En del barn i Norge vokser opp med det som kan betegnes som krevende eller vanskelige oppvekstbetingelser. Det kan være i hjem preget av rus, psykiske lidelser eller alvorlig sykdom, eller i hjem med høyt konfliktnivå. Å vokse opp under slike omstendigheter kan gi økt risiko for andre negative livshendelser, men mange av barna klarer seg bra.

Hovedpunkter

5 % vokser opp i hjem der foreldrene er i konflikt med hverandre.

Mer enn hvert fjerde barn i Norge vokser opp med én eller to foreldre som enten har en psykisk lidelse eller et alkoholmisbruk som er så alvorlig at det kan gå utover daglig fungering.

I underkant av 600 barn fødes hvert år av foreldre med kognitive vansker.

Barn av foreldre som har psykiske lidelser eller misbruker alkohol

Barn av foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol

Andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Kilde: Torvik og Rognmo 2011

Andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Kilde: Torvik og Rognmo 2011

*Totalen viser til andelen barn som har minst én forelder som misbruker alkohol eller som har en diagnostiserbar psykisk lidelse. En del barn vil ha foreldre som både misbruker alkohol, og som har en psykisk lidelse, og det vil derfor være noe overlapp mellom de to kategoriene.

Tallene bygger på estimater og ikke faktisk forekomst. Les om metoden studien bygger på.

Nær 1 av 4 har foreldre med psykiske lidelser som går utover daglig fungering

Folkehelseinstituttet har anslått at 37 % av alle barn i Norge under 18 år har én eller to foreldre med en diagnostiserbar psykisk lidelse. Mange av de psykisk syke foreldrene har forholdsvis milde lidelser som plager dem, men som ikke går ut over barna. Det kan for eksempel dreie seg om fobier, forbigående depresjoner eller mild sosial angst.

23 % har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå utover daglig fungering. 10 % har én eller to foreldre med alvorlige psykiske lidelser (Torvik & Rognmo 2011) .

8 % har foreldre som misbruker alkohol

Det anslås at 8 % av barn i Norge har én eller to foreldre som misbruker alkohol. 6,5 % har foreldre med et alkoholmisbruk man antar kan gå utover daglig fungering og omsorgsevne. I mange familier hvor det er alkoholproblemer, er det også psykiske problemer (Torvik & Rognmo 2011) .

På befolkningsnivå kan mellom 2 og 11 % av utfall som psykiske lidelser og barnevernstiltak tilskrives alkoholmisbruk (Torvik & Rognmo 2011).

Foreldrenes lidelser øker risikoen for negative livshendelser

Barn som vokser opp med foreldre som er psykisk syke eller misbruker alkohol, har økt risiko for andre negative livshendelser. Dette gjelder blant annet økt risiko for vold, omsorgssvikt, seksuelle overgrep og å dø tidlig. De har også økt risiko for selv å utvikle psykiske lidelser (Torvik & Rognmo 2011).

Mange barn klarer seg likevel bra

Uansett hvor alvorlige lidelser foreldrene har, varierer det i hvilken grad det går utover barna. Kun et mindretall tar varig skade, men det betyr ikke at foreldrenes lidelser ikke oppleves som belastende. Mange vil ha vonde opplevelser i forbindelse med foreldrenes psykiske lidelser eller alkoholmisbruk (Torvik & Rognmo 2011).

Barn av foreldre med alvorlig sykdom eller skade

En del barn og ungdom vil i løpet av oppveksten oppleve at foreldrene blir alvorlig syke eller skadet. For eksempel anslås det at det til en hver tid er omtrent 15 000 barn under 18 år som lever med kreftsykdom i nær familie, eller som lever med sorgen etter at noen i familien er døde av kreft (Gustavsen et al. 2008).

Et annet eksempel på sykdom barn kan oppleve i familien, er demens. Det antas at 2000–3000 personer under 65 år er rammet av en demenssykdom, og at en tredjedel av disse har barn under 18 år når sykdommen starter.

Sykdom eller skade hos et familiemedlem kan få følger for de andre i familien. Familiemedlemmer til mennesker med store skader beskriver for eksempel ofte tyngende ansvar, bekymringer, søvnvansker, slitenhet og sinne (Åstrøm, Asplund & Åstrøm 1992). Skader eller sykdom som omfatter hjernen, vil kunne få konsekvenser for samspillet i familien (Bergersen et al. 2010).

Omfattende omsorgsansvar utgjør også ofte en tilleggsbelastning for familiemedlemmer (Ponsford et al. 2003), noe som også vil gjelde barn.

Barn av foreldre med kognitive vansker

Det fødes sannsynligvis i underkant av 600 barn i året som har foreldre med kognitive vansker (Tøssebro et al. 2014). Anslaget bygger på en vid definisjon av kognitive vansker som innbefatter både utviklingshemming, generelle lærevansker og nevropsykiatriske diagnoser som autisme og Asperger m.m. Tallet vil være mye lavere om man forutsetter at foreldrene skal tilfredsstille bestemte diagnosekriterier.

Trolig fødes det rundt 100 barn hvert år av foreldre med utviklingshemming (Tøssebro et al. 2014).

For barn av foreldre med kognitive vansker er det en betydelig forhøyet risiko for å få vansker assosiert med utviklingshemming. Barna har også økt risiko for diagnoser og skjevutvikling.

Sannsynligheten for å utvikle vansker ligger et sted mellom 10 og 50 %, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor i dette landskapet den reelle sannsynligheten ligger. Trolig skyldes mye av overhyppigheten arvelige faktorer, men omsorgsmiljø vil også kunne spille inn på skjevutvikling (Tøssebro et al. 2014).

Barn som opplever konflikt mellom foreldrene

Tall fra 2012 indikerer at hvert tjuende barn bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre (SSB/Levekårsundersøkelsen 2012, tabell 06656). Tallene er basert på foreldrenes egen rapportering. Konflikt mellom foreldrene er forholdsvis vanlig ved samlivsbrudd. Les mer i vår artikkel Barn og samlivsbrudd.

10 % har opplevd konflikt mellom foreldrene som omfatter vold, før de fyller 18 år. Les mer i vår artikkel Barn utsatt for vold i familien.

Det finnes få norske studier som spesifikt har tatt for seg foreldrekonflikt og konsekvenser for barn og ungdom, men det finnes studier som har undersøkt konsekvenser av vold mellom og mot foreldrene. (Nilsen, Skipstein & Gustavson 2012).

Kilder

Bergersen, H., Frøslie, K. F., Sunnerhagen, K. S., & Schanke, A.-K. (2010). Anxiety, depression and psychological well being two to five years post stroke. Journal of stroke and cerebrovascular diseases, 19(5), 364–9.

Gustavsen, K., Grønningsæter, A. B., Fløtten, T., Nielsen, R., Syse, J., & Torp, S. (2008). Barn og unge i kreftrammede familier. (Fafo Rapport nr. 38, 2008). Oslo: Fafo

Nilsen, W., Skipstein, A., & Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge. (FHI Rapport nr. 2, 2012). Oslo: Folkehelseinstituttet

Ponsford, J., Sloan, S., & Snow, P. (2013). Traumatic brain injury: rehabilitation for everyday adaptive living. Psychology Press.

SSB/ Helseforhold, levekårsundersøkelsen, tabell 06656.

Torvik, F. A., & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. (FHI Rapport nr. 4, 2011). Oslo: Folkehelseinstituttet

Tøssebro, J., Midjo, T., Paulsen, V. & Berg, B. (2014). Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.

Åstrøm, A., Asplund, K., & Åstrøm, T. (1992). Psychosocial function and life satisfaction after stroke. Stroke, 23, 527–531.