De fleste barn og unge i Norge har gode og nære relasjoner til familie og venner. De har både godt forhold til foreldrene, nære og fortrolige venner, og noen å være sammen med i fritiden. Likevel er det mange, særlig jenter, som opplever ensomhet.

Hovedpunkter

7 av 10 ungdommer er svært fornøyd med foreldrene sine.

9 av 10 ungdommer mellom 13 og 16 år har minst én fortrolig venn.

Jenter plages mer av ensomhet enn gutter.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Relasjoner til foreldre

Foreldre legger grunnlaget for barnas gode relasjoner til andre

Foreldre er for de aller fleste barn de viktigste personene i livet – og dette varer til de er langt opp i ungdomsåra. Foreldrerelasjonen er også fundamental fordi foreldrene på mange måter legger grunnlaget for barnas muligheter til å etablere gode relasjoner til andre.

Forskning viser at barn som får dekket behovene sine og opplever trygghet i samspillet med foreldrene, oftere vil ha positive sosiale relasjoner både til andre barn og til andre voksne. Det er sammenheng mellom popularitet blant jevnaldrende og en oppdragelsespraksis med mye varme og lite kritikk, devaluering og kontroll fra foreldrene (Nordahl et al. 2013).

Flertallet av ungdom er fornøyd med foreldrene

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at rundt 70 % av unge er svært fornøyd med foreldrene sine. Det er små forskjeller mellom jenter og gutter, og mellom ulike klassetrinn. Andelen som er misfornøyd med foreldrene sine er ca. 10 % på ungdomstrinnet og videregående (Bakken 2018).

Høy tillit mellom foreldre og barn

Dagens foreldre er svært involvert i barnas liv. De er mer involvert både i barnas skolearbeid, fritidsaktiviteter og vennskapsforhold nå enn tidligere (Øia & Vestel 2014).

Det er generelt høy tillit mellom foreldre og barn. Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom flest opplever at foreldrene er godt orientert om hvor de er på fritida, og hvem de er sammen med. Det er litt flere jenter enn gutter som opplever at foreldre har oversikt. Videre er det flere yngre enn eldre ungdom som opplever dette. Gjennom ungdomstiden er det likevel et stort flertall som oppgir at foreldrene har god kjennskap til vennene deres og hva de gjør i fritiden (Bakken 2018).

Relasjoner mellom foreldre og barn kan påvirkes av sosioøkonomisk status

Ungdata-undersøkelsen viser at barns opplevelse av foreldrenes emosjonellse støtte påvirkes av sosioøkonomisk status, særlig i forhold til ros. 92 % av gutter og 93 % av jenter med høyest sosioøkonomisk status opplever at foreldrene roser dem ofte, mens andelene for gutter og jenter med lavest sosioøkonomisk status er henholdsvis 83 % og 78 %. 

Jenter med lav sosioøkonomisk status er særlig utsatt for kritikk fra foreldrene

Mens sosioøkonomisk status ikke synes å påvirke kritikk fra foreldre mot gutter, har sosial status betydning for jenter. 18 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status sier at foreldrene deres ofte forteller dem hvor dumme eller håpløse de er, mens andelen har falt til 7 % for jenter med høyest sosioøkonomisk status. 16 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status opplever at foreldrene er skuffet over dem. I følge Bakken, Frøyland og Sletten (2016) varierer ofte oppdragelse med sosioøkonomisk bakgrunn, og familier i høyere sosiale lag har ofte lavere konfliktnivå enn andre familier. 

Barn av lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner

Det finnes lite forskning på barn som lever med en eller flere foreldre som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT). I den grad det finnes kunnskap, er det først og fremst studier fra andre land om barn som lever i familier med to mødre. Ut fra den forskningen som foreligger, ser ut til å være få forskjeller mellom barn med likekjønnede foreldre og barn som ikke har det, når det gjelder mental helse, sosial fungering, skoleprestasjoner og mobbing. Antagelig er det andre aspekter ved barns omsorgssituasjon som har betydning for oppveksten deres enn foreldrenes seksuelle orientering (Backe-Hansen & Fjær 2013).

Relasjoner mellom søsken

Et flertall av barn i Norge vokser opp med søsken. Hvilken påvirkning søsken har på hverandre, avhenger både av nærhet i relasjonen, hvor mye tid de tilbringer sammen, og av kjønn og aldersforskjell (Kvello 2008). Les mer i vår artikkel Barns familier.

Kvaliteten på søskenforhold varierer

I likhet med andre relasjoner varierer kvaliteten på forhold mellom søsken fra kjærlige og støttende til fiendtlige og negative. De næreste søskenrelasjonene finner man som oftest mellom to søstre, og de minst nære mellom to brødre. Søster–bror-relasjonen plasserer seg imellom de to (Kvello 2008).

Forholdet mellom søsken preges også av familieformen de lever i. Relasjoner preget av varme og støtte er vanligere blant helsøsken enn mellom stesøsken (Kvello 2008).

Oftere høyere konfliktnivå mellom hel- og halvsøsken enn mellom stesøsken

Når søskenforhold er fiendtlige, henger det gjerne sammen med et høyt konfliktnivå i familien de har vokst opp i, foreldrenes forskjellsbehandling av barna og en ikke-demokratisk oppdragelsesstil. Konflikter og rivalisering er oftere sterkere mellom hel- og halvsøsken enn mellom stesøsken. Stesøsken er overrepresentert i relasjoner preget av likegyldighet og nøytralitet, og i gruppen med lite kontakt med hverandre (Kvello 2008).

Barns relasjoner til besteforeldre

De fleste norske barn har i dag én eller flere besteforeldre i live. En tredjedel av barn mellom 10 og 12 år ser minst en av besteforeldrene sine ukentlig, en tredjedel månedlig og en tredjedel et par ganger i året (hioa.no 2015). Les mer i vår artikkel Barns familier.

Besteforeldre oppleves som snille og gode

For et flertall av barna representerer minst én av besteforeldrene noen som har tid til dem og setter pris på dem, og de oppleves som snille og gode. Bestemødre, og særlig mormor, har ofte nærere og mer intense relasjoner til barnebarna enn bestefedre (hioa.no 2015).

Gjensidighet i forholdet mellom besteforeldre og barnebarn

90 % av barna opplever at de har lært noe av besteforeldrene sine, og 60 % opplever at de har lært besteforeldrene sine noe. Barna opplever også en gjensidighet i støtten de gir og får fra sine besteforeldre. Mange sier for eksempel at de hjelper besteforeldrene med praktiske ting (hioa.no 2015).

Relasjoner til venner

Å ha gode venner er svært viktig for de fleste barn og unge. Det har betydning for selvbildet og for utvikling av sosial kompetanse, og beskytter mot mobbing og utestenging. Utover i ungdomstiden betyr vennskap med jevnaldrende gradvis mer og mer.

Gjennom vennskap får ungdommer også noen å være sammen med på fritida  – de kan ha det gøy sammen, og de kan utvikle seg gjennom felles opplevelser og erfaringer. Mange er mest sammen med flere venner i grupper og nettverk, mens andre har færre, men nære venner. Noen svært få mangler vennekontakt. Les mer i vår artikkel Sosialt samvær.

De fleste barn har gode venner

De aller fleste barn har gode venner på hjemstedet. Ifølge SSB har 95 % av barn i alderen 6–15 år gode venner der de bor. Resultatet varierer i liten grad med kjønn og alderstrinn.

Også på skolen har nesten alle barn og unge noen å være sammen med. 94 % av deltakerne i elevundersøkelsen (5. trinn–VG3) sier at de ofte eller alltid har medelever som de kan være sammen med i friminuttene (Wendelborg et al. 2014).

SSBs tidsbruksundersøkelser viser imidlertid at dagens unge bruker mindre tid på samvær med jevnaldrende enn de som var unge i 1980- og 1990-årene. Les mer i vår artikkel Sosialt samvær.

De fleste ungdommer har fortrolige venner

9 av 10 ungdommer i aldersgruppen 13–16 år oppgir i Ungdataundersøkelsen at de har minst én venn som de stoler helt på, og kan betro seg til om alt mulig, og 1 % svarer at de ikke har noen venner for tiden (NOVA 2014).

SSBs levekårsundersøkelse viser at:

  • I alderen 16–24 år er det 2 % som opplever at de ikke har noen som de kan snakke fortrolig med.
  • Tilsvarende tall i befolkningen over 16 år er 3%.
  • I 2002 var det 1 % av 16–24-åringene som opplevde dette.

Helseundersøkelsen fra 1995 viser en klar sammenheng mellom psykisk helse og fortrolige venner. De som ikke har fortrolige venner, har oftere dårlig psykisk helse enn de som har venner de kan betro seg til (Barstad 1997).

Svært få ungdommer har lite kontakt med venner

2 % av ungdommer i alderen 16–24 år oppgir å ha lite kontakt med vennene sine, mot 7 % for hele befolkningen over 16 år. Mens 4 % av alle over 16 år har lite kontakt med venner på telefon eller Internett, gjelder dette omtrent ingen i alderen 16–24.

Små kjønnsforskjeller for vennskap

Det er små kjønnsforskjeller blant 13–16-åringer både når det gjelder det å ha minst én fortrolig venn, og når det gjelder det å være ofte ute med venner (NOVA 2014). Blant ungdom mellom 16 og 24 år, finner SSB at det er flere gutter (4 %) enn jenter (1 %) som sier at de mangler en fortrolig venn.

Ensomhet

Til tross for at de aller fleste ungdommer både har fortrolige venner og er mye sammen med jevnaldrende, er det mange som sier at de plages av ensomhet.

Flere unge rapporterer om ensomhet

Til tross for at de aller fleste ungdommer har mye kontakt med venner, er det en økende andel blant både gutter og jenter som opplever ensomhet på både ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det er klare kjønnsforskjeller - jenter opplever i større grad ensomhet i løpet av ungdomstiden enn gutter. 

Ung i Norge-undersøkelsen tyder på at det er sterkere sammenheng mellom mangelen på en bestevenn og en følelse av ensomhet blant jenter enn blant gutter. En bestevenn ser altså ut for å ha større betydning for jenters opplevelse av ensomhet enn gutters. For begge kjønn var det imidlertid det å ikke være så ofte sammen med venner som hadde størst betydning for følelsen av ensomhet (Hegna 2005).

Enda flere ensomme blant 16-24 åringene

Tall fra SSBs levekårsundersøkelse viser at også ungdommer og unge voksne i alderen 16–30 plages av ensomhet. 7 % oppgir at de har følt seg ganske eller veldig mye ensom i løpet av de siste 14 dagene. Legger vi til dem som var litt plaget av ensomhet, utgjør det drøyt en tredjedel av populasjonen.

Det er også noen forskjeller innenfor aldersgruppa 16-30 år. Ungdommene opp til 25 år ser ut for å være mest plaget. Voksne i yrkesaktiv alder er mindre plaget av ensomhet enn de unge (Sandnes 2013).

Flere ensomme blant de som står utenfor

Det er integrering i utdanning og arbeidsliv som gir størst utslag når det gjelder hvor ensomme ungdommer føler seg. Figuren viser at det er flere som føler seg ensomme blant ungdom som står utenfor arbeid og utdanning (10 %), sammenlignet med all ungdom (7 %). Dette gjelder imidlertid i langt større grad for jenter enn gutter. Andelen ensomme gutter i gruppen utenfor arbeid og utdanning er den samme som gutter i aldersgruppen for øvrig (4 %), mens andelen ensomme jenter er 10 % i aldersgruppen totalt og 16 % i gruppen som står utenfor arbeid og utdanning.

Unge sosialhjelpsmottakere er aller mest utsatt. Blant dem er det 21 % som har følt seg ganske eller veldig mye ensom i løpet av de siste 14 dagene.

Enslige unge voksne er mer ensomme

Blant voksne er det slik at ensomhet er knyttet til manglende kontakt med venner, mens dette ikke synes å være tilfelle i like stor grad for de unge (Normann 2009). Ensomhet blant unge voksne kan ha sammenheng med at mange har flyttet hjemmefra, at de har mindre kontakt med familien enn da de var yngre, og at de enda ikke har etablert egne familierelasjoner. I tråd med dette ser vi at enslige unge voksne er mer ensomme enn de som er gift eller samboende (Normann 2007).

Sosialt nettverk

Det å ha et velfungerende nettverk av personer man kan spørre om råd og hjelp fra, gir et godt utgangspunkt for å håndtere utfordringer i livet (Bø & Schiefloe 2007, Sandnes 2013). Å ha et nettverk er derfor en viktig ressurs. Både familie, venner, naboer og andre bekjente kan inngå i sosiale nettverk. Sosiale nettverk bygges på mange arenaer, blant annet skole/arbeid, nabolag og frivillige organisasjoner .

Ungdom har generelt sett gode sosiale nettverk – de aller fleste har noen de kan spørre om hjelp hvis de har praktiske eller personlige problemer. Ungdom skårer høyere på dette enn befolkningen totalt. Det kan henge sammen med at de fleste ungdommer har foreldre som de kan få hjelp av. Jenter oppgir i noe større grad enn gutter å ha ressurser i form av nettverk, men alt i alt er det relativt små kjønnsforskjeller.

97 % av ungdom i alderen 16–24 år har noen de kan spørre om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift. Nesten like mange (96 %) har noen de kan spørre om råd ved en alvorlig konflikt.

94 % har noen de kan spørre om råd angående helseproblemer eller sykdom, og nesten like mange (93 %) har noen de kan få hjelp av til frakt av større gjenstander. 91 % oppgir at de kan få hjelp til problemer med bilen, mens 92 % kan få råd av noen til å finne fram i offentlig byråkrati. De unge skårer mellom 2 og 19 prosentpoeng høyere enn befolkningen generelt på disse spørsmålene.

Unge sosialhjelpsmottakere har mindre muligheter for å få hjelp og råd

Generelt er det slik at de som står utenfor utdanning og arbeidsliv, har svakere sosiale nettverk enn de yrkesaktive. Anslag viser at 10 % av alle 16–30-åringer mangler familie, venner eller naboer de kan spørre om ulike typer råd og hjelp . Dette gjaldt 14 % av dem som sto utenfor arbeid og utdanning, og 20 % av sosialhjelpsmottakerne i samme aldersgruppe (Sandnes 2013).

Kilder

Backe-Hansen, E., & Fjær, E. G. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn – hvordan er det og hvor mange gjelder det? (NOVA Rapport nr. 9, 2013). Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus. 

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (NOVA Rapport nr. 3, 2016). Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus.

Barstad, A. (1997). Psykisk helse: Fortrolighet forebygger? Samfunnsspeilet, 2, 22-31.

Bø, I., & Schiefloe, M. (2007). Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Universitetsforlaget.

Hegna, K. (2005). «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992-2002, (NOVA Rapport nr. 21, 2005). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

HIOA (2006). Besteforeldre og barns oppvekstsvilkår. (HIOA Faglig rapport, 2006). Høgskolen i Oslo og Akershus, Levekår og aldring.

Kvello, Ø. (2008). De mest betydningsfulle sosialiseringsarenaer og –agenter. I Kvello, Ø. (red.), Oppvekst – om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal.

Nordahl, T., Flygare, E., & Drugli, M. B. (2013). Relasjoner mellom elever. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Normann, T. M. (red.) (2007). Ungdoms levekår (SSB Statistiske analyser, 2007). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Normann, T. M. (2009). Mest familie- og nabokontakt på bygda. Samfunnsspeilet, 5-6,114-123.

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. (NOVA Rapport nr.10, 2014). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, velferd og aldring. 

Sandnes, T. (red.) (2013). Ungdoms levekår (SSB Statistiske analyser, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 04306, 06656 og 09151.

Wendelborg, C., Røe, M., & Federici, R. A. (2014). Analyse av Elevundersøkelsen 2013. (NTNU Mangfold og inkludering, Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.

Øia, T. & Vestel V. (2014). Generasjonskløfta som forsvant. Tidsskrift for ungdomsforskning, 1, 99–133.