Det er viktig at offentlige bygg følger prinsippene om universell utforming og tilbyr gode løsninger. Undersøkelser gjort ved hjelp av ulike registreringsverktøy viser at dette ikke alltid er tilfelle. 

Hovedpunkter

25 % av inngangspartiene i offentlige bygninger er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol

7 av 10 undervisningsbygg forvaltet av Statsbygg er ferdigstilt som universelt utformet

9 av 10

9 av 10 sykehjem registrert i IK-bygg er tilgjengelige

NB! Denne artikkelen er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av andre halvår 2022.

Registrering og kartlegging av offentlige bygninger

Det brukes forskjellige kartleggingssystemer for å registrere status i offentlige bygninger når det gjelder tilgjengelighet.

Statsbygg har utviklet systemet Bygg for alle, som de bruker for å kartlegge byggene de har ansvar for. Dette systemet innebærer en detaljert kartlegging.

Kommunene kartlegger i varierende grad universell utforming i de bygningene de har ansvaret for, med ulike systemer. På nasjonalt nivå finnes det data fra internkontrollsystemet IK-bygg hvor kommunene registrerer selv, og fra Kartverkets registeringer av inngangspartier av offentlige bygg.

IK-bygg er et internkontrollsystem som brukes av om lag 120 kommuner, og hvor kartlegging av universell utforming er en del av dette systemet. Les mer om IK-bygg og se oversikt over hvilke kommuner som bruker dette systemet. 

Kartverket registrerer i hvilken grad inngangspartier tilhørende offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede i overkant av 160 kommuner i Norge. 

Ulike resultater

Data fra IK-bygg og Kartverket viser ulike bilder. Kartverkets registreringssystem er detaljert, mens IK-bygg består av spørsmål av mer generell karakter. Dette kan være med på å forklare hvorfor resultatene blir forskjellige når vi ser på bygninger på kommunenivå.

Det er viktig å ta i betraktning at det ikke kommer frem alder på de bygningene som registreres. Dermed vet vi ikke om de bygningene som registreres er nylig oppført eller om de har eksistert over lengre tid. Dette kan variere fra de ulike registreringsmetodene. 

Universell utforming i statlige publikumsbygg

Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Alle deres bygg skal være i samsvar med prinsippene om universell utforming. Dette gjelder både eksisterende bygg og nye prosjekter. Målet er at alle Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg skal være universelt utformet innen 2025 (Statsbygg 2016).

Oversikten viser at 311 bygninger ble ferdigstilt som universelt utformet i perioden 2011-2016. Dette tilsvarer om lag 40 % av bygningene Statsbygg skal gjøre universelt utformet innen 2025. Det vil si at resterende om lag 60 % av bygningene skal tilpasses kravene til universell utforming innen 2025. Diagrammet viser en topp i 2022. Dette er bygninger hvor fremtidig bruk er uavklart og bygningene er derfor foreløpig plassert på 2022, for tid til nødvendig avklaring.

Det er viktig å påpeke at flere av byggene som ikke er ferdigstilt som universelt utformede likevel kan være av god kvalitet med tanke på tilgjengelighet.

7 av 10 undervisningsbygg er universelt utformet

Av statlige bygninger blir undervisningsbygg prioritert ferdigstilt tidlig i oppgraderingsløpet frem mot 2025. Dette er fordi Statsbygg ser det viktig å legge til rette for at alle studenter med funksjonsnedsettelser kan studere på lik linje med andre studenter. Av de 178 undervisningsbyggene Statsbygg forvalter var 71 % ferdigstilt som universelt utformet i 2016. Blant nærings- og kulturbygg var henholdsvis 55 % og 19 % ferdigstilt som universelt utformet i 2011-2016.

Mulig å sjekke tilgjengeligheten på forhånd

På nettstedet Bygg for alle kan publikum på forhånd undersøke tilgjengeligheten i byggene Statsbygg forvalter. Eksempelvis er det mulig å se hvilke oppholds- og fellesrom som er tilgjengelige, det samme med toalett, inngang og tilhørende parkeringsplass. 

Det kommer frem av figuren over at 64 % av hovedatkomstene og 75 % av sideatkomstene er trinnfrie. Når det gjelder tilgjengelig HC-toalett, så finnes dette i 66 % av bygningene.

Andelen bygg som har tilgjengelig HC-parkering er på 48 %.

51 % av bygningene med mer enn én etasje har heis. Oversikten er hentet fra Bygg for alle, januar 2017.

Tilgjengelighet i kommunale bygninger

Data fra kommunenes internkontrollsystem IK-bygg viser i hvilken grad bygninger i kommune-Norge er universelt utformet. IK-bygg har registrert svar på områder knyttet til bygningers tilstand og skaderisiko. De har valgt ut spørsmål om tilgjengelighet knyttet til beliggenhet, adkomst og utearealer. Dette innebærer HC-parkeringsplasser, gangadkomst, samt uteoppholdsareal og lekeplass. 

Spørsmålene tar også for seg inngangspartier, kommunikasjonsveier, toalett og bad, heis, rom og oppholdsareal, dører, trapper, samt i hvilken grad det er lett å forstå og følge skilt og informasjon.

Høy andel kommunale bygninger er tilgjengelige

Dataene fra IK-bygg viser at kommunene har registret at 84 % av deres bygninger som tilgjengelige. Dette er en økning fra 2012 hvor andelen var på 78 %.

9 av 10 sykehjem tilgjengelige i 2016

Av de ulike bygningstypene er det sykehjem som kommer best ut i gjennomsnitt ved registreringer fra 2012 til og med 2016. Tall fra IK-bygg viser at 91 % av sykehjemmene var tilgjengelige i 2016. Barnehager kommer dårligst ut, med 79 %. Kommunene har også i 2016 registret at 84 % av rådhusene og 79 % av kulturhusene var tilgjengelige. For alle bygningstyper, se figuren.

Regionale ulikheter

Når vi sammenligner de ulike regionene, er det Midt-Norge som kommer best ut, med en andel på 90 %. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet som er på 84 %. Nord-Norge er regionen som kommer dårligst ut, med en gjennomsnittsprosent på 79 % i 2016.

Det er viktig å ta i betraktning at regionene ikke er like i størrelse, antall kommuner og dermed bygninger pr. region varierer. Med andre ord varierer antall registreringer og svar på spørsmål mellom de ulike regionene. Les mer om IK-bygg og se oversikt over hvilke kommuner som bruker dette internkontrollsystemet.

Hva kan bli bedre i kommunale bygg?

Når det gjelder hvorfor bygg ikke er tilgjengelige er det flere faktorer som går igjen, i følge svarene fra IK-bygg. Det som flest svarer negativt på er hvorvidt skilt og informasjon er lett å følge og forstå. Dette gjelder for de fleste bygningstypene og år.

Trapper som ikke er universelt utformede er også noe som går igjen.I tillegg kommer det frem at HC-parkeringsplasser ikke oppfyller kravene til universell utforming.

Hindringer i skolene

Tidligere kartlegging viser at det er flere hindringer i skoler. Blant annet kommer det frem av Norges Handikapforbund (2014) at nærmere 80 % av landets grunnskoler ikke er tilgjengelige. Avgjørende faktorer for dette er at dører er tunge og vanskelige å bruke, ramper og heiser mangler, og toaletter er utilgjengelige. 78 % av skolene hadde vesentlige mangler i 2013.

Eksempler på mindre gode løsninger finner vi i en kartleggingsundersøkelse gjort av Sweco (2009). Undersøkelsen tok for seg 12 skoler på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole som i 2009 var av nyere dato. Her kommer det frem at dører kan være tunge å åpne og at det mangler merking og håndlister i trapper. I noen tilfeller er heiser bortgjemt. Dette fører til unødvendige omveier i bygningene.

Tilgjengelighet i inngangspartier i offentlige bygg

Kartverket (2017) har registrert i hvilken grad inngangspartiene i offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede i over 160 kommuner i Norge.

Undersøkelsen skiller mellom kategoriene tilgjengelig, delvis tilgjengelig, ikke tilgjengelig og ikke vurdert. Andelen ikke vurdert er særlig stor for nedsatt syn, og dette må tas med i tolkningen av dataene. (Se datagrunnlaget i tabellen for beskrivelse av de ulike kategoriene.)

Dårligst tilgjengelig er det for rullestolbrukere. 54 % av inngangspartiene er registrert som ikke tilgjengelige for manuell rullestol. Kun 7 % er helt tilgjengelige, mens 30 % er delvis tilgjengelige.

Tilgjengeligheten for brukere av elektrisk rullestol er noe bedre. Andelen ikke tilgjengelig er på 42 %, mens 25 % er registrert som helt tilgjengelig, og 22 % som delvis tilgjengelig.

For personer med nedsatt syn er 26 % av inngangspartiene ikke tilgjengelige, mens 13 % er tilgjengelige og 16 % delvis tilgjengelige. 

Hvorfor er ikke inngangspartiene tilgjengelige?

For å vurdere om et inngangsparti er tilgjengelig for rullestolbrukere ser man på hva slags dør og døråpner det er der. I flere tilfeller er inngangen og rampen for smal, eller stigningen for bratt. For personer med nedsatt syn er det ofte mindre gode fargekontraster som avgjør at inngangspartier ikke er tilgjengelige.

Det stilles ulike krav til manuell og elektrisk rullestol. Da inngangspartiet med rampe kan ha noe større stigning for elektrisk rullestol fremfor manuell, er dette ofte en faktor som avgjør om et inngangsparti er tilgjengelig for brukere av manuell rullestol eller ikke. Det er også et krav at avstanden mellom et inngangsparti og HC-parkeringsplass er maksimum 25 meter for brukere av manuell rullestol (Kartverket 2015a; Kartverket 2015b). 

Tilgjengeligheten varierer mellom byer

Antall registrerte inngangspartier varierer i de ulike byene, og dette må tas i betraktning når vi ser på de ulike byene.  For eksempel er det registrert betraktelig flere inngangspartier i Trondheim enn i Bergen. 

Når det gjelder tilgjengelighet for manuell rullestol, er 50 % av inngangspartiene i Trondheim kartlagt som ikke tilgjengelige, mens andelen i Stavanger er lavest på 31 %.

Alle byene har bedre tilgjengelighet for brukere av elektrisk rullestol. Høyest andel ikke tilgjengelig er Trondheim på 43 %, mens det er Stavanger som har lavest andel av ikke tilgjengelige inngangspartier med 19 %.

Det er stort sett liten grad av tilgjengelige inngangspartier for personer med nedsatt syn. 71 % er registrert som ikke tilgjengelig i Stavanger. Best ut kommer Trondheim med lavest andel ikke tilgjengelig på 23 %, og 47 % helt tilgjengelig. Fargekontrastene er gode i Trondheim, spesielt i indre sentrum hvor det er registrert flest inngangspartier. 

Tilgjengeligheten varierer mellom ulike bygningstyper

Det er registrert tilgjengelighet i inngangspartier for forskjellige typer bygninger. Som for byer, varierer antall registreringer for de ulike bygningskategoriene. 

Offentlige servicebygg har best tilgjengelighet for alle brukergrupper. Andelen ikke tilgjengelig er 42 % for rullestolbrukere, 29 % for brukere av elektrisk rullestol og 16 % for synshemmede.

Når det gjelder undervisningsbygninger er 58 % av inngangspartiene ikke tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. Kun 3 % er helt tilgjengelige, mens 30 % er delvis tilgjengelige. For elektrisk rullestol er tilgjengeligheten noe bedre.

For synshemmede er 30 % ikke tilgjengelige, mens 11 % helt tilgjengelige.

Lege- og helsebygninger er lite tilgjengelige for synshemmede på 31 % sammenlignet med de andre bygningstypene. For brukere av manuell rullestol er andelen ikke tilgjengelig på 46 %, mens denne er på 37 % for brukere av elektrisk rullestol.

Idrettsanlegg og kulturanlegg er lite tilgjengelige for brukere av manuell rullestol, 60 % har ikke tilgjengelige inngangspartier i idrettsanlegg, mens denne andelen er 55 % i kulturanlegg. Det er bedre tilgjengelighet for brukere av elektrisk rullestol. For synshemmede er 23 % av inngangspartiene til idrettsanlegg ikke tilgjengelige, og andelen er 30 % for kulturanlegg.

Kilder

Helsedirektoratet/Sweco. (2009). Universell utforming av skolebygg. Kartleggingsundersøkelse av 12 norske skoler. 

Kartverket. (2017). Rettleiing og resultat.

Kartverket. (2015a). Overordnet klassifisering av tilgjengelighet (bevegelseshemmede) tettsted, elektriske rullestoler.

Kartverket. (2015b)Overordnet klassifisering av tilgjengelighet (bevegelseshemmede) tettsted, manuelle rullestoler. 

Norges Handikapforbund. (2014). Skole.

Statsbygg. (2016). Universell utforming i eksisterande bygg.