Det finnes ikke et entydig svar på hvor mange i Norge som er lesbiske, homofile, bifile, trans, interkjønn eller queer.  Antallet avhenger av hvilke definisjoner som benyttes, og ulike spørreformuleringer gir ulike anslag.  

Hovedpunkter

Det finnes ikke offisielle tall på hvor mange lhbtiq-personer som finnes i Norge

Avhengig av spørsmålsstillingen får vi mellom 1,2 % og 10 % homofile, lesbiske og bifile i Norge

3 av 4 i befolkningen kjenner noen som de vet er lesbiske, homofile eller bifile

Hvor mange er lhbtiq-personer?

Et vanlig spørsmål er «hvor mange er lhbtiq?». Flere forskere har forsøkt å si noe om antall lesbiske, homofile, bifile, trans, interkjønn og queer-personer (lhbtiq-personer) gjennom spørreundersøkelser både i Norge og i utlandet. Det er stor variasjon i svaret på spørsmålet. En viktig grunn er at vi har forskjellige måter å definere lhbtiq-gruppen på. Avhengig av hvordan vi stiller spørsmål om seksuell orientering i undersøkelser i Norge, kan vi få et antall som varierer fra under 100 000 til over 500 000 lhb-personer i Norge. Det er mer utfordrende å si noe om antall transpersoner og interkjønnpersoner.

 

Flere bryter med normer for kjønn og seksualitet enn dem som definerer seg som lhbtiq-personer

Tallene vi presenterer nedenfor har bakgrunn fra forskjellige undersøkelser, og viser at vi får forskjellige svar når spørsmål om seksuell orientering og tiltrekning stilles på ulike måter. Det kan blant annet være fordi det er flere som bryter med normer knyttet til kjønn og seksualitet enn som identifiserer seg som lesbisk, homofil, bifil, trans, interkjønn eller queer.

Andelen lhb-personer i befolkningen kan være mellom 1 % og 10 % 

SSBs levekårsundersøkelse i 2008 inkluderte noen spørsmål om seksuell orientering. Resultatene fra undersøkelsen viste at 1,2 % av befolkningen over 16 år identifiserte seg som lesbisk, homofil eller bifil. En litt større andel, 1,8 %, svarte i samme undersøkelse at de føler tiltrekning til samme eller begge kjønn. Dette utgjør noe under 100 000 lhb-personer  i Norge.

Gjennom tre årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013 og 2017) har spørsmålet "føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn" blitt stilt. Når vi slår sammen "i noen grad" og "i stor grad» var det i 2017 rundt 10 % av befolkningen som svarte at de er tiltrukket av personer av samme kjønn. Dette utgjør noe over 500 000 lhb-personer i Norge.

Andelen som svarer bekreftende på dette spørsmålet har økt noe over tid, og varierer også avhengig av sted. Vi finner også større andel blant de yngre aldersgruppene, hvor 13 % i aldersgruppen 21-40 føler seg i noen/i stor grad tiltrukket av personer av samme kjønn, sammenliknet med 5 % i aldersgruppen 61-70 år. I Oslo er andelen enda større med hele 17 %, for befolkningen sett under ett.

1 av 4 definerer seg som ikke helt heteroseksuell

I holdningsundersøkelsen fra 2017 stilte vi også et spørsmål hvor respondenter ble bedt om å plassere seg langs en skala fra 1 til 7, hvor 1 er definert som «heteroseksuell» og 7 er «homoseksuell». 75 % av befolkningen svarte 1, mens de resterende 25 % plasserer seg andre steder langs skalaen, hvorav 2 % velger alternativet «vil ikke svare».

30 % mener at de færreste er helt heterofile eller helt homofile/lesbiske

I holdningsundersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2017 ble respondentene bedt om å ta stilling til påstanden "De færreste er verken helt heterofile eller helt homofile/lesbiske, de fleste kan i ulik grad være tiltrukket av mennesker av både sitt eget og motsatt kjønn". 30 % svarte at de var helt eller litt enig i denne påstanden. Kjønnsforskjellen i svarene var forholdsvis liten ved at 28 % av menn svarte at de var helt eller litt enig, mot 31 % blant kvinner.  

Vanskelig å tallfeste hvor mange som er lhbtiq

På bakgrunn av resultatene fra de ulike undersøkelsene kan vi slå fast at det ikke finnes et fasitsvar på spørsmålet «hvor mange i Norge er lhbtiq?». Det kan være flere som ikke føler tilhørighet til én identitet, og andre føler kanskje ikke behov for å definere seg selv. Videre kan hvordan man definerer seg selv også variere med tid og sted. Det er uansett viktig å legge til rette for at det er mulig å bryte med normer for kjønn og seksualitet uten å oppleve diskriminering, eller å måtte skjule aspekter ved sin person.

 

Antall transpersoner og interkjønnpersoner

Van der Ros påpeker i rapporten Alskens folk   at ulike studier kommer fram til ulike resultater når det gjelder antall transpersoner, fordi det legges forskjellige kriterier til grunn i beregningene. I rapporten refereres det videre til en nederlandsk befolkningsundersøkelse som angir at opp mot 5 % i befolkningen føler ambivalens eller usikkerhet knyttet til sin kjønnsidentitet. Det var færre som oppga ønske om hormonbehandling eller ga uttrykk for kjønnsdysfori. Blant menn gjaldt dette 0,6 % og blant kvinner 0,2 % En belgisk undersøkelse viser at 2,2 % rapporterte ambivalens knyttet til kjønnsidentitet tildelt ved fødselen

Basert på anslagene fra forskjellige studier, vil antallet transpersoner i Norge variere mellom 20 000 og 260 000 mennesker, avhengig av om spørsmålet handler om henholdsvis dysfori eller ambivalens.

Det finnes ulike anslag for antall personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Det er fordi det  finnes forskjellige definisjoner for hva som bør inkluderes innunder interkjønnparaplyen.  Når alle variasjoner er inkludert, viser studier at oppunder 2 % av befolkningen har en interkjønntilstand Ifølge dette anslaget har vi rundt 100 000 interkjønnpersoner i Norge. Les mer i Bufdirs artikkel om variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.

Selv om det er vanskelig å tallfeste antall, har vi enkelte tall fra offentlige etater. Skatteetaten registrerer for eksempel antall personer som søker om å endre juridisk kjønn, etter at ny lov trådte i kraft 1. juli 2016. Mellom juli 2016 og juli 2019 mottok Skatteetaten totalt 1 427 søknader (kommunikasjon med Skatteetaten). Antallet innkomne saker inkluderer også saker som har blitt avsluttet på grunn av manglende tilbakemelding fra søker og noen få saker som har blitt avslått.

I tillegg dokumenterer Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet antallet nyhenviste pasienter i sine årsrapporter. I 2017 behandlet NBTS 527 nyhenviste pasienter. Det er en økning fra tidligere år. NBTS behandlet henholdsvis 164, 293 og 331 personer mellom 2014 og 2016

Rapporten Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn viser til at det er «mange som har rett til helsehjelp tilknyttet kjønnsdysfori, som ikke får den hjelpen de har behov for og ønsker» Tall fra offentlige etater gir dermed ikke et fullstendig bilde av hvor stor gruppen er, eller hvor mange som har behov for helsehjelp. 

Hvor mange lever åpent?

Tabu, skam, stigma og frykt for negative reaksjoner kan påvirke lhbtiq-personers handlingsrom og muligheter for å leve åpent. Homofili var kriminalisert inntil 1972, og først i 2010 tok Norge bort sykdomsdiagnosen transvestisme. Diagnosen F64.0 (transseksualisme) er fjernet i den 11. utgaven av Verdens helseorganisasjons diagnosemanual (ICD) i juni 2018, og anerkjenner dermed at å føle ambivalens knyttet til kjønn, i forskjellig grad, er en del av menneskelig variasjon.

Historisk og inntil nylig har lhbtiq-personer risikert straff og/eller å få sykdomsdiagnoser. Selv når rettigheter er vunnet vil en del normer fortsatt bestå. Det å være utenfor normen, enten basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnskarakteristika, kan fortsatt være forbundet med skam og tabu for en del. Det å skjule seksuell orientering og kjønnsidentitet forekommer med andre ord fortsatt.

Homofile og bifile menn skjuler sin seksuelle orientering i størst grad

Tall fra 2013 viser at 24 % av bifile menn, 17 % av homofile menn, 14 % av bifile kvinner og 11 % av lesbiske kvinner skjuler sin seksuelle orientering ukentlig eller oftere. Tallene viser videre at under halvparten (46 %) av bifile kvinner aldri skjuler sin seksuelle orientering, mens de samme tallene for lesbiske er 41 %, for homofile menn 37 % og for bifile menn 30 %. Homofile og bifile menn skjuler altså sin seksuelle orientering i størst grad.

Det kan være flere grunner til at homofile og bifile menn sin seksuelle orientering i størst grad. En grunn kan være forskjeller i holdninger til maskulinitet og femininitet. Å bryte med normen for hvordan være "en ekte mann" møter kanskje sterkere sanksjoner enn å bryte med kjønnsnormer for kvinner. På denne måten er lhbtiq-feltet også knyttet til kjønnslikestillingsfeltet.  

Bifile menn og kvinner er minst åpne overfor familie

Bifile menn er jevnt over minst åpne overfor familie. Homofile menn forteller sin familie om seksuell orientering i noe mindre grad enn lesbiske kvinner. Det å skjule deler av identiteten kan påvirke levekår negativt. Les mer i helseartikkelen om kontakt med og forhold til familie, vennskap og ensomhet.

Tar vi for gitt at alle er heterofile?

Som samfunn tar vi ofte for gitt at alle vi møter er heterofile og at alle enten er menn eller kvinner. Dette blir kalt "heteronormativitet" og "tokjønnsmodellen". Normen er altså å være som majoriteten. Strukturer i samfunnet er også heteronormative, dette kan for eksempel gjenspeiles i fagplaner i skolen, behandlingen i helsevesenet, eller i offentlige skjemaer. De heteronormative strukturene blir tydeligst for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, men alle kan lære seg å gjenkjenne dem. 

Å ikke være heterofil kan påvirke levekår negativt

Å bryte med heteronormene kan medføre en følelse av å ikke passe inn. Om man skal fortelle at man er homo eller la være er for mange et valg man må ta hver eneste dag. Dette har blitt kalt "åpenhetskompetanse" Det vil blant annet si å foreta seg en kontinuerlig vurdering om graden av negativitet i samfunnet eller nærmiljøet, for å minske negative tilbakemeldinger, og å øke sjansen for aksept  (les mer i Bufdirs artikkel "Åpenhet - et daglig valg") 

Enkelte tar til seg andres negative holdninger til lhbtiq-personer, eventuelt en forventning om at det finnes negative holdninger, og har utfordringer med å godta sin annerledeshet i så stor grad at de benekter eller skjuler sin seksuell orientering eller sin kjønnstilhørighet. Dette kan også skje med personer som vokser opp i miljøer som er aksepterende og støttende. 

Mange i befolkningen kjenner lesbiske, homofile og bifile

I holdningsundersøkelser utført i 2008, 2013 og 2017 ble et representativt utvalg i befolkningen spurt om de har venner eller bekjente i forskjellige grupper. Tallene viser at en relativt stor andel av befolkningen har venner eller bekjente som de vet er lhb-personer, og en del færre har venner eller bekjente som er transpersoner eller personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. 

73 % av befolkningen oppgir å ha venner eller bekjente som er lhb-personer, mens et fåtall av befolkningen har venner eller bekjente som er transpersoner (11 %) eller som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling (10 %). 

Flest i Oslo, i Nord-Norge, og blant yngre kjenner lhbt-personer

Det er flest i de yngste aldersgruppene som oppgir å kjenne lhbt-personer eller personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. I aldersgruppen 21 – 30 er det for eksempel 86 % som kjenner en lhb-person, mot 51 % i aldersgruppen 71 – 80 år.

