Andelen lesbiske, homofile og bifile med dårlig psykisk helse er betydelig større enn blant heterofile. Skeive har gjennomgående lavere livskvalitet enn befolkningssnittet. 

Hovedpunkter

Skeive har dårligere livskvalitet enn den generelle befolkningen

Færre lesbiske og bifile kvinner, enn heterofile kvinner har tatt celleprøve de siste 3 årene

Transpersoner som ikke kan leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, har dårlig psykisk helse

Overordnet helsesituasjon

Flertallet har god helse, men det finnes utfordringer 

Selv om flertallet av lhbt-personer  vurderer egen helse som god, viser forskning at særlig bifile menn og kvinner og transpersoner har utfordringer på flere områder som psykisk helse, funksjonsevne og å ha vært sykmeldt

Det er mer vanlig å være lite fornøyd med den fysiske helsen sin blant lhbt-personer enn blant befolkningen ellers Norsk og svensk forskning viser også at transpersoner rapporterer om store helseutfordringer og mangelfullt helsetilbud 

Homofile og lesbiske opplever helsen sin som god

Flertallet av lhbt-personer i undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (2021) vurderte helsen sin som god. Det var kun marginale forskjeller mellom heterofile og homofile menn, og mellom heterofile og lesbiske kvinner. Dette tyder på at seksuell orientering for disse gruppene har liten betydning for hvordan man opplever helsen sin.

Helseutfordringer blant bifile og transpersoner

Derimot skiller bifile kvinner og menn og transpersoner seg ut, da signifikant færre i disse gruppene vurderte egen helse som god. 

Flere ikke-heterofile er ikke fornøyd med helsen sin

I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2021 sammenlignes ikke-heterofile  med hele befolkningen. Her oppgir 37 % at de er lite fornøyde med sin fysiske helse, mot 31 % i hele befolkningen

Psykisk helse

Symptomer på angst og depresjon mer vanlig blant lhbt-personer

Levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår fra 2020 viser at lhb- og transpersoner er mer utsatt for symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med den psykiske helsen sin, enn heterofile og cispersoner  .

Dette samsvarer med resultatene fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2021. Imidlertid varierer utsatthet for psykiske helsevansker mellom ulike grupper som faller innunder lhbt-paraplyen.

Hopkins' symptomsjekkliste er en måte å kartlegge forekomsten av symptomer på depresjon og angst, og regnes for å gi et godt bilde av hvem som har psykiske plager. Skårer man 1,75 eller høyere, indikerer det at man har symptomer med behov for klinisk oppfølgin.

Bifile kvinner har vesentlig mer psykiske helseplager enn andre

Anderssen og kollegaers levekårsundersøkelse fra 2020 viser at for gruppene av kvinner som var fordelt etter seksuell orientering, var det signifikant forskjell mellom bifile kvinner sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner.

Bifile kvinner var den gruppen i undersøkelsen hvor størst andel oppga å ha så omfattende symptomer på angst og depresjon at de har behov for behandling. Dette gjaldt 78 % av de bifile kvinnene som besvarte undersøkelsen. Den gjennomsnittlige Hopkinsskåren for bifile kvinner var også langt høyere - 2,4 - enn for heterofile kvinner (1,8) og lesbiske kvinner (1,9).

For menn var det signifikant flere homofile og bifile menn som hadde symptomer på angst og depresjon enn heterofile menn. For menn varierte snittskåren mellom 1,6 for heterofile menn, og 1,8 og 1,9 for henholdsvis homofile og bifile menn

Sammenlignet med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, later det til at forskjellen i psykiske helseplager mellom heterofile og homofile (både menn og kvinner) har minket i 2020. Samtidig har forskjellene mellom bifile og andre menn og kvinner holdt seg stabile

Transpersoner mer utsatt for psykiske vansker enn cispersoner

Levekårsundersøkelsen sammenligner også transpersoners og cispersoners levekår. Det var mer vanlig for både binære og ikke-binære transpersoner å ha symptomer på psykiske plager med behov for klinisk oppfølging enn det var for cispersoner. Mens cispersonene i undersøkelsen hadde en gjennomsnittlig Hopkinsskår på 1,8, var snittet for binære transpersoner 2,2 og for ikke-binære transpersoner 2,4 

Dobbelt så stor andel ikke-heterofile som heterofile har psykiske plager, ifølge SSB

Også SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2020 kartla omfanget av symptomer på depresjon og angst i befolkningen i løpet av de siste 14 dagene. I den undersøkelsen var ikke transpersoner inkludert. 36 % av lhb+ -personene hadde symptomer på psykiske plager, mot 18 % i befolkningen i alt  

Kun 1 av 4 skeive er fornøyde med sin psykiske helse

I SSBs livskvalitetsundersøkelse i 2021 var det tydelig færre skeive enn heterofile som var fornøyde med den psykiske helsen sin. 

Fordelt på ulike seksuelle orienteringer, var det flest bifile (42 %) som var misfornøyd med sin psykiske helse i 2020. 

De yngste er mest misfornøyd med den psykiske helsen sin

Både i befolkningen generelt og blant lhb+-personer er det de yngste, 18-24-åringene, som er mest misfornøyd med sin psykiske helse. 

Skeive mellom 60-67 år er mest fornøyd med sin psykiske helse

Blant alle aldersgrupper av skeive er det i aldersgruppen mellom 60 og 67 år hvor flest er svært tilfreds med sin psykiske helse. Dette gjelder 37 % av skeive mellom 60 og 67 år, og 44 prosent av samme aldersgruppen i befolkningen i alt 

Selvmordsforsøk mer vanlig blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Lhbt-personer oppgir i langt større grad enn heterofile og cispersoner at de har forsøkt å begå selvmord.

Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at større andeler av skeive og transpersoner har hatt tanker om, eller forsøkt, selvmord sammenlignet med heterofile og cispersoner. 

Det var signifikante forskjeller mellom både homofile og bifile menn sammenlignet med heterofile menn. Blant kvinnene var det de bifile som skilte seg i størst grad fra lesbiske og heterofile. Hele 81 % av bifile kvinner oppga å ha hatt selvmordstanker i løpet av livet. 

Transpersoner, både binære og ikke-binære hadde også i langt større grad tenkt på eller forsøkt selvmord, sammenlignet med cispersoner. 

Depresjon og angst, lav tilfredshet med psykisk helse, selvmordstanker og selvmordsforsøk er altså betraktelig høyere blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner enn blant hetero- og cisbefolkningen. Det kan tyde på at det er en kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Les mer i holdningsartikkelen om hvordan levekår kan påvirkes av negative holdninger.

Annen kunnskap om transpersoners psykiske helse 

Transpersoner forteller at det å ikke kunne leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, fører til dårlig livskvalitet og at det går ut over den psykiske helse. I Norge har vi to rapporter som viser hvilke utfordringer transpersoner opplever, Alskens folk (2013) og rapporten Åpne rom, lukkede rom (2013) beskriver forhold basert på intervjuer med informanter som er transpersoner 

I Sverige har Folkhälsomyndigheten (2015) gjennomført en undersøkelse om helse blant transpersoner (N = 800). Undersøkelsen fant at halvparten oppga å ha god helse, mens rundt 20 % oppga å ha dårlig helse. 36 % svarte at de minst en gang i løpet av de siste 12 måneder har vurdert å ta sitt eget liv.

I Sverige har forskere fulgt opp personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling siden tilbudet startet. De finner blant annet at blant de 691 personene som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling mellom 1960 og 2010, hadde 3 %, det vil si 15 personer, sendt inn søknad om å gå tilbake til det kjønnet de ble tildelt ved fødselen.

Flere i denne gruppen begikk selvmord, førsøkte å ta sitt eget liv eller døde av sykdommer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Fra 1990-tallet gikk selvmordsforsøkene ned, men likevel viser tallene at 20 % i gruppen som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling har vært innlagt for psykiske probleme. 

Rapporten Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn (Helsedirektoratet 2015) viser til at selv om mange personer med kjønnsdysfori får den helsehjelpen de trenger, er det også en betydelig gruppe som har rett til helsehjelp knyttet til kjønnsdysfori som ikke får den hjelpen de har behov for og ønsker. 

Livskvalitet

Våren 2021 gjennomførte SSB for andre gang en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene sammenlignes mellom ikke-heterofile og hele befolkningen.

Ikke-heterofile, eller skeive, hadde lavere skår på samtlige livskvalitetsvariabler i undersøkelsen, sammenlignet med befolkningen i alt. Særlig kommer skeive dårligere ut når det gjelder psykisk helse, tilfredshet med bosted og å oppleve overvekt av positive følelse.

Skeive har lavere tilfredshet med livet

Muligens på grunn av covid-pandemien, var alle i befolkningen jevnt over mindre tilfredse med livet da spørsmålet om tilfredshet ble stilt i livskvalitetsundersøkelsen i 2020 og 2021, enn da spørsmålet om tilfredshet ble stilt i en annen av SSBs undersøkelser om levekår i 2019

Rapporten fra 2021 er andre gang SSB undersøker skeives livskvalitet. Den viser at langt flere skeive enn ikke-skeive opplever å være lite tilfreds med livet sitt.

Blant de som har høy tilfredshet med livet, er ikke forskjellene veldig store mellom skeive og hele befolkningen. Når det gjelder de som er middels, og lite tilfredse med livet ser vi derimot en ulikhet.

Skeive hadde vesentlig lavere tilfredshet med livet sammenlignet med hele befolkningen. Gjennomgående finner også SSB at unge mellom 18 og 44 år er mindre tilfreds med livet enn de eldre aldersgruppene mellom 45 -80+ år. Også de som bor alene, og de med symptomer på psykiske plager, er lite tilfredse med livet (ibid).

Skeive skiller seg også fra hele befolkningen i at færre er tilfreds med bostedet sitt, fritiden de har til rådighet og med sin økonomiske situasjo. ​

Færre skeive er optimistiske om fremtiden

I tillegg til hvor fornøyde vi er med livene våre, er også psykologisk mestring avgjørende for livskvaliteten vår. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk mestring gjennom optimisme for fremtiden, mening med livet, engasjement og mestring​ .

Rundt halvparten, både blant skeive og i hele befolkningen, tror de vil ha middels tilfredshet med livet om 5 år. Det er en litt større andel i hele befolkningen som tror de vil ha høy tilfredshet enn blant ikke-heterofile. 

Skeive opplever merkbart mindre mening i livet

I hele befolkningen er det en mindre andel som opplever at livet er svært meningsfullt enn som opplever livet som lite meningsfullt. Blant skeive er det merkbart vanligere å ha lav enn høy opplevelse av mening. I befolkningen generelt er det de mellom 45 og 79 år, og de med høy inntekt, som opplever livet mest meningsfullt

Større andel skeive som sjeldent opplever å være engasjert

De fleste, uavhengig av seksuell orientering, opplever å være middels engasjert. Blant skeive er andelen som har lavt engasjement høyere enn den er i hele befolkningen. Det er bare små forskjeller i andelene som har lavt engasjement mellom ulike grupper av skeive.

I hele befolkningen er det å ofte oppleve engasjement forbundet med de med høy utdanning, høy inntekt og de som her yrkesaktive, og de uten psykiske plage.

Mange skeive opplever lite mestring

Det er flere skeive som opplever lav grad av mestring sammenlignet med resten av befolkningen. Skeive skårer også dårligere enn befolkningen totalt på høy grad av mestring. 

Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og sykemelding

Funksjonsnedsettelser rammer ulikt 

Bifile og transpersoner er noe mer rammet av fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser og langvarig sykefravær enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.

Bifile har høy forekomst av nedsatt funksjonsevne

Større andeler av bifile menn og kvinner rapporterer å ha nedsatt funksjonsevne, både fysisk og psykisk, enn heterofile, lesbiske og homofile kvinner og menn. Særlig blant de bifile kvinnene som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 var det en stor andel som hadde nedsatt psykisk funksjonsevne.

Funnet stemmer overens med levekårsundersøkelsens funn om at særlig mange bifile kvinner opplevde symptomer på angst og depresjon, og hadde tenkt på eller forsøkt selvmord.

Homofile og lesbiske har lavest forekomst av fysisk funksjonsnedsettelse

De som kommer best ut på fysiske funksjonsnedsettelser er homofile og lesbiske, som har en lavere andel med funksjonsnedsettelser enn heterofile kvinner og menn.

Transpersoner har høyest forekomst med nedsatt funksjonsevne

Det var også langt vanligere for trans- enn cispersoner å ha funksjonsnedsettelse. En stor andel ikke-binære transpersoner rapporterte om nedsatt funksjonsevne av psykisk art.

Størst andel bifile kvinner og transpersoner med langvarig sykemelding

De færreste som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 hadde vært langvarig sykmeldt, det vil si over 1 måned de siste 12 månedene. Samtidig skilte også bifile menn og kvinner seg ut her i forhold til heterofile, lesbiske og homofile menn og kvinner med større andeler som hadde hatt langvarig sykemelding.

Både blant binære og ikke-binære transpersoner hadde flere vært sykmeldt enn cispersoner, og binære transpersoner skiller seg ut som gruppen hvor størst andel har hatt langvarig sykemelding.

Forhold til familien

Helse er et viktig levekårsområde. Forholdet til familie og venner, og opplevelse av ensomhet påvirker ofte helsetilstanden.   

Flertallet har godt forhold til familien

Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, har de aller fleste et godt forhold til sine foreldre og søsken. Blant bifile og transpersoner er det noe færre som beskriver forholdet til familien som bra. 

Flere bifile og transpersoner har dårlig forhold til familien

Flere bifile og transpersoner oppgir å ha et dårlig forhold til sine foreldre og søsken, enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner. 

Gjennomgående er det få som har brutt kontakt med familien, men også dette er noe mer vanlig blant transpersoner enn cispersoner og blant bifile menn sammenlignet med homofile og heterofile menn. 

Vennskap og ensomhet

Å ha kontakt med venner er positivt for helse og trivsel, mens det å føle seg ensom virker negativt på helse og trivsel Det er mindre vanlig for ikke-heterofile å oppleve sine sosiale relasjoner som givende, enn det er for befolkningen i alt.  

Færrest blant bifile og heterofile menn som har fortrolige å snakke med 

Generelt har kvinner i større grad enn menn én eller flere personer de kan snakke fortrolig med. Den laveste andelen finner vi blant bifile og heterofile menn. 

Små forskjeller blant kvinner

Blant kvinner var det små forskjeller mellom gruppene. Dette er også nokså likt som det lhb- og heterofile personer svarte på spørsmål om ensomhet i undersøkelsen fra 2013.

Transpersoner har i mindre grad fortrolige å snakke med 

Binære transpersoner opplever i mindre grad å ha flere å snakke fortrolig med, sammenlignet med cispersoner og ikke-binære transpersoner. Likevel svarte færre ikke-binære transpersoner sammenlagt at de hadde én eller flere å snakke med. 

Flertallet av skeive er ikke med i nettverk med lhbt-personer

Om lag én av tre skeive er med i skeive vennenettverk. 

Når vi ser på kjønnsidentitet, er forskjellen mellom ikke-binære transpersoner og binære transpersoner som oppga å ikke være med i lhbt-vennenettverk ikke signifikant.

Ensomhet er mest utbredt blant bifile kvinner og ikke-binære transpersoner 

Bifile kvinner og menn opplever større grad av ensomhet enn andre. Forskjellen er størst når man sammenligner med heterofile kvinner og menn.

Når man ser på kjønnsidentitet oppgir transpersoner gjennomsnittlig større grad av ensomhet enn cispersoner, på en skala fra 1-5.

Eldre lhbtiq-personer er oftere enslige og barnløse enn heterofile 

Vi har lite tallbasert kunnskap om eldre lhbtiq-personer, men kvalitativ forskning har vist hvordan lesbiske og homofile eldre oftere er enslige og barnløse enn heterofile. Dette kan ha konsekvenser for tilgang til hjelp og støtte i alderdommen, som familie og barn ofte bidrar med. Egne barn står for omtrent halvparten av omsorgen som gis til eldre

Omsorgsbehovene til dagens lesbiske og homofile eldre bør ses i sammenheng med de livene de har levd, snarere enn identiteten de har i dag. Livsstrategien de valgte i yngre år, preger alderdommen til tross for at den allmenne holdningen til homofile har endret seg

Ikke-heterofile er mindre fornøyde med sine sosiale relasjoner

I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2021 svarte respondentene på hvor givende de opplevde at deres sosiale relasjoner var. Blant de ikke-heterofile, var det langt flere (35 %) enn i hele befolkningen (24 %) som ga en lav skår på hvor givende de opplevde sine sosiale relasjoner

Levevaner

Levevaner påvirker trivsel, helse og levetid. I helsesammenheng benyttes gjerne indikatorer som bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, fysisk aktivitet og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for å gi en indikasjon på livsstil og levevaner av betydning for helsen til hele eller utvalgte grupper i befolkningen. 

Anderssen m.f  har sammenlignet alkoholbruk hos lhbt-befolkningen med den øvrige befolkningen. 

Få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heterofile 

Menn, uavhengig av seksuell orientering, har en større andel som drikker alkohol ukentlig enn kvinner.  Det er liten forskjell mellom heterofile, homofile/lesbiske og bifile i hvor stor andel som drikker ukentlig. Blant både menn og kvinner var det en større andel bifile som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset. 

Binære transpersoner oftere overstadig beruset

Når man ser på alkoholbruk blant ulike kjønnsidentiteter, er ikke forskjellene i ukentlig bruk signifikante. Forskjellen i andelen som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset blant cispersoner og binære transpersoner er derimot signifikant, hvor binære transpersoner i størst grad rapporterte dette.

Små forskjeller når det gjelder trening og kroppsmasseindeks

Undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 spurte om aktivitet i form av hyppighet av idrett eller mosjon som gjør en andpusten eller svett, og fant kun marginale forskjeller i treningshyppighet blant de ulike gruppene i lhb-befolkningen.

Undersøkelsen i 2013 sammenlignet også gjennomsnittlig KMI mellom lhb-gruppene. Funnene viste liten variasjon mellom gruppene. 

 

Kjønnsbekreftende behandling

Kjønnsbekreftende behandling er kirurgisk og/eller hormonell behandling, og/eller psykoterapi som bidrar til at en person skal kunne fungere i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet .

Flertallet av transpersoner har ikke foretatt kjønnsbekreftende behandling

De fleste transpersoner har ikke foretatt noen form for inngrep for å endre kroppen sin slik at den bedre samsvarer med deres kjønnsidentitet. De fleste som foretar inngrep er binære transpersoner. 

De fleste oppgir at de ikke har behov for inngrep

Binære og ikke-binære transpersoner svarer stort sett nokså likt på hvorfor de ikke har foretatt inngrep for å endre kroppen sin. I begge gruppene er det flest som oppgir at de ikke har behov for et slikt inngrep. 

Forebyggende helseundersøkelser

Norske myndigheter anbefaler at kvinner i bestemte aldersgrupper gjennomfører forebyggende helseundersøkelser (screening) mot livmorhalskreft og brystkreft ved faste intervaller. 

Celleprøve anbefales hvert tredje år for kvinner i alderen 25-69 år og mammografiscreening mot brystkreft anbefales annethvert år for kvinner i alderen 50-69 år 

Tallene for andel transpersoner som har gjennomført mammografi er små og må brukes med forsiktighet.

Færre lesbiske og bifile enn heterofile kvinner deltar i kreftscreening 

Sammenlignet med heterofile kvinner, er det noe færre lesbiske og bifile kvinner som tar mammografi og celleprøve.  Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve hvert tredje år for å avdekke eventuelle celleforandringer på et tidlig stadium Til sammenligning var det i 2013 en signifikant mindre andel blant lesbiske kvinner som hadde fått utført celleprøve.

Blant transpersoner oppga om lag halvparten at de hadde tatt celleprøve de siste 3 årene. 

Andelen som tar mammografiscreening er betydelig mindre blant lesbiske og bifile kvinner enn  blant  heterofile. Forskjellene er likevel ikke signifikante. ​

Jevnlig kontakt med helsetjenesten kan gi økt screeningdeltakelse 

Lavere deltakelse i celleprøvescreening blant lesbiske kan skyldes flere grunner. Blant annet viser forskningen at både leger og lesbiske selv har en oppfatning av at kvinner som har sex med kvinner i svært liten grad er i risikogruppa, og derfor unnlater å ta celleprøve En litteraturgjennomgang fra 2017 viser at kvinner som både har sex med kvinner og menn i større grad er utsatt for seksuelt overførbare sykdommer som HPV-virus, sammenlignet med kvinner som utelukkende har sex med kvinner, og kvinner som utelukkende har sex med menn Kvinner som har sex med kvinner, lesbiske og bifile kvinner bør på lik linje med andre oppfordres til å sjekke seg. 

Lav oppslutning om mammografi kan på den andre siden ikke forklares gjennom en oppfatning av redusert risiko. Anderssen og Malterud (2014) peker på at en mulig forklaring ligger i at en del lesbiske kan føle seg fremmedgjort av helsetjenester. De viser samtidig til at det er større sjanse for å ta celleprøve når man er i jevnlig kontakt med helsetjenestene, for eksempel i tilknytning til graviditet. I tillegg viser de til at det også finnes flere grupper av kvinner som unnlater å sjekke segFor eksempel viser en studie at kvinner med innvandrerbakgrunn møter sjeldnere til mammografiscreening 

Vanskelige møter med helsetjenestene og frykt for diskriminering 

En lege som har kjennskap til begreper som seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og temaer som bifil og homoseksuell praksis, hiv/aids-tematikk, assistert befruktning, kjønnsbekreftende behandling med mer, vil oppleve å være bedre rustet i møte med lhbt-pasienter. Noen av deltakerne i undersøkelsen til Anderssen og Malterud fra 2014 fortalte om dårlige opplevelser hos legen som handlet om at de var lesbiske.

En respondent rapporterte at hun foretrakk å holde seksuell orientering skjult for å unngå at det ble skrevet inn i pasientjournalen, på grunn av potensialet for diskriminering i framtiden. Frykt for diskriminering ved å være åpen lesbisk i møte med helsetjenesten kan gjøre det vanskelig å ta opp temaer som seksuell helse.

 

Seksuelt overførbare sykdommer

I levekårsundersøkelsen fra 2013 oppga en større andel homofile menn, samt bifile kvinner og menn en høyere forekomst av seksuelt overførbare sykdommer enn andre grupper. Lesbiske kvinner hadde særlig lav forekomst. I alle gruppene var klamydia den vanligste diagnose. Vi gjør oppmerksom på at disse tallene er ni år gamle.

Moseng (2017) viser også at kvinner som har sex med både kvinner og menn i større grad synes å være utsatt for seksuelt overførbare sykdommer enn både kvinner som har sex med kvinner og kvinner som har sex med menn.

Antallet nye påviste hivsmittede har sunket de siste 10 årene. I 2019 var det 172 nye tilfeller i Norge Av disse var 61 menn som har sex med menn. I 2019 var det påvist totalt 4 494 menn og 2 147 kvinner med hivsmitte i Norge.

Forebyggingstiltak som lavterskeltilbud for hivtesting og PrEP  ​​er en viktig årsak til at antallet nysmittede går ned. Rundt 1 500 personer i Norge bruker PrEP.

Blant menn som har sex med menn har det vært en økende forekomst av syfilis og gonoré. Forekomsten av begge gikk ned i 2019, men er fortsatt høy. Gonoré øker også blant heterofile menn og kvinner 

Mer kunnskap

Denne artikkelen baserer seg i stor grad på undersøkelsene Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår og Seksuell orientering og levekår 

Undersøkelsen fra 2013 var den første, og hittil eneste, nasjonale og representative levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile, og bifile. 

Undersøkelsen fra 2020 er aller første gang transpersoners levekår måles i en stor norsk undersøkelse. Sidene vil oppdateres med ny informasjon ettersom mer kunnskap kommer til. 

Kilder

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Anderssen og Malterud (2014). Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge.  Bergen: Uni Helse

Anderssen, N. og Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner. En landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Bergen: Universitetet i Bergen 

Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø., og Whittaker, R. (2020). Årsrapport 2019. Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. oktober 2020

Dhejne, C. (2017). On gender dysphoria. Doktoravhandling ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet

Dhejne, C. et.al. (2014). An Analysis of All Applications for Sex Reassignment Surgery in Sweden, 1960–2010: Prevalence, Incidence, and Regrets. Archives of Sexual Behavior, november 2014, vol. 43, nr. 8. Sammendrag. 

Dhejne, C., et.al. (2011). Long-Term Follow-Up of Transsexual Persons Undergoing Sex Reassignment Surgery: Cohort Study in Sweden. Plos One, 22. februar 2011. 

Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014): Åpne rom, lukkede rom.  Oslo: Fafo 

Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund, Sverige: Folkhälsomyndigheten 

Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB 

Kreftregisteret (2017). Innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening. Publisert 08.11.2017. Artikkel hentet 14. mai 2018. 

Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B. (2013). Aldring, livsløp og omsorgsbehov, i Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile, red. Grønningsæter, A., Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B., side 150-67. Oslo: Universitetsforlaget 

Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartmentet. 

Lescher-Nuland, B. (2009). Behov for en skeiv eldreomsorg? Aldring og livsløp, 3-4 200960-63 

Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010). Helse og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo 

Moseng, B.U. (2017). Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner – en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Helseutvalget. Hentet 11. april 2018

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB
 
Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB rapporter 2021/27. Oslo/Kongsvinger: SSB

Kontakt

Sophia Rodrigues Eusébio
Seniorrådgiver