av de unge mennene var aktive medlemmer i idrettslag, mot bare 16 % av de unge kvinnene. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det er flere menn enn kvinner i denne aldersgruppa som trener, siden kvinner ofte foretrekker andre treningsformer enn idrettslag.

Det er også dobbelt så mange unge menn som unge kvinner som er aktive i friluftsorganisasjoner. Som i de yngre aldersgruppene ser det ut for at flere unge kvinner enn menn er interessert i kulturaktiviteter. 10 % av de unge kvinnene er aktive medlemmer i kulturorganisasjoner, mot 6 % av guttene.

Foreldres sosioøkonomiske status har betydning for hvilke fritidsaktiviteter barna driver med

Grafene over viser at flere fritidsorganisasjoner er preget av ungdom med ulike sosioøkonomiske bakgrunner. Mens idrettslag, korps, kor og orkester og kulturskole/musikkskolene har større andel unge med høy sosioøkonomisk status, er mange unge med lav status engasjert i fritidsklubb/ungdomshus. Dette gjelder både gutter og jenter. 

Foreldrenes utdanningsnivå kan være særlig viktig for barnas organisasjonsdeltakelse

Forskning har pekt på foreldrenes utdanningsnivå som særlig viktig for barnas organisasjonsdeltakelse. Flere studier viser at barn av foreldre med høy utdanning, deltar i større grad i organisasjonslivet enn barn av foreldre med lav utdanning (Sivesind 2012, Enjolras et al. 2012).

Blant annet har kulturskolene blitt kritisert for lav sosial inkludering. En rapport om inkluderende kulturskoler i storbyene (Bjørnsen 2012) viser at barn av foreldre med høy utdanning er sterkt overrepresenterte i kulturskolene, men at høy inntekt ikke ga tilsvarende utslag. Rapporten viste videre at elever med ikke-vestlig bakgrunn ikke var spesielt underrepresentert i kulturskolen.

Ungdom med innvandrerbakgrunn er underrepresentert som medlemmer i frivillige organisasjoner (Wollebæk og Sivesind 2010, Aars et al. 2011). Les mer om dette på vår side om Organiserte fritidsaktiviteter – arena for medvirkning og demokrati

Frivillig arbeid

Unge kvinner bruker mer tid på frivillig arbeid enn unge menn

I 2014 var det omtrent like mange unge kvinner (36 %) som unge menn (35 %) som utførte gratisarbeid for organisasjoner i løpet av året. Men mens unge menn brukte 53 timer til dette, brukte unge kvinner i gjennomsnitt 73 timer til frivillig organisasjonsarbeid. Bare de som brukte tid på gratisarbeid er tatt med i dette tallet.

Mange jobber frivillig for organisasjoner uten å være medlemmer

Mange ungdommer jobber frivillig for organisasjoner uten å være medlemmer. En studie viser at 65 % av 16–24-åringer som har arbeidet frivillig for en organisasjon, ikke har tegnet medlemskap i den samme organisasjonen (Wollebæk & Sivesind 2010).

Den samme studien viste at selv om ungdom med minoritetsbakgrunn   er underrepresentert som medlemmer i frivillige organisasjoner, gjelder ikke det samme for den frivillige arbeidsinnsatsen. Andelen minoritetsungdom som gjorde frivillig arbeid, var nesten like høy (37 %) som andelen majoritetsungdom (40 %) (Wollebæk & Sivesind 2010).

Fritidsklubber og fritidssentre

Om lag en tredjedel av tenåringer i alderen 13–16 år deltar i aktiviteter som er knyttet til fritids- og ungdomsklubber. 

Reduksjon i antallet fritidsklubber

Tall fra SSB/ Kostra   viser at antallet kommunale fritidsklubber er redusert fra 732 i 2009 til 648 i 2017. Tallet på fritidssentre er betydelig lavere enn for noen tiår siden (se for eksempel Gjertsen & Olsen 2011). Parallelt har deltakelsen i fritidsklubbene blitt redusert.

En forklaring på at færre deltar, er økonomiske utfordringer og nedskjæringer i klubbene, som blant annet har ført til nedleggelser og reduserte åpningstider. En annen forklaringsmodell er at ungdom i mindre grad er interesserte i å delta på fritidsklubb, og at reduksjonen i klubbenes aktiviteter er en konsekvens av dette.

Fritidsklubber i de fleste kommuner, men store variasjoner

Selv om det ikke er lovpålagt, driver nesten 80 % av norske kommuner ett eller flere åpne fritidstiltak for ungdom (SSB/Kostra). Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene når det gjelder antallet kommunale fritidsklubber per 10 000 barn og unge. Det er også betydelige forskjeller mellom kommunene i de enkelte fylkene.

Fritidsklubbene – kulturtilbud og sosial inkludering

Kommunene oppgir både kulturpolitiske og sosialpolitiske begrunnelser for å drive fritidsklubber og lignende tiltak. Det foregår mye og variert kulturarbeid i klubbene, og de kan også ha en forebyggende funksjon ved å tilby ungdom en trygg og rusfri arena. Det er stor variasjon når det gjelder hvordan tiltakene drives, hvilken kompetanse de ansatte har, og hvor ofte og lenge de har åpent.

Fritidsklubbene favner bredt

Fritidsklubbene selv legger vekt på at de skal være for alle ungdommer, både for dem som har spesielle utfordringer, og dem som ikke har det. Mange klubber har likevel et særlig fokus på å gi et tilbud til dem som ikke deltar på andre arenaer. I Oslo er ungdom med utenlandskfødte foreldre overrepresentert som brukere av fritidsklubbene, men et tilsvarende mønster er ikke funnet i landet for øvrig (Gjertsen & Olsen 2011).

En studie viser at gutter som går i fritidsklubb karakteriseres ved at familiene har noe lavere sosioøkonomisk status, sammenlignet med gutter som ikke går i klubb (Øia 2009). I en spørreundersøkelse til alle ansatte i kommunene med ansvar for kommunale fritidstiltak, svarte 61 % at tiltakene i stor eller svært stor grad bidro til å integrere ungdom fra ressurssvake familier i det store fellesskapet (Gjertsen & Olsen 2011).

Kilder

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017. (NOVA rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bjørnsen, E. (2012). Inkluderende kulturskole. Utredning av kulturskoletilbudet i storbyene. (Agderforskning Rapport nr. 5, 2012). Kristiansand: Agderforskning

Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. (HIOA Rapport, 2014). Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo.

Enjolras, B., Steen-Johnsen, K., & Ødegård, G. (red.) (2012). Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. (ISF Rapport, 2012) Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Gjertsen, H., & Olsen, T. (2011). Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. (NF Rapport nr. 1, 2011). Bodø: Norlandsforskning.

Grunnskolens informasjonssystem. Kulturskole.

Kjelvik, J. (red.) (2011). Barn og unges miljø og helse. (SSB Rapport nr. 2, 2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. (NOVA Rapport nr. 10, 2014) Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring