Vi mangler kunnskap om levekårene til personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, men vi har noen holdningstall. I Norge blir 1 av 200 barn født med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Feltet preges av et spenn mellom medisinske og menneskerettslige perspektiver. 

Hovedpunkter

Halvparten av befolkningen kjenner ikke til begrepet interkjønn

1 av 5 kvinner mener det finnes flere enn to biologiske kjønn

59 % mener at kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer må vente til barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv

Hva betyr variasjon i kroppslig kjønnsutvikling?

Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling innebærer at sammensetningen av indre og ytre kjønnsorganer, hormoner og/eller kromosomer har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. Noen tilstander av variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del tilfeller av variasjon i kroppslig kjønnsutvikling aldri blir oppdaget (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016). Der transpersoner har en kjønnsidentitet som bryter med sitt biologiske kjønn eller bryter med tokjønnsmodellen, har personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling et biologisk kjønn som kan bryte med forventningene til kvinnekropper og mannskropper. 

Hvor mange har variasjon i kroppslig kjønnsutvikling?

Det finnes ulike anslag for antall personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Det er fordi det finnes forskjellige tolkninger av hva som bør inkluderes innunder interkjønnparaplyen. Når alle variasjoner er inkludert, viser studier at oppunder 2 % av befolkningen har en interkjønntilstand (Blackless m.fl., 2000). Følger man dette anslaget, er det rundt 100 000 interkjønnpersoner i Norge. Antallet varierer basert på hvorvidt medisinske eller ikke-medisinske definisjoner legges til grunn for anslaget.

Diseth (2008) anslår at det blir født rundt 300 barn årlig med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Av disse er det mellom 10 og 12 barn hvis kjønn ikke umiddelbart kan fastsettes etter fødsel (ibid.). Med grunnlag i at det blir født i underkant av 60 000 barn hvert år i Norge, blir i teorien 1 av 200 barn født med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, hvor 1 av 6 000 får medisinsk behandling rett etter fødsel 

Antall som henvises til flerregionale behandlingstjenester for usikker somatisk kjønnsutvikling  

Den flerregionale behandlingstjenesten for usikker somatisk kjønnsutvikling befinner seg på Oslo universitetssykehus (OUS) og Haukeland universitetssjukehus (HUS). Behandlingstjenesten har ansvar for å diagnostisere og behandle noen av tilstandene som faller inn under variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. I årene 2013-2016 var det 145 pasienter i behandlingstjenesten hvert år. Årene 2013-2018 var det mellom 19 og 35 nyhenviste pasienter til tjenesten pr. år. Gynekologene i behandlingstjenesten ved OUS og HUS fikk i 2016 mellom 10 og 20 nyhenviste pasienter med MRKH , CAIS , CAH  og Turner syndrom  (Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling, 2014-2018) 

Begrepene interkjønn og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling

«Interkjønn» er en norsk oversettelse av det engelske begrepet intersex. Begrepet interkjønn/intersex er en samlebetegnelse feltet blant menneskerettighetsaktører, som blant annet FN, EUs Fundamental Rights Agency og internasjonale lhbti-organisasjoner, slik som ILGA 

Innenfor det medisinske feltet brukes begrepet "disorders of sex development", forkortet til DSD. Fra medisinsk perspektiv anses det som viktig at terminologien på feltet er tydelig, beskrivende og transparent, dette for å gi personer mulighet til å forstå seg selv og sin tilstand (sitert i Lundgren, Hegarty og Roen 2018).

Det menneskerettslige perspektivet peker på at medisinsk terminologi kan ha utilsiktede negative konsekvenser, ved å sykeliggjøre normale variasjoner i kroppslig kjønn (ibid.). «Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling» er et begrep som brukes for å harmonisere det medisinske perspektivet og det menneskerettslige (van Lisdonk, i Bufdir 2016).  

Få bruker ordet interkjønn om seg selv 

Få personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling bruker begrepet interkjønn om seg selv. Koblingen til interkjønnbegrepet og til lhbtiq-feltet er heller et ømtålelig tema for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (van Lisdonk 2014). I følge van Lisdonk finnes det i liten, om noe, grad felles gruppetilhørighet eller identitet basert på variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Personene intervjuet i Lisdonks studie følte seg ikke som en del av en gruppe og ønsket ikke å bli sett på som en separat kategori, men heller som menn og kvinner (ibid.). De fleste i studien ønsket å distansere seg fra interessefellesskapet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som har oppstått i et menneskerettighetsperspektiv, ettersom de ikke anså seksuell orientering og kjønnsidentitet som relevante temaer for deres sak.  

Samtidig kan personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og lhbtiq-bevegelsen ha noen felles interesser. Alle gruppene kan ønske å utvide rammene for vår forståelse av kjønn, selvbestemmelse og depatologisering  knyttet til variasjon i kjønn, og å forebygge og hindre diskriminering for personer som bryter med normer for kjønn. Interkjønn fra et lhbtiq-perspektiv innebærer blant annet å være åpen for at det finnes et mangfold av kjønn, og å arbeide for aksept for dette. Det er også flere eksempler på at interkjønnpersoner og –aktivister er en del av, eller jobber tett med, lhbtiq-bevegelsen.  

I Norge finnes det flere pasientgrupper, organisert rundt selvstendige diagnoser, men ingen paraplyorganisasjon på feltet. Pasientgruppene består både av foreldre og personer som selv har variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. I tillegg til å være en støtte for hverandre, fremmer medlemmene rettigheter rundt tilgang til nødvendige medisiner og behandlinger knyttet til diagnosen, og fertilitetsbehandling (Bufdir 2017).  

Menneskerettighetsperspektivet på variasjon i kroppslig kjønnsuttrykk

Historisk har variasjon i kroppslig kjønnsutvikling vært et medisinsk domene, men det har i økende grad de senere årene blitt tatt opp som et menneskerettighetstema. Hovedanliggende fra et menneskerettighetsperspektiv er å redusere kosmetiske og ikke-livreddende medisinske inngrep som skjer uten samtykke fra personen det gjelder. 

Kritikk av behandlingspraksis

Samuelsen (2016) peker på at den medisinske og den menneskerettslige litteraturen har ulikt syn på hvilke inngrep som er medisinsk nødvendige. Internasjonale intersex- og lhbtiq-organisasjoner er svært kritiske til behandlingspraksisen, som de mener opererer barn uten samtykke, gjennomfører inngripende behandling som ikke er medisinsk nødvendig, og går for langt i å bestemme barns kjønn i en binær kjønnsforståelse, som enten gutt eller jente. Kritikken baserer seg ofte på erfaringene til voksne, som kan ha opplevd mer inngripende behandling enn det som gjennomføres i dag.

Behandlingstilbudet har gjennomgått viktige endringer de siste to tiårene (Samuelsen 2016). Like fullt er disse historiene viktige å fremme, om enn ikke som direkte kritikk av dagens behandlingstilbud i Norge. Beretningene er imidlertid viktige for å belyse hvilke konsekvenser tidlige kjønnsbestemmende inngrep uten samtykke kan ha, og det vil være nettopp åpenhet rundt følgene av tidligere inngrep som har bidratt til å endre behandlingstilbudet. Det er noe uklart hvilket behandlingstilbud som til enhver tid er gjeldende, og dermed hvilken kritikk som er berettiget. Diskusjonen om hvilke inngrep som er medisinsk nødvendige pågår også fortsatt.  

Menneskerettighetsorganisasjonene jobber for selvbestemmelse og aksept

Flere menneskerettsorganer har uttalt seg om behandlingen av interkjønnbarn, blant annet FNs spesialrapportør mot tortur, FNs spesialrapportør om retten til helse og FNs barnekomite. Uttalelsene dreier seg om barns rett til kroppslig integritet, autonomi og selvbestemmelse, kritikk av kirurgiske inngrep og irreversibel behandling på barn, at helsepersonell skal få kompetanse i kjønns- og seksualitetsmangfold, og at foreldre skal få god veiledning og informasjon. Les mer i LDOs fagoppsummering om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og i Redd Barna, FRI og Skeiv Ungdoms rapport Rettane til LHBTI-barn i Noreg.  