I Oslo og Nord-Norge er det flest som oppgir å kjenne lhb-personer (83 %), mens det er færrest på Vestlandet, på 70 %. I Nord-Norge oppgir også 16 % å kjenne noen som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Sørlandet og Oslo har også relativt høye andeler som kjenner personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, med henholdsvis 12 % og 13 %.

Hvorfor måler vi antallet lhbtiq-personer?

Levekårskunnskap om lesbiske, homofile og bifile

Undersøkelser spør om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for å kunne si noe om levekår for grupper under lhbti-paraplyen sammenlignet med den øvrige befolkningen. Svarene vi får legger et grunnlag for å utvikle politikk og tiltak som kan bedre levekår. Det er utført én representativ norsk levekårsundersøkelse om lhb-befolkningen i Norge På bakgrunn av denne undersøkelsen kan vi si at flertallet av lhb-personer oppgir å ha generelt gode levekår. Imidlertid viser resultatene av undersøkelsen også at en betydelig andel av lesbiske, homofile og bifile viser tegn til marginalisering i form av større helseproblemer, mindre tilfredshet med livet generelt og flere negative erfaringer på arbeidsplass og studiested, sammenlignet med heterofile.

Ingen norske undersøkelser har tallfestet trans- eller interkjønn- eller queer-personers levekår

Det er foreløpig lite kunnskap om levekår og livssituasjon for interkjønns og transpersoner i Norge, men vi er i ferd med å få mer forskning på feltet. Et kjennetegn ved mindre grupper i befolkningen er at det er vanskelig å tallfeste kunnskap om deres levekår, derfor er det viktig å benytte andre forskningsmetoder enn befolkningsundersøkelser for å få mer kunnskap. I en norsk intervju-studie forteller for eksempel transpersoner om psykiske problemer blant annet knyttet til det å leve skjult

Er det viktig å si noe om antall?

Uavhengig av om det er under 100 000 eller over 500 000 lhbtiq-personer i Norge i dag, er feltet viktig for å forstå diskriminering. Lhbtiq-feltet angår ikke bare lhbtiq-personer direkte. Det angår hele samfunnet, for eksempel når det gjelder hvordan vi ser på kjønn og kjønnsroller, og hva som utgjør mannlighet og kvinnelighet. Dette har igjen betydning for hvilket mangfold vi klarer å skape rom for i skole og barnehage, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.

For å lykkes med godt lhbtiq-arbeid og -forskning er det viktig at to av samfunnets sterkeste normer utfordres: heteronormativitet og tokjønnsmodellen. Å ha et bevisst forhold til hvilke normer som blir tatt for gitt av samfunnet, og hvilke konsekvenser dette får for personer og grupper, handler ofte om å stille seg spørsmålene: "Hvilke normer råder i samfunnet?" og "hvilke sanksjoner opplever mennesker som bryter med normene?" Disse spørsmålene er relevante for alle diskrimineringsgrunnlag. Lhbtiq-feltet er nært knyttet sammen med diskriminering på bakgrunn av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion og livssyn, og utgjør også en viktig brikke for å forstå samfunnet vi lever i.

Mer kunnskap

Det er relativt få kilder som kan si oss noe om antallet lhbtiq-personer i Norge. En forutsetning for å si noe om antall lhbtiq-personer, som igjen kan bidra til å si noe om lhbtiq-personers levekår med tall og statistikk, er at seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika inkluderes som bakgrunnsvariabler i undersøkelser med store utvalg.

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund: Folkhälsomyndigheten

Helsedirektoratet (2015). Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Oslo: Helsedirektoratet

Normann, T.M. og Gulløy, E. (2010). Seksuell identitet og levekår - Evaluering av levekårsrelevans og datafangst.  SSB, rapport 13/2010. Oslo/Kongsvinger: SSB

Kuyper, L., og Wijsen, C. (2014). Gender identities and gender dysphoria in the Netherlands. Archives of sexual behavior. 2014;43(2):377-85.

Van Caenegem, E., Wierckx, K., Elaut, E., Buysse, A., Dewaele, A., Van Nieuwerburgh, F., et al. (2015). Prevalence of Gender Nonconformity in Flanders, Belgium. Archives of sexual behavior. 2015:1-7.

Van Der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver