Barn og unges mediebruk har endret seg svært mye de senere årene. Barna bruker nye og andre medier, de sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har økt kraftig. De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling og læring, men også nye utfordringer.

Hovedpunkter

Halvparten av alle 9-åringer bruker sosiale medier

Det har vært en tydelig økning i andelen unge som bruker mer enn tre timer foran skjerm utenom skoletiden de senere årene.

Nesten 90 % av 13–18-åringer har mye kontakt med vennene sine på sosiale medier.

Sosiale medier

De siste ti årene har barn og unge blitt storforbrukere av digitale medier . Dette kan i stor grad spores til en økende utbredelse av nettbrett og smarttelefoner. Barn og unge samhandler stadig mer digitalt med både jevnaldrende og andre gjennom sosiale medier og spill.

Det er derfor viktigere for barn og unge selv å være aktivt til stede på de sosiale mediene der jevnaldrende er, både for å holde kontakt, lage avtaler og arrangementer, og for å ha de samme kulturelle referanserammene i media gjennom deling av digitalt innhold.

Barn og unges skjermtid øker

Vi ser at barn og unges skjermtid øker. Fra 2015 til 2018 økte andelen ungdomsskoleelever som rapporterte å bruke mer enn tre timer daglig foran en skjerm, med rundt 10 prosent. Økningen har vært enda mer markant under koronapandemien (Bakken, 2021). Tallene øker tydelig for begge kjønn i både ungdomsskolen og videregående skole, og tidsbruken øker i takt med alderen.

Tidsbruk til sosiale medier

Mye av den økte skjermtiden kan forklares med at unge bruker mer tid på sosiale medier enn før (Bakken, 2019). Halvparten av alle 9-åringer bruker sosiale medier, og bruken øker med alderen. Omtrent alle unge i Norge er aktive på sosiale medier fra de er 13 år. For hele aldersgruppen 9–18 år bruker ni av ti ett eller flere sosiale medier.

Bruk av forskjellige sosiale medier

Unge bruker en stor rekke av ulike sosiale medier, men i varierende grad.

  • YouTube (95 prosent av unge)
  • Snapchat (80 prosent)
  • Instagram og TikTok (65 prosent)
  • Facebook (51 prosent).

Unge bruker også Twitter, Roblox, Discord og Jodel, men i mindre grad enn «de fire store».

Ungdom mellom 13 og 18 år opplever selv at de bruker mye tid på sosiale medier. Gutter bruker Discord i langt større grad enn jenter, fordi Discord ofte brukes til å snakke sammen under spilling, og gutter bruker mye mer tid på spill enn jenter. Flere jenter enn gutter bruker TikTok (Medietilsynet, 2020).

Mange positive aspekter ved sosiale medier

Ungdom opplever sosiale medier som svært viktig. 86 prosent av 13–18-åringer er enige i at de har mye kontakt med vennene sine på sosiale medier.

Halvparten opplever at de møter folk med felles interesser, og vel en tredjedel sier de deler ting som er viktige for dem. Det er små kjønnsforskjeller når det gjelder de positive sidene ved sosiale medier (Medietilsynet, 2020).

Smarttelefoner og nye mobilvaner

De aller fleste barn har nå en smarttelefon fra ung alder. Gjennomsnittsalderen for når barn får sin første smarttelefon, var i 2018 på 8,8 år, og trenden er at barn blir stadig yngre når de får sin første smarttelefon (Medietilsynet, 2018). Ni av ti barn i 9–11-årsalderen har en smarttelefon.og omtrent alle unge har en smarttelefon etter de blir 12 år (Medietilsynet, 2020).

Bruken av mobiltelefon har endret seg i takt med denne utviklingen. Barn og unge bruker i dag mobiltelefoner til langt mer enn å ringe og sende tekstmeldinger. Mobilene fungerer også som spillkonsoll, kamera, informasjonskilde og musikkspiller.

Mobbing via mobiltelefon og internett

Med smarttelefonen oppstår nye muligheter til kommunikasjon, underholdning og læring, men medaljen har også en bakside.

I løpet av det siste året har:

  • 26 % av 9–18-åringene opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på nett, mobil eller spill.
  • 24 % har blitt utestengt fra en gruppe på nett eller ikke fått lov å delta.
  • 15 % har blitt truet på nett, spill eller mobil.
  • 14 % har opplevd at noen har lagt ut bilder av dem som gjorde dem trist eller sint – hvorav flertallet (59 prosent) ba personen som la ut bildet, om å slette det sist gang det skjedde.
  • 31 % av 9–18-åringene haropplevd at noen har skrevet en stygg kommentar til dem på nett, spill eller i sosiale medier. Tre av ti gjorde ingenting sist gang dette skjedde, mens 24 prosent blokkerte personen som la ut kommentaren.

En større andel av guttene enn jentene har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem, skrevet en stygg kommentar eller truet dem på nett, mobil eller spill. Mens jenter i større grad enn gutter har opplevd at noen har lagt ut bilder som gjorde dem trist eller sint.

Dataspill

Digitale spill spilles i dag på mange ulike plattformer, som PC, spillkonsoller, mobil og nettbrett. Spillene er av svært ulik karakter. Noen spill krever høy grad av sosialisering – enten gjennom samvær i hjemmet eller over nettet – mens andre spill har læring og utvikling som viktige komponenter.

Ungdata-undersøkelsen viser at gutter i større grad enn jenter er sosiale gjennom onlinespill. 1 av 4 gutter i 10. klasse har brukt størstedelen av kvelden minst seks kvelder i løpet av den siste uken på å spille onlinespill med andre, mens 3 % av jenter på samme klassetrinn sier det samme. Gutters tidsbruk på sosiale onlinespill avtar noe i løpet av videregående skole. 

 

 

Foreldres involvering og kunnskap

I Medietilsynets rapport «Barn og medier 2020» er barna også spurt om hvordan foreldrene involverer seg og kontrollerer deres mediebruk.

Til tross for at mobilen er det verktøyet barn og unge bruker mest, er det mobilbruken foreldrene selv oppgir at de snakker minst med barna om (Medietilsynet, 2020).

Noen sentrale funn er blant annet at det er fra 11–12-årsalderen de fleste unge får lov til å bruke og dele bilder/videoer på Snapchat, TikTok og Instagram. Nesten alle 9–12-åringer får bruke YouTube.

De unge oppgir også at det foreldrene oftest sjekker etter at barna har vært på nett, er hvilke apper de har lastet ned (28 prosent), hvor lenge de har vært på nett (26 prosent) og hvilke bilder og videoer de har delt (25 prosent).  

 

Kilder

Bakken, A. (2021). Ungdata. Nasjonale resultater 2021 (NOVA Rapport). 

Bakken, A. (2019). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017. (NOVA rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, Anders, Lars Roar Frøyland og Mira Aaboen Sletten (2016): Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (NOVA Rapport nr. 3, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner.

Medietilsynet (2018). Barn og medier 2018. Barn og unges (9-18 år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Medietilsynet (2016). Barn og medier 2016. Barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014. Barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Statistisk sentralbyrå (2015). Norsk mediebarometer, 2017. Tabell 04519, 04517 og 04501. Oslo: Statistisk sentralbyrå