Det finnes ikke tall for hvor mange barn som hvert år opplever at foreldrene går fra hverandre. Andelen barn som bor med begge foreldrene sine synker imidlertid jo eldre barna blir. Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd.

Hovedpunkter

Barna tilbringer mer tid med samværsforelderen enn før.

25 % praktiserer delt fast bosted for barna etter samlivsbrudd.

Familievernet mottar stadig flere høykonfliktsaker.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Denne artikkelen vil bli oppdatert i løpet av september i år.

Barn som opplever at foreldre går fra hverandre

I 2020 opplevde omtrent 19 500 barn at foreldrene ble skilt eller separert. Tallet har vært synkende i senere år. Det finnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre. Stadig flere barn vokser opp med foreldre som er samboere, og vi vet derfor ikke hvor mange barn som til sammen blir berørt av foreldrenes samlivsbrudd.

Vi vet imidlertid at andelen barn som bor med begge foreldrene, synker jo eldre barna blir. I det første leveåret bor nesten 9 av 10 av barna sammen med begge foreldrene sine. Blant hjemmeboende 17-åringer er andelen ca. 6 av 10. Les mer i vår artikkel Barns familier.

Selv om dette i noen tilfeller kan skyldes andre forhold, er det nærliggende å tenke seg at en hovedårsak til nedgangen er samlivsbrudd mellom foreldrene.

Omsorg for barna etter samlivsbrudd

Etter brudd mellom foreldrene kan barnet enten bo fast hos en av foreldrene eller hos begge, avhengig av hva slags fordeling foreldrene blir enige om. Foreldre som går fra hverandre og har barn under 16 år må møte til mekling for å få hjelp til å lage avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna. 

Stadig flere barn har delt bosted

Merk: Tallene som refereres under er fra 2012, og bildet kan være noe endret siden forskningen ble publisert.

Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Stadig flere praktiserer imidlertid delt bosted.

Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen som svarer at de har delt bosted for barnet, tredoblet seg fra 2002 til 2012. Andelen barn som har registrert bosted hos far, har holdt seg stabil på 7–8 %. Vi har ikke nyere tall enn dette. 

Delt bosted vanligst i familier med høy utdanning og høy inntekt

Selv om delt bosted er blitt vanligere blant de fleste grupper av foreldre, er det fremdeles forskjeller. Delt bosted er blant annet mindre vanlig blant:

  • foreldre med lav inntekt enn blant foreldre med høy inntekt
  • foreldre med kort utdanning enn blant foreldre med lang utdanning
  • foreldre med store konflikter enn blant foreldre med lite konflikter

(Kitterød et al. 2015)

Barna tilbringer mer tid med samværsforelderen enn før

I 2012 tilbragte barna mer tid med samværsforelderen   enn tidligere. Barn som var registrert bosatt hos mor, tilbragte i 2012 i snitt 6,5 dager med samværsforelderen i måneden. Det er nesten en dag mer i snitt enn i 2002. Barn som bor hos far, tilbragte i snitt 8 dager med samværsforelderen, en hel dag mer i snitt enn 10 år tidligere. 

Vanligere med mye enn lite samvær med samværsfedre

Litt over halvparten av fedrene som i 2012 ikke var registrert bosatt sammen med barna sine, oppgav å være sammen med barna minst 10 dager per måned. 35 % hadde vært sammen med barna i minst 4 ferier det siste året (Lyngstad et al. 2015).

Lite samvær med far vanligst når foreldrene ikke har bodd sammen

12 % av samværfedrene hadde ikke samvær med barna en vanlig måned. Lite samvær med barn i det daglige er vanligst blant fedre som bor langt unna barnet, og fedre som aldri har bodd sammen med barnets mor (Lyngstad et al. 2015).

Blant fedre som tidligere har bodd med mor, og nå bor mindre enn en time unna barna, er sjansen for lite samvær større blant noen grupper. Dette gjelder fedre med:

  • grunnskoleutdanning
  • dårlig helse
  • høy grad av konflikt
  • der mor tok seg mest av barna da de bodde sammen (Lyngstad et al. 2015).

Konflikt mellom foreldrene

Konflikt mellom foreldrene er utbredt i forbindelse med samlivsbrudd. Ofte dreier konfliktene seg om barna i en eller annen forstand, men det kan også være konflikter i parforholdet som ligger bak (Rød, Ekeland & Thuen, 2008).

1 av 3 samværsforeldre opplevde konflikter med den andre forelderen

SSBs undersøkelse om bosted og samvær fra 2012 viste at 33 % av samværsfedre og 35 % av samværsmødre opplever konflikt med tidligere partner i stor eller noen grad (Lyngstad, Kitterød, & Nymoen, 2014). 17 % av fedre og 16 % av mødre opplevde konflikt i stor grad.  

Få foreldre med delt bosted har et konfliktfylt forhold

Konflikter med den andre forelderen blir sjeldnere rapportert av foreldre som har delt bosted for barna, enn blant foreldre hvor barna bor mesteparten av tiden hos én av foreldrene. Det er i utgangspunktet lavt konfliktnivå mellom foreldre som velger delt bostedsordning.

Foreldre med delt bosted er også jevnt over mer enige om den daglige oppdragelsen av barna og om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter. De er også mer fornøyde med omfanget av samværet med barna (Wiik et al., 2015).

Konfliktfylte forhold var også mindre vanlig blant foreldre med høy utdanning (Wiik et al., 2015).

Obligatorisk mekling ved samlivsbrudd

Alle foreldrepar, både gifte og samboere, med barn under 16 år må møte til minst én time mekling ved samlivsbrudd. Barnets beste skal være utgangspunkt for meklingen. Intensjonen med ordningen er at foreldre skal få hjelp til å komme fram til skriftlige avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna.

Konsekvenser av konflikt

I studier av hva samlivsbrudd medfører for de involverte barna, konkluderes det litt ulikt. Flere nordiske studier har vist at barn av skilte foreldre kommer noe dårligere ut enn andre barn når det gjelder aggresjon, antisosial atferd, skoleprestasjoner og psykiske helseproblemer. Andre studier har vist at barn også kan få det bedre etter at foreldrene flytter fra hverandre (Rød et al. 2008).

Konflikter mellom foreldrene etter bruddet synes imidlertid å være en av de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barna (Rød et al. 2008). Virkningene av konflikter på barna er sammensatte, og vil for eksempel avhenge av uttrykk, intensitet og innhold i konflikten (Nilsen et al. 2012).

Fakta om bosted og foreldreansvar

Bostedsmyndigheten ligger hos den forelderen som barnet bor fast hos. Altså kan den ligge hos en av foreldrene eller hos begge.

Bostedsmyndighet handler om hvem som kan ta avgjørelser om vesentlige sider ved omsorgen for barna. For eksempel om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser om dagliglivet.

Når foreldre er gift eller bor sammen, har de felles foreldreansvar for barna de har sammen. Ved brudd er hovedregelen at felles foreldreansvar videreføres. Foreldreansvaret pålegger foreldrene en plikt til å gi omsorg til sine barn og gir innen visse grenser foreldrene en rett til å bestemme i barnets personlige forhold.

Foreldre med felles barn under 16 år må gå til mekling hos det lokale familievernkontoret ved samlivsbrudd. Hensikten er å komme fram til gode løsninger for foreldreansvar, bosted og samværsordninger for barna.

Kilder

Bufdir (2016). Årsrapport 2015. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Bufdir (2014). Årsrapport 2014. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Bufdir/FADO (2017). Upublisert statistikk hentet fra FADO

Kitterød, R. H., Lyngstad, J., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? (SSB Rapporter nr. 3, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Lyngstad, J. Kitterød, R. H., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? (SSB Rapporter nr. 2, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Lyngstad, J. Kitterød, R. H. og Nymoen, E. H. (2014). Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012 Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. (SSB rapport 2014/2). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Lyngstad, J., Kitterød, R. H., & Nymoen, E. H. (2014). Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg. (SSB Rapport 2014/27). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Nilsen, W., Skipstein, A., & Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge. (FHI Rapport nr. 2, 2012). Oslo: Folkehelseinstituttet

Rød, P. A., Ekeland, T. J., & Thuen, F. (2008). Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd: Problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 45(5), 555–562.

SSB/Ekteskap og skilsmisse, tabell 05694 og 05709.

Wiik, K. A., Kitterød, R. H., Lyngstad, J., & Lidén, H. (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. (SSB Rapporter nr. 1, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå