Barn og unge bruker fritiden sin på andre måter enn tidligere generasjoner. Sammenlignet med tidligere tiår har dagens unge mer tid til rådighet til andre aktiviteter enn skole og arbeid.

Hovedpunkter

Barn og unge bruker mindre tid på hjemmelekser enn tidligere.

Gutter har mer fritid enn jenter.

Ungdom har mer fritid enn for 40 år siden.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Fritid til disposisjon

Hvordan bruker barn og unge tiden sin?

Naturlig nok bruker den eldste gruppa mer tid på inntektsgivende arbeid enn de yngre. Også tid brukt til husholdsarbeid   øker med alderen. Når den eldste aldersgruppa bruker mindre tid til utdanning enn de yngre, har dette sammenheng med at mange avslutter utdanningen før 24 år, noe som trekker ned gjennomsnittet.

Tiden brukt til personlige behov   reduseres med alderen, noe som hovedsakelig skyldes at de yngre sover mer. 13–15-åringene har noe mer fritid enn de yngre barna og de eldre ungdommene.

Gutter gjør mindre husarbeid enn jenter

Gutter i begge aldersgrupper har litt mer fritid samlet sett enn jenter. Dette har blant annet sammenheng med at jenter bruker mer tid på husarbeid som matlaging, oppvask og rengjøring. 43 % av gutter i alderen 13–15 år gjorde husarbeid en gjennomsnittsdag i 2010, mens det samme gjaldt 57 % av jentene. Andelen som gjør husarbeid, øker med alderen for begge kjønn, men mest for jentene (Vaage 2012).

Jenter bruker mer tid på badet

Jenter i alderen 13–15 år bruker betydelig mer tid enn gutter til personlig hygiene (inkludert av- og påkledning). Mens guttene bruker 46 minutter på dette en gjennomsnittsdag, bruker jentene 1 time og 20 minutter. I aldersgruppa 9–12 år er det langt mindre kjønnsforskjell – guttene bruker 50 minutter og jentene 55 minutter (Vaage 2012). Menn i alderen 16–24 brukte til sammenligning 43 minutter til personlig hygiene en gjennomsnittsdag, mens kvinner i samme alder brukte 1 time og 4 minutter (Vaage 2011).

Mindre lekselesing enn før

Både i aldersgruppen 9–12 år og i aldersgruppen 13–15 år har andelen som gjør lekser en gjennomsnittlig skoledag, blitt redusert siden 2000. I år 2000 gjorde 74 % av 9–12-åringene og 60 % av 13–15-åringene lekser en gjennomsnittlig skoledag, og andelen minket til henholdsvis 67 % og 57 % i 2010. Samlet sett brukte 9–15-åringene likevel mer tid på skole og hjemmelekser i 2010 enn i 2000 (Vaage 2012).

Tiden unge i alderen 16–24 år brukte på lekser var nokså stabil mellom 1980 og 2000. I 2010 oppga imidlertid både gutter og jenter at de brukte betydelig mindre tid til lekser – i overkant av 40 minutter mot rundt en time tidligere tiår. Nedgangen i tidsbruk på lekser kan ha sammenheng med at det er blitt mer vanlig at leksene gjøres i selve skoletiden.

Ungdom har mer fritid enn for 40 år siden

Sammenlignet med situasjonen i 1971 har ungdom i alderen 16–24 år fått over én time mer fritid i døgnet. Dette henger først og fremst sammen med at de bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid. De bruker også noe mindre tid til husholdsarbeid.

Den sammenlagte tiden som brukes til inntektsarbeid, utdanning og husholdsarbeid, kan kalles samlet arbeidsbyrde. I 1971 var denne byrden en gjennomsnittsdag på 6 timer og 47 minutter. I 2010 brukte 16–19-åringer i snitt 5 timer og 43 minutter på disse aktivitetene. Arbeidsbyrden for 16–24-åringene kan derfor sies å ha sunket med omtrent en time siden 1971 (Vaage 2013).

For de yngre aldersgruppene er det ikke gjort målinger lenger tilbake enn år 2000. Både 9–12-åringene og 13–15-åringene har fått noe mindre fritid siden da, noe som i første rekke skyldes at de bruker mer tid på utdanning (Vaage 2012 og Vaage 2013). Også 16–24-åringene bruker mer tid til utdanning enn før; gjennomsnittlig tidsbruk på utdanning økte fra 2 timer og 37 minutter i 1971 til nesten 3 timer i 2010.

Ungdommer mellom 13 og 15 år har noe mer fritid enn både de yngre barna og de eldre ungdommene (Vaage 2013). Forskjellene kan henge sammen med at denne gruppa i mindre grad enn de eldre ungdommene bruker tid på lønnsarbeid, og at de har noe mindre lekser. Samtidig har ungdommene mellom 13 og 15 år mer fritid fordi de i snitt sover mindre enn de yngre barna. 

Hva brukes fritiden til?

Barn og ungdom bruker naturlig nok fritiden sin litt forskjellig, og det er også forskjeller mellom hva gutter og jenter foretrekker å bruke tid på.

9–15-åringene har mer fritid enn 16–24-åringene, og bruker mer tid på idrett og friluftsliv enn de eldre ungdommene. De yngre bruker også betydelig mer tid på annen fritid   enn de eldre ungdommene.

Jentene bruker mer tid til sosialt samvær enn guttene, mens guttene bruker mer tid på idrett og friluftsliv, samt på annen fritid. Dette gjelder både i aldersgruppa 9–15 år og i aldersgruppa 16–24 år. 

De eldre ungdommene bruker mer tid på underholdning/kultur   enn de yngre, men det er små kjønnsforskjeller i tidsbruk på kultur og underholdning. Jenter i begge aldersgrupper leser noe mer enn gutter, men her er aldersforskjellene små.

Tidsbruk til elektroniske medier  varierer i liten grad med kjønn og alder.

Les mer om barn og unges mediebruk, sosialt samvær, trening og fysisk aktivitet og organisert fritid.

Ungdommer ønsker mer tid til venner

Ungdommene fra 16 til 19 år som svarte at det var ting de ønsket å gjøre på vanlige dager som de ikke hadde tid til, ble også spurt om hva de ønsket seg mer tid til.

En tredjedel ønsket mer tid til å være sammen med venner. Det var kun små kjønnsforskjeller her. Mange ønsket også mer tid til fysisk aktivitet og til utdanning (Vaage 2013).

Kilder

Vaage, O. F. (2013). Unges dagligliv 1971-2010. Unge har mer fritid – men savner samvær. Samfunnsspeilet, 27(2) 2-8.

Vaage, O. F. (2012). Barns tidsbruk. Barns dagligliv i endring. Samfunnsspeilet, 26(4) 16-23.

Vaage, O.F. (2011). Tidene skifter. Tidsbruk 1971–2010. (SSB Statistiske analyser, 2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.