En rapport om den juridiske situasjonen i Norge fremmer tre anbefalinger for å øke beskyttelsen av personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Den første går ut på å etablere et rammeverk hvor normen er å utsette ikke-terapeutisk medisinsk behandling til personen er gammel nok til selv å gi samtykke. Den andre anbefalingen går ut på å sikre interkjønnpersoners rettigheter mer tydelig i likestillings- og diskrimineringsloven og i hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven. Den tredje handler om å introdusere et fleksibelt kjønnsregistreringssystem, heller enn en tredje kjønnskategori (Garland, Samuelsen og Travis 2018).

Interkjønntematikk fordeler seg med andre ord på flere saksnivåer. Behandlingstilbudet, og den tilsynelatende avstanden mellom medisinske og menneskerettslige perspektiver, er ofte i forgrunnen. Andre temaer handler om å øke aksept for kjønnsmangfold i samfunnet, inkludert ulike synspunkter og praksis for registrering av kjønn og en tredje kjønnskategori, samt eksplisitt beskyttelse i diskriminerings- og straffelovverk for grunnlaget kjønnskarakteristika. Et kjennetegn ved feltet er spennet i oppfatninger rundt hvilke tiltak som er berettiget og nødvendige for å bedre situasjonen for interkjønnpersoner, avhengig av hvilket perspektiv som ligger til grunn. En ytterligere, og mer ukontroversiell, dimensjon som er nødvendig å se nærmere på er levekårene for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. 

Hva sier forskningen om levekår for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling?

Det finnes lite norsk forskning om variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, særlig fra et levekårsperspektiv. Noen av funnene fra van Lisdonks (2014) studie om levekår og livssituasjon i Nederland kan være overførbare til Norge, og gi oss en indikasjon på levekår for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. I tillegg pågår en større europeisk studie, dsd-LIFE, som kan si oss noe om den øvrige helsen.

van Lisdonk sin studie avdekker blant annet hvordan personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan streve med å akseptere tilstanden sin. Informanter viste til at det var smertefullt og vanskelig å først få vite om tilstanden, og å akseptere både det å ha en kronisk tilstand og de fysiske konsekvensene av den. Selv om informanter hadde en tydelig kjønnsidentitet som mann eller kvinne, var det flere som fryktet at samfunnet rundt ikke så på dem som helt mannlig eller kvinnelig (van Lisdonk 2014).  

De fleste rapporterte at det var vanskelig å være åpen om tilstanden til andre, og at de utviste stor forsiktighet med hensyn til hvem de delte det med. Hemmelighold og skam hadde igjen innflytelse på muligheter for å finne en kjæreste eller partner, og å bygge nære relasjoner (van Lisdonk 2014). Frykt for å bli avvist, skamfølelse og frykt for negative reaksjoner fra nære relasjoner ga personene i studien en følelse av å være annerledes, ensomme og misforstått. Samtidig ble de negative reaksjonene tilskrevet uvitenhet, eller manglende evne til empati, heller enn å være direkte knyttet til diskriminering. Studien finner at livssituasjonen påvirker personenes deltakelse på viktige arenaer som utdanning, arbeidsliv og i fritidsaktiviteter (ibid.) 

Den europeiske studien dsd-LIFE ser blant annet på livskvaliteten og helsen til voksne med ulike tilstander av variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (Röhle et al., 2017). Undersøkelsen finner blant annet at kjønnsdysfori er noe mer vanlig blant personer med noen av formene  for variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (Kreukels et al., 2018). Dårlig psykisk helse, inkludert dårlig selvtillit og negativt kroppsbilde, er også mer vanlig for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling enn i befolkningen generelt. Undersøkelsen anbefaler at helsetjenestene også bør være til hjelp med å forbedre selvbildet og den generelle psykiske helsen (van de Grift et al, 2018).  

I Norge gjennomføres den første studien om livssituasjon for interkjønnpersoner, som vil være et viktig bidrag til feltet. Undersøkelsen vil bli ferdigstilt i løpet av 2018. I Norge har vi i tillegg fått viktige bidrag fra Roen, Lundberg, Samuelsen, og Dønåsen, med utgangspunkt i fagfeltene psykologi og jus. Studiene setter seg fore å belyse problemområder og avstander på feltet, og gjennom dette å bygge broer mellom de forskjellige perspektivene som råder.  

Holdninger til variasjon i kroppslig kjønnsutvikling

Holdningsdata kan gi oss indirekte informasjon om hvordan personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling blir møtt i samfunnet. For eksempel kan en lav grad av aksepterende holdninger antyde at en gruppe opplever diskriminering. I tillegg kan holdninger til variasjon i kroppslig kjønnsutvikling si oss noe om holdninger til kjønn generelt, og i hvilken grad samfunnet er åpent for personer som bryter med normer for kjønn.  

Kjennskap til begrepet interkjønn

Enighet i påstanden "interkjønn er et helt nytt begrep for meg", fordelt på kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Andel som er enige i påstanden "interkjønn er et helt nytt begrep for meg", fordelt på alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "interkjønn er et helt nytt begrep for meg", fordelt på kjønn. 2017

Enighet i påstanden "interkjønn er et helt nytt begrep for meg", fordelt på alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' i påstanden "interkjønn er et helt nytt begrep for meg". Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig'. Tilsvarende har 'helt uenig' og "litt uenig" blitt slått sammen til 'uenig'. Det var også mulig å svare 'har ingen mening om dette'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

De fleste vet ikke hva interkjønn betyr 

Flesteparten, 53 %, av de spurte svarer bekreftende på påstanden om at interkjønn er et nytt begrep for dem, mens 29 % har noe kjennskap til begrepet. De mellom 21 og 50 år har i noe større grad hørt ordet før, sammenlignet med de eldre aldersgruppene.  

Aksept i samfunnet

De som svarte på undersøkelsen fikk mulighet til å lese en forklaring om hva interkjønn betyr (se datagrunnlag i grafene). Deretter stilte vi spørsmål om hvorvidt det er nok aksept i samfunnet til å leve åpent som interkjønnperson. 1 av 4 mener at det ikke er nok aksept i samfunnet for å leve åpent som interkjønnperson. Det er ingen store kjønnsforskjeller i dette spørsmålet 

Holdninger til aksept i samfunnet

Grad av enighet i påstanden "det er ikke nok aksept i samfunnet til at folk kan leve åpent som interkjønnpersoner", etter kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "det er ikke nok aksept i samfunnet til at folk kan leve åpent som interkjønnpersoner", etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "det er ikke nok aksept i samfunnet til at folk kan leve åpent som interkjønnpersoner", etter kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "det er ikke nok aksept i samfunnet til at folk kan leve åpent som interkjønnpersoner", etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' i påstanden "det er ikke nok aksept i samfunnet til at folk kan leve åpent som interkjønnpersoner". Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig'. Tilsvarende har 'helt uenig' og "litt uenig" blitt slått sammen til 'uenig'. Det var også mulig å svare 'har ingen mening om dette'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Spørsmål om ukjente temaer gir usikre svar 

Det er viktig å merke seg at når vi stiller spørsmål om et tema som ikke er kjent fra før, vil resultatene være usikre. Til sammen svarte 52 % at de enten verken var enig eller uenig, eller at de ikke hadde noen mening om temaet. Når vi har lite forkunnskap om et spørsmål vil svarene variere avhengig av hvordan vi stiller spørsmålet. Det kan imidlertid være interessant å se hvorvidt holdninger til temaer som gjelder variasjon i kroppslig kjønnsutvikling endrer seg over tid.   

Flere enn to biologiske kjønn

En del er åpne for at det finnes flere enn to biologiske kjønn

Interkjønn fra et lhbtiq-perspektiv innebærer blant annet å være åpen for at det finnes flere enn to kjønn. Tokjønnsmodellen, med kjønn både i sosial og biologisk forstand, står sterkt i samfunnet, og det er derfor interessant å legge merke til at ganske mange i befolkningen er åpne for at det finnes flere enn to biologiske kjønn.  

Holdninger til om det finnes flere enn to biologiske kjønn

Grad av enighet i påstanden "det finnes flere enn to biologiske kjønn", etter kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Uenighet i påstanden "det finnes flere enn to biologiske kjønn", etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "det finnes flere enn to biologiske kjønn", etter kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "det finnes flere enn to biologiske kjønn", etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' i påstanden "det finnes flere enn to biologiske kjønn". Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig'. Tilsvarende har 'helt uenig' og "litt uenig" blitt slått sammen til 'uenig'. Det var også mulig å svare 'har ingen mening om dette'. Spørsmålet var nytt i 2017.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Kvinner er mer åpne for at det finnes flere enn to biologiske kjønn 

14 % av menn og 19 % av kvinner sier seg enige i at det finnes flere enn to biologiske kjønn. I et så kontroversielt spørsmål kan det sies at dette er et høyt tall. Det kan være utfordrende å svare på spørsmål der man har lite forkunnskaper, og hele 50 % av de totale besvarelsene har enten ingen mening om spørsmålet eller svarer "verken enig eller uenig".  

Holdninger til kirurgi på barn

Medisinsk praksis på dette feltet er i endring, men tidligere praksis har vært å gjennomføre kirurgi på barn for å gjøre kjønnsorganer mer entydig mannlige eller kvinnelige. Som en del av spørsmålene om tilstander av variasjon i kroppslig kjønnsutvikling spurte vi derfor om holdninger til kosmetisk kirurgi på barn.

Kosmetisk kirurgi for interkjønntilstander

Enighet i påstand om at barn som er født med kjønnsorganer som ikke er entydig mannlige eller kvinnelige bør gjennomgå kosmetisk kirurgi, etter kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstand om at barn som er født med kjønnsorganer som ikke er entydig mannlige eller kvinnelige bør gjennomgå kosmetisk kirurgi, etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstand om at barn som er født med kjønnsorganer som ikke er entydig mannlige eller kvinnelige bør gjennomgå kosmetisk kirurgi, etter kjønn. 2017

Enighet i påstand om at barn som er født med kjønnsorganer som ikke er entydig mannlige eller kvinnelige bør gjennomgå kosmetisk kirurgi, etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' i påstanden "barn som blir født med kjønnsorganer som ikke er entydig mannlige eller kvinnelige bør gjennomgå kosmetisk kirurgi for å endre dette". Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig'. Tilsvarende har 'helt uenig' og "litt uenig" blitt slått sammen til 'uenig'. Det var også mulig å svare 'har ingen mening om dette'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

1 av 4 mener at barn bør gjennomgå kosmetisk kirurgi for å bli mer entydig mannlige eller kvinnelige 

Rundt en fjerdedel mener at barn født med kjønnsorganer som ikke er entydige mannlige eller kvinnelige bør gjennomgå kosmetisk kirurgi. En mindre andel, 15 %, er uenige. De to yngste aldersgruppene (21-30 og 31-40 år) skiller seg ut ved å være mest uenige i at disse barna bør gjennomgå kosmetisk kirurgi. De yngre er med andre ord mer kritiske til kosmetisk kirurgi på barn ved tilstander av variasjon i kroppslig kjønnsutvikling enn de eldre aldersgruppene.  

60 % mener at kosmetisk kirurgi ikke bør gjennomføres før barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv   

Det er bred enighet i at barn må være gammelt nok til å samtykke til kosmetisk kirurgi. Det vil si at selv om en fjerdedel av befolkningen mener at kosmetisk kirurgi kan gjennomføres, mener samtidig 56 % av menn og 62 % av kvinner at slike operasjoner ikke skal forekomme før barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv.  

Kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer og samtykke

Enighet i påstanden "kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer må vente til barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv, etter kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer må vente til barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv, etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer må vente til barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv, etter kjønn. 2017

Enighet i påstanden "kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer må vente til barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv, etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' i påstanden "kosmetisk kirurgi på barns kjønnsorganer må vente til barnet er gammelt nok til å gi samtykke selv". Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig'. Tilsvarende har 'helt uenig' og "litt uenig" blitt slått sammen til 'uenig'. Det var også mulig å svare 'har ingen mening om dette'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Eksempelet medfødt binyrebarksvikt (CAH) 

Tilstander av variasjon i kroppslig kjønnsutvikling betegnes ofte som ulike medisinske diagnoser. En av disse diagnosene heter medfødt binyrebarksvikt (CAH). Anslagsvis blir 6 personer født med CAH i Norge hvert år (Senter for sjeldne diagnoser, 2017). Tilstanden innebærer lav produksjon av hormonene kortisol og aldosteron og høy produksjon av androgene hormoner, som for eksempel testosteron. Personer med CAH trenger medisinsk behandling i form av hormontilskudd. Kortisol er nødvendig som et stresshormon i kroppen og ikke noe vi kan leve uten. Noen vil trenge tilskudd også av aldosteron som er nødvendig for å opprettholde saltbalansen i kroppen. Noen personer med CAH kan bli født med forstørret klitoris. Tidligere medisinsk praksis har vært å redusere klitorisstørrelsen på barn ved kosmetisk kirurgi. I dag er man mer avventende med dette.  

I holdningsundersøkelsen spurte vi om hva respondentene ville gjort hvis de selv fikk et barn født med en større klitoris enn de fleste andre jenter. 

Holdninger til kosmetisk kirurgi på barn med forstørret klitoris

Holdninger til påstanden "hvis jeg hadde fått et barn som ble født med en større klitoris enn de fleste andre jenter, ville jeg ønsket at det ble gjennomført kosmetisk kirurgi for å redusere klitorisstørrelsen."

Kilde: Bufdir 2017

Holdninger til påstanden "hvis jeg hadde fått et barn som ble født med en større klitoris enn de fleste andre jenter, ville jeg ønsket at det ble gjennomført kosmetisk kirurgi for å redusere klitorisstørrelsen" etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Holdninger til påstanden "hvis jeg hadde fått et barn som ble født med en større klitoris enn de fleste andre jenter, ville jeg ønsket at det ble gjennomført kosmetisk kirurgi for å redusere klitorisstørrelsen."

Holdninger til påstanden "hvis jeg hadde fått et barn som ble født med en større klitoris enn de fleste andre jenter, ville jeg ønsket at det ble gjennomført kosmetisk kirurgi for å redusere klitorisstørrelsen" etter alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' eller 'har ingen mening om dette' i påstanden "hvis jeg hadde fått et barn som ble født med en større klitoris enn de fleste andre jenter, ville jeg ønsket at det ble gjennomført kosmetisk kirurgi for å redusere klitorisstørrelsen". Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

12 % svarer at de ville ønsket at kosmetisk kirurgi for å redusere klitorisstørrelsen ble gjennomført på sitt eget barn. 4 av 10 ville ikke ønsket at kosmetisk kirurgi skulle blitt gjennomført. En masteroppgave om interkjønn viser at informanter bestående av personer uten kjennskap til feltet er lite tilbøyelige til å ønske kirurgiske inngrep dersom de fikk et barn med diagnosen CAH (Dønåsen, 2014). Studien demonstrerte dermed at det er en potensiell avstand mellom tidligere medisinsk praksis, og befolkningens meninger.  

Negative holdninger til personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling

I holdningsundersøkelsen for øvrig har det siden 2008 vært med flere spørsmål om negative holdninger til lhbt-personer. Ett av spørsmålene handler om å grøsse ved tanken på lhbt-personer. I 2017 hadde vi med dette spørsmålet for interkjønnpersoner for første gang. Spørsmålet kan gi oss en pekepinn på holdninger til forskjellige grupper, men vi kan ikke si noe definitivt på bakgrunn av enkeltspørsmål. Samtidig, hvis et spørsmål blir målt regelmessig og over tid kan det være en indikator for utvikling i befolkningens holdninger. Se også Bufdirs artikkel om holdninger til lhbtiq-personer for å sammenligne dette spørsmålet med andre grupper under lhbtiq-paraplyen. 

Grøsser ved tanke på interkjønnpersoner, kvinne på utsiden

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' eller 'har ingen mening om dette' i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen". 'Helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

11 % av menn og 4 % av kvinner «grøsser» ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden og har testikler på innsiden av kroppen. Andelen som «grøsser» ved tanken personer som ser ut som en mann på utsiden og som har eggstokker/livmor er ganske lik, 13 % av menn og 4 % av kvinner. Å «grøsse» ved tanken på en person eller identitet kan ses på som umiddelbar avsky, og reflekterer ikke nødvendigvis en persons holdninger ved nærmere ettertanke. I tillegg vet vi ikke om negative svar oversettes til negative handlinger i praksis. 

Grøsser ved tanke på interkjønnpersoner, mann på utsiden

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' eller 'har ingen mening om dette' i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor". 'Helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Mer kunnskap

I løpet av 2018 får vi en ny studie om livssituasjon for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Siden vil oppdateres med ny informasjon som en følge av dette.  

Kilder

Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017-2020. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. 

Blackless, M., Charuvastra, A., Derryck, A., Fausto-Sterling, A., Lauzanne, K. og Lee, E. (2000). How Sexually Dismorphic Are We? Review and Synthesis. American Journal of Human Biology 2000 (12). Hentet 25. april 2018 

Bufdir (2017). Oppsummeringsrapport. Symposium om variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. 31. oktober 2016, Oslo. Oslo: Bufdir 

Diseth, T.H. (2008). Barn født med uklare kjønnskarakteristika. Tidsskrift for den norske legeforening 2008:128. Hentet 24. april 2018. 

Dønåsen, I. (2014). Atypical sex development: Perspectives of laypeople. Master thesis, University of Oslo. 

Europarådet (2015). Human Rights and Intersex People. Strasbourg, Frankrike: Europarådet. Hentet 22. juni 2018

FN (besøkt 2017). Fact Sheet – Intersex. Free & Equal, United Nations for LGBT Equality.  Hentet 15. april 2018

Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling (2014-2017). Årsrapporter. Hentet 7. august 2019

Garland, F., Samuelsen, N.L., og Travis, M. (2018). Law and Intersex in Norway; Challenges and Opportunities. England: University of Leeds og University of Manchester 

Helse Vest (2016). Behandling av barn med DSD - svar fra Helse Vest 2016. Brev til Helse- og omsorgsdepartementet.  

Kreukels, B.P.C., Köhler, B., Nordenström, A., Roehle, R., Thyen, U., Bouvattier, C., de Vries, A.L.C. og Cohen-Kettenis, P.T. (2018). Gender Dysphoria and Gender Change in Disorders of Sex Development/Intersex Conditions: Results from the dsd-LIFE Study. The Journal of Sexual Medicine, 2018 (15), 777-785 

Lundberg, T.P., Hegarty, P., og Roen, K. (2018) Making sense of ‘Intersex’ and ‘DSD’: how laypeople understand and use terminology, Psychology & Sexuality, 9:2, 161-173. Hentet 22. juni 2018

Lundberg, T.P. (2017). Knowing bodies: Making sense of Intersex/DSD a decade post-consensus. Doktorgradsavhandling. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet 25. april 2018

OHCHR (2013). Report of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment. Human Rights Council Twenty-second session Agenda item 3. Hentet 22. juni 2018  

OHCHR (2016). Intersex Awareness Day – Wednesday 26 October. New York, USA: FN. Hentet 22. juni 2018 

Redd barna, FRI og Skeiv Ungdom (2016). Rettane til LHBTI-barn i Noreg - Vurdering og tilrådingar i lys av FN sin barnekonvensjon. Skrevet av Ingrid Egeland. Hentet 22. juni 2018

Röhle, R., Gehrmann, K., Szarras-Czapnik, M., Claahsen-van der Grinten, H., Pienkowski, C., Bouvattier, C., Cohen-Kettenis, P., Nordenström, A., Thyen, U. og Köhler, B. (2017). Participation of adults with disorders/differences of sex development (DSD) in the clinical study dsd-LIFE: design, methodology, recruitment, data quality and study population. BMC Endocrine Disorders, 17:52, 2017. Hentet 25. juni 2018   

Samuelsen, N.S.L. (2016). Foreldresamtykke som rettslig grunnlag for behandling av barn med atypisk somatisk kjønnsutvikling: Menneskerettslige avgrensninger. Masteroppgave ved Universitetet i Bergen. Hentet 22. juni 2018

Senter for sjeldne diagnoser (2017). Medfødt binyrebarksvikt (CAH).  Hentet 14. april 2018

van de Grift, T.C., Cohen-Kettenis, P.T., de Vries, A.L.C. og Kreukels, B.P.C. (2018). Body Image and Self-Esteem in Disorders of Sex Development: A European Multicenter Study. Health Psychology, 37 (4) 2018, 334-343 

van Lisdonk, J. (2014). Living with intersex/DSD: An exploratory study of the social situation of persons with intersex/DSD. Nederland: Netherlands Institute for Social Research. Hentet 25. april 2018 

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver