«Homo» er et vanlig skjellsord i skolen. Mobbing gjør det vanskeligere for lhbtiq-personer å være åpne om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Homofile gutter og transpersoner er særlig utsatt for mobbing. Forskning viser at depresjonssymptomer oppstår som en konsekvens av mobbing. 

Hovedpunkter

54 % av gutter har kalt en venn for homo den siste uken

Mange transpersoner forteller om en skolehverdag preget av mobbing

Bifile kvinner og homofile menn er særlig utsatt for trakassering fra lærere og medstudenter

Trakassering og mobbing av lhbtiq-personer i skole og utdanning

I Anderssen og Malteruds levekårsundersøkelse fra 2013 ble respondentene spurt om de har blitt trakassert på studiestedet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene, og hvem de opplever å ha blitt trakassert av. Det var flest blant homofile menn som oppga at de hadde blitt mobbet av medstudenter og lærere. I denne gruppen hadde 37 % blitt mobbet av medstudenter.

Bifile kvinner og homofile menn er særlig utsatt for trakassering på studiestedet

Anderssen og Malterud   sin forskning viser at både hetero-, homo- og bifile menn og kvinner, opplever trakassering. Forskerne fant at bifile kvinner og homofile menn er særlig utsatt for trakassering fra lærere og medstudenter, sammenlignet med de andre gruppene. Imidlertid er utvalget av studenter i denne undersøkelsen relativt liten, så resultatene må tolkes med forsiktighet

Transpersoner er særlig utsatt for mobbing i skolen

Transpersoner forteller at de som skoleelever opplevde to valg, enten å skjule sin kjønnsidentitet, eller en skolehverdag preget av mobbing, trakassering og vold. Mange transpersoner opplever pubertetstiden som svært vanskelig, både på grunn av omgivelsenes forventninger til at de skal leve opp til tokjønnsmodellen, og fordi vanskelige spørsmål om egen identitet melder seg med full styrke Vi har ingen tall eller informasjon om hvordan interkjønnpersoner opplever skole og utdanning.

Homo som skjellsord i skolen

En undersøkelse   målte hvor hyppig 14-15 år gamle skoleelever på 9. trinn bruker kallenavn som "homo", "lesbe" eller "soper" og så videre. Elevene ble spurt om hvilken relasjon de hadde til personene som de brukte disse ordene mot, eller som brukte disse ordene mot dem. De ulike relasjonene var for eksempel venner, folk de ikke likte, ukjente, eller folk de trodde var homofile.  Undersøkelsen viste at 54 % av guttene hadde kalt en venn for homo den siste uken, sammenlignet med 30 % av jentene. 40 % av guttene hadde kalt en de ikke liker for homo den siste uken, mens 26 % av jentene hadde gjort det samme. 

Konsekvenser av mobbing

Slåtten   viser at homo-relaterte kallenavn er knyttet til høyere grad av depresjonssymptomer. Særlig gutter som ble mobbet med kallenavn som "homo", "soper" eller lignende viste høyere grad av depresjonssymptomer. Avhandlingen peker på at det er viktig at anti-mobbetiltak i skolen inkluderer lhbt-perspektiver. 

Å bli utsatt for mobbing kan gi både psykiske og fysiske konsekvenser, som redusert selvfølelse, symptomer på angst, og depresjon Reaksjonene kan blant annet komme i form av søvnproblemer, mareritt og vondt i magen Problemene kan vedvare i mange år etter at mobbingen har tatt slutt Les mer om konsekvenser av mobbing i vår artikkel om vold og mobbing mellom barn og unge i Oppvekststatus

Hvorfor «homo»?

Røthing og Bang Svendsen   viser til at å bruke begrepet «homo» som skjellsord i skolen, ikke nødvendigvis handler om homoseksualitet, men kan være knyttet til at en gutt oppfattes som «femi». Med andre ord kan bruk av «homo» som skjellsord handle mer om kjønnsuttrykk, enn om seksuell orientering. Samtidig er bruken av homorelaterte kallenavn såpass utbredt, at det kan se ut som verken seksuell orientering eller kjønnsuttrykk hos mottageren er en utløsende faktor.

En grobunn for mobbing knyttet til seksuell orientering ligger allikevel i bevisstheten om at normen er heteroseksualitet. Selv når ordene blir brukt i ubetenksomhet og ikke for å ramme andre, vil bruk av slike kallenavn ha negative konsekvenser både for mottageren og for miljøet rundt. Bruken av kallenavn og mobbeord knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bidrar til å opprettholde fremstillingen av annerledeshet og det å være ikke-heterofil som noe negativt. Hadde ikke diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet eksistert i samfunnet, ville heller ikke ord som «homo» ha noen brodd i mobbesammenheng.  Denne typen mobbing er derfor også en del av et større likestillingsbilde. I hvilken grad vi makter å forebygge og slå ned på homo-relatertmobbing sier noe om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Les mer om hva du kan gjøre for å skape et inkluderende skolemiljø i Bufdirs artikkel «LHBT + skole = sant».

Flere studier finner at lhbtiq-relatert mobbing er utbredt

Lesbiske, homofile og bifile blir mer mobbet enn heterofile

I 2009 gjennomførte Roland og Auestad en undersøkelse om mobbing i skolen. Undersøkelsen finner at bifile og homofile elever blir mobbet i langt større grad enn heterofile. Andelen ungdom i 10. klasse som blir mobbet 2 til 3 ganger i måneden eller oftere er 7 % for heterofile, 24 % for bifile og 48 % for homofile gutter i undersøkelsen. Mobbing her omfatter både «ansikt til ansikt», via mobiltelefon eller internett. For jenter i samme undersøkelse gjelder dette 6 % av heterofile, 12 % av bifile og 35 % av lesbiske jenter. Antallet besvarelser er lavt, og tallene kan derfor kun bidra til å gi oss en indikasjon av omfanget av mobbing basert på seksuell orientering. 

Størst andel homofile gutter oppgir også at de mobber selv

De elevene som oppgir at de er homofile eller bifile, er også de som i størst grad mobber selv. Litt over 50 % av de homofile guttene i undersøkelsen rapporterer at de plager andre på en eller annen måte 2-3 ganger i måneden eller oftere. Forskerne påpeker at den høye andelen som mobber blant homofile og bifile gutter ikke kan forklares ved deres seksuelle orientering i seg selv. Det er i tillegg et lite utvalg det er snakk om, så resultatene er usikre Samtidig viser andre undersøkelser, for eksempel Ungdata, at de som blir mobbet ofte er mobbere selv. Det kan tyde på at det å bli mobbet selv har betydning for om man mobber andre. Les mer i Bufdirs artikkel i Oppvekststatus «Vold og mobbing mellom barn og unge».

Homorelatert mobbing er godt dokumentert

I Djupedalutvalgets NOU «Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» er problematikken knyttet til homorelaterte kallenavn behørig tematisert. I 2008 gjennomførte Bendixen og Kennair en studie om seksuell trakassering blant 1524 elever i videregående skole i Sør-Trøndelag. I studien fant de at en av tre gutter og en av 20 jenter var blitt kalt «homo», «lesbe» og lignende de siste månedene I den samme studien fant forskerne at lhb-personer er noe mer utsatt for kommentarer på kropp, utseende og privatliv enn andre. En større andel hadde blitt vist seksuelt ubehagelige bilder, eller hadde opplevd at bilder av dem hadde blitt spredt på mobil eller på nett Denne problematikken er dermed godt dokumentert over tid.

Slåtten viser i 2016 at homo-relatert mobbing fortsatt eksisterer i høy grad. Temaet bør derfor følges opp, både i form av regelmessig måling av homorelatert mobbing over tid, og i form av lhbtiq-sensitive anti-mobbetiltak.

Mer kunnskap

Vi har relativt lite tall og statistikk når det gjelder lhbtiq-relatert mobbing i skolen. Like fullt vet vi at mobbing utgjør et problem i skolen, og at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk brukes som bakgrunn for mobbing. Vi mangler kunnskap om diskrimineringserfaringer blant lhbtiq-barn og ungdom, og vi mangler regelmessig datainnhenting på feltet. Større nasjonale undersøkelser kan vurdere å inkludere seksuell orientering og kjønnsidentitet for å følge en utvikling i lhbtiq-relatert, og annen gruppebasert, mobbing over tid, ettersom forskning viser at fenomenet er utbredt. Bufdir er oppdragsgiver for en ny lhbtiq-levekårsundersøkelse mellom 2018 og 2020. Artikkelen vil oppdateres med relevante tall når ny kunnskap kommer til.  

Kilder

Arseneault, L., Walsh, E., Trzesniewski, K., Newcombe, R., Caspi, A., & Moffitt, T. E.
(2006). Bullying victimization uniquely contributes to adjustment problems in young children: A nationally representative cohort studyPediatrics, 118 (1), 130–138.

Anderssen, N. & Malterud, K. (red) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

NOU (2015:2). Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger. Kunnskapsdepartementet

Idsøe, T., Dyregrov, A., & Idsøe, E. C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), 901–911. 

Roland, E., og Austad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing. Senter for adferdsforskning: Universitetet i Stavanger.

Røthing, Å. og Bang Svendsen, S.H. (2009). Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm.

Slåtten, H., Anderssen, N. og Hetland, J. (2015). Gay‐related name‐calling among Norwegian adolescents – harmful and harmless. Scandinavian Journal of Psychology 2015 (56), 708-716. Hentet 13. juni 2018

Vatn, A. S., Bjertness, E. & Lien, L. (2007). Mobbing og helseplager hos barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 127(15), 1941–1944.

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver