De fleste lesbiske, homofile og bifile opplever å ha god helse, men andelen med dårligere psykisk helse er betydelig større enn blant heterofile. Skeive har gjennomgående lavere livskvalitet enn befolkningssnittet. Vi har lite tallbasert kunnskap om transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling sin helse i Norge.

Hovedpunkter

Skeive har dårligere livskvalitet enn den generelle befolkningen

Færre lesbiske kvinner enn heterofile kvinner har tatt celleprøve de siste 3 årene

Transpersoner som ikke kan leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, har dårlig psykisk helse

Overordnet helsesituasjon

Flertallet har god selvvurdert helse, men det finnes utfordringer 

Selv om flertallet av lhbt-personer  vurderer egen helse som god, viser forskning at særlig bifile menn og kvinner og transpersoner er utsatte på flere områder som psykisk helse, funksjonsevne og å ha vært sykmeldt Det er mer vanlig å være lite fornøyd med den fysiske helsen sin blant lhb-personer enn blant befolkningen ellers Norsk og svensk forskning viser også at transpersoner rapporterer om store helseutfordringer og mangelfullt helsetilbud 

Homofile og lesbiske opplever helsen sin som god

Flertallet av lhbt-personer i undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (2021) vurderte helsen sin som god. Det var kun marginale forskjeller mellom heterofile og homofile menn, og mellom heterofile og lesbiske kvinner. Både blant homofile og heterofile menn, svarte 7 av 10 at helsen deres er god eller meget god. Henholdsvis 66 % og 64 % av lesbiske og heterofile kvinner svarte det samme. Dette tyder på at seksuell orientering for disse gruppene har liten betydning for hvordan man opplever helsen sin.

Helseutfordringer blant bifile og transpersoner? 

Derimot skiller bifile kvinner og menn seg ut, da signifikant færre i disse gruppene vurderte egen helse som god. Andelene var 56 % av bifile menn, og 54 % av bifile kvinner. Det var også langt færre transpersoner som opplevde helsen sin som god eller meget god. 56 % av binære transpersoner, og 57 % av ikke-binære transpersoner rapporterte å ha god eller meget god helse. Til sammenligning gjaldt det samme 65 % av cispersoner.

Nesten 4 av 10 skeive er lite tilfreds med den fysiske helsen sin

I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2020 sammenlignes ikke-heterofile  med hele befolkningen. Her oppgir 37 % at de er lite fornøyde sin fysiske helse, mot 28 % i hele befolkningen (Støren m.fl., 2020).

Psykisk helse

Symptomer på angst og depresjon mer vanlig blant lhbt-personer enn andre

Både SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2020 og levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår fra 2020 viser at skeive er mer utsatt for symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med den psykiske helsen sin, enn heterofile og cispersoner Imidlertid varierer utsatthet for psykiske helsevansker mellom ulike grupper som faller innunder lhbt-paraplyen.

Hopkins' symptomsjekkliste er en måte å kartlegge forekomsten av symptomer på depresjon og angst, og regnes for å gi et godt bilde av hvem som har psykiske plager. Skårer man 1,75 eller høyere, indikerer det at man har symptomer med behov for klinisk oppfølging

Homofile menn og bifile menn og kvinner har mer psykiske helseplager enn andre

Anderssen og kollegaers levekårsundersøkelse fra 2020 viser at det var signifikant flere homofile og bifile menn som hadde symptomer på angst og depresjon enn heterofile menn. For gruppene av kvinner som var fordelt etter seksuell orientering, var det kun signifikant forskjell mellom bifile kvinner sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner. Bifile kvinner var også den gruppen i undersøkelsen hvor størst andel oppga å ha så omfattende symptomer på angst og depresjon at de har behov for behandling. Dette gjaldt 78 % av de bifile kvinnene som besvarte undersøkelsen. 

Den gjennomsnittlige Hopkinsskåren for bifile kvinner var også langt høyere - 2,4 - enn for heterofile kvinner (1,8) og lesbiske kvinner (1,9) For menn varierte snittskåren mellom 1,6 for heterofile menn, og 1,8 og 1,9 for henholdsvis homofile og bifile menn

Sammenlignet med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, later det til at forskjellen i psykiske helseplager mellom heterofile og homofile (både menn og kvinner) har minket i 2020. Samtidig har forskjellene mellom bifile og andre menn og kvinner holdt seg stabile

Transpersoner mer utsatt for psykiske vansker enn cispersoner

Levekårsundersøkelsen sammenligner også transpersoners og cispersoners levekår. Det var mer vanlig for både binære og ikke-binære transpersoner å ha symptomer på psykiske plager med behov for klinisk oppfølging enn det var for cispersoner. Mens cispersonene i undersøkelsen hadde en gjennomsnittlig Hopkinsskår på 1,8, var snittet for binære transpersoner 2,2 og for ikke-binære transpersoner 2,4 

Dobbelt så stor andel ikke-heterofile som heterofile har psykiske plager, ifølge SSB

Også SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2020 kartla omfanget av symptomer på depresjon og angst i befolkningen i løpet av de siste 14 dagene. I den undersøkelsen var ikke transpersoner inkludert. 36 prosent av lhb+ -personene hadde symptomer på psykiske plager, mot 18 prosent i befolkningen i alt  

Kun 1 av 4 skeive er fornøyde med sin psykiske helse

I SSBs livskvalitetsundersøkelse var det tydelig færre skeive enn heterofile som var fornøyde med den psykiske helsen sin. 38 % av skeive svarte at de var misfornøyde med den psykiske helsen sin, mot 22 % i hele befolkningen. Fordelt på ulike seksuelle orienteringer, var det mest vanlig for bifile å oppgi misfornøydhet med den psykiske helsen sin. 42 % av bifile var misfornøyd med dette. 

54 prosent av skeive mellom 18 og 24 år er misfornøyd med den psykiske helsen sin

Både i befolkningen generelt og blant lhb+-personer er det blant de yngste, 18-24åringer, som er mest misfornøyd med sin psykiske helse. Forskjellene i fornøydhet mellom befolkningen i alt og skeive er størst blant yngre aldersgrupper. 

Blant alle aldersgruppene av skeive er det i aldersgruppen mellom 60 og 67 år hvor flest er svært tilfreds med sin psykiske helse. Dette gjelder 37 prosent av skeive mellom 60 og 67 år, og 44 prosent av samme aldersgruppen i befolkningen i alt 

Flere skeive opplever en overvekt av negative følelser

Livskvalitetsundersøkelsen målte også affektiv livskvalitet, som er tilstedeværelsen av positive og negative følelser. Respondentene ble spurt om i hvilken grad de i løpet av de siste 7 dagene hadde opplevd ulike negative og positive følelser. Både i hele befolkningen og blant skeive opplever flertallet en overvekt av positive følelser. Andelen blant ikke-heterofile som hadde opplevd et flertall av negative følelser var på 35 %, langt høyere enn for hele befolkningen, hvor det samme gjaldt 19 %

Selvmordsforsøk mer vanlig blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Lhbt-personer oppgir i langt større grad enn heterofile og cispersoner at de har forsøkt å begå selvmord.

Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at større andeler av skeive og transpersoner har hatt tanker om, eller forsøkt, selvmord sammenlignet med heterofile og cispersoner. 

Det var signifikante forskjeller mellom både homofile og bifile menn sammenlignet med homofile menn. Blant kvinnene var det de bifile som skilte seg i størst grad fra lesbiske og heterofile. Hele 81 % av bifile kvinner oppga å ha hatt selvmordstanker i løpet av livet. 

Transpersoner, både binære og ikke-binære hadde også i langt større grad tenkt på eller forsøkt selvmord, sammenlignet med cispersoner. 

Depresjon og angst, lav tilfredshet med psykisk helse, selvmordstanker og selvmordsforsøk er altså betraktelig høyere blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner enn blant hetero- og cisbefolkningen. Det kan tyde på at det en kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Les mer i holdningsartikkelen om hvordan levekår kan påvirkes av negative holdninger.

OBS: Datainnsamlingen til Livskvalitetsundersøkelsen foregikk i mars 2020, mens dataene til levekårsundersøkelsen ble samlet inn i april-juni 2020. Det er sannsynlig at pandemien har påvirket respondentenes svar.

Annen kunnskap om transpersoners psykiske helse 

Transpersoner forteller at det å ikke kunne leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, fører til dårlig livskvalitet og at det går ut over den psykiske helsen (van der Ros 2013). I Norge har vi to rapporter som viser hvilke utfordringer transpersoner opplever, Alskens folk (2013) og rapporten Åpne rom, lukkede rom (2013) beskriver forhold basert på intervjuer med informanter som er transpersoner 

I Sverige har Folkhälsomyndigheten (2015) gjennomført en undersøkelse om helse blant transpersoner (N = 800). Undersøkelsen fant at halvparten oppga å ha god helse, mens rundt 20 % oppga å ha dårlig helse. 36 % svarte at de minst en gang i løpet av de siste 12 måneder har vurdert å ta sitt eget liv, mens 1 av 3 rapporterte at de på et tidspunkt i livet har forsøkt å ta sitt eget liv. I Sverige har forskere fulgt opp personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling siden tilbudet startet. De finner blant annet at blant de 691 personene som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling mellom 1960 og 2010, hadde 3 %, det vil si 15 personer, sendt inn søknad om å gå tilbake til det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Flere i denne gruppen begikk selvmord, førsøkte å ta sitt eget liv eller døde av sykdommer enn i befolkningen for øvrig. Fra 1990-tallet gikk selvmordsforsøkene ned, men likevel viser tallene at 20 % i gruppen som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling har vært innlagt for psykiske problemer (Dhejne et.al. 2011, 2014 og 2017). 

Rapporten Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn (Helsedirektoratet 2015) viser til at selv om mange personer med kjønnsdysfori får den helsehjelpen de trenger, er det også en betydelig gruppe som har rett til helsehjelp knyttet til kjønnsdysfori som ikke får den hjelpen de har behov for og ønsker. 

Livskvalitet

Våren 2020 gjennomførte SSB en ny befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene kan sammenlignes mellom ikke-heterofile og hele befolkningen. Ikke-heterofile, eller skeive, scorte lavere på samtlige livskvalitetsvariabler i undersøkelsen, sammenlignet med befolkningen i alt. Særlig kommer skeive dårligere ut når det gjelder psykisk helse, tilfredshet med bosted og å oppleve overvekt av positive følelser Samtidig varierer resultatene mellom ulike grupper av skeive

Skeive har lavere tilfredshet med livet

Muligens på grunn covid-pandemien, var befolkningen jevnt over mindre tilfredse med livet da livskvalitetsundersøkelsen i mars 2020 enn da spørsmålet om tilfredshet ble stilt i SSBs levekårsundersøkelse i 2019 Like fullt er rapporten fra 2020 første gangen SSB undersøker skeives livskvalitet, og langt flere skeive enn i befolkningen generelt opplever å være lite tilfreds med livet sitt.

Blant de som har høy tilfredshet med livet, er ikke forskjellene veldig store mellom skeive og hele befolkningen. Når det gjelder de som er middels, og lite, tilfredse med livet ser vi derimot en ulikhet. 34 % av skeive hadde lav tilfredshet med livet, mot 22 % i hele befolkningen. Gjennomgående finner også SSB at unge (de mellom 18 og 44 år) er mindre tilfreds med livet enn de eldre aldersgruppene (45 år-80+). Også de som bor alene, og de med symptomer på psykiske plager, er lite tilfredse med livet (ibid).

Skeive skiller seg også fra hele befolkningen i at færre er tilfreds med bostedet sitt, fritiden de har til rådighet og med sin økonomiske situasjon (ibid).

Færre skeive er optimistiske om fremtiden, og opplever mindre mening og engasjement

I tillegg til hvor fornøyde vi er med livene våre, er også psykologisk mestring avgjørende for livskvaliteten vår. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk mestring gjennom optimisme for fremtiden, mening med livet, engasjement og mestring

Rundt halvparten, både blant skeive og i hele befolkningen, tror de vil ha middels tilfredshet med livet om 5 år. I begge gruppene er det omtrent like mange som tror de vil ha høy tilfredshet. Forskjellene er større når det gjelder de som ser lite optimistisk på fremtiden: 1 av 4 lhb+ mener de kommer til å være lite tilfreds med livet sitt om 5 år. Blant de ulike gruppene er det blant lesbiske og homofile vi finner størst andel som har lav optimisme for fremtiden - 27 %.

I hele befolkningen er det omtrent like vanlig å oppleve at det man gjør i livet er svært meningsfullt (23 %), som å mene at det er lite meningsfullt (22 %). Blant skeive er det merkbart vanligere å ha lav enn høy opplevelse av mening – dette gjelder 36 % av alle lhb+-personer, og 39 % av bifile. I befolkningen generelt er det de mellom 45 og 79 år, og de med høy inntekt, som opplever livet mest meningsfullt

De fleste, uavhengig av seksuell orientering, opplever å være middels engasjert. Blant skeive er andelen som med lavt engasjement høyere (28 %) enn den er i hele befolkningen (19 %). Det er bare små forskjeller i andelene som har lavt engasjement mellom ulike grupper av skeive.

I hele befolkningen er det å ofte oppleve engasjement forbundet med de med høy utdanning, høy inntekt og de som her yrkesaktive, og de uten psykiske plager.

Lesbiske, homofile, bifile og personer med annen seksuell orientering opplever lite mestring

Omtrent 1 av 5 i hele befolkningen opplever lav grad av mestring, og andelen blant lesbiske og homofile er nokså tilsvarende. Når det gjelder å føle høy grad av mestring, kommer skeive dårligere ut enn befolkningssnittet. Mens 18 % i hele befolkningen erfarer høy grad av mestring, gjelder det samme bare 11 % av lhb+. Blant de med ikke-heterofil seksuell orientering, er det blant bifile at færrest opplever mye mestring i livet.

Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og sykemelding

Funksjonsnedsettelser rammer ulikt 

Bifile og transpersoner er noe mer rammet av fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser og langvarig sykefravær enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.

Større andeler av bifile menn og kvinner rapporterer å ha nedsatt funksjonsevne enn heterofile, lesbiske og homofile kvinner og menn. 36 % av både bifile menn og kvinner oppga å ha nedsatt fysisk funksjonsevne, mot henholdsvis 32 og 26 % av heterofile og homofile menn, og 35 % av heterofile kvinner og 28 % av lesbiske kvinner. Særlig blant de bifile kvinnene som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 var det en stor andel (49 %) som hadde nedsatt psykisk funksjonsevne. Funnet stemmer overens med levekårsundersøkelsens funn om at særlig mange bifile kvinner opplevde symptomer på angst og depresjon, og hadde tenkt på eller forsøkt selvmord.

Det var også langt vanligere for trans- enn cispersoner å ha funksjonsnedsettelse. Over 40 % av binære transpersoner hadde psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse, og hele 58 % av ikke-binære transpersoner oppga å ha psykisk funksjonsnedsettelse. Andelen som hadde fysisk funksjonsnedsettelse var 39 %. Blant cispersoner hadde henholdsvis 32 og 24 % fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse.

De færreste som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 hadde vært langvarig sykmeldt, det vil si over 1 måned de siste 12 månedene. Samtidig skilte også bifile menn og kvinner seg ut her i forhold til heterofile, lesbiske og homofile menn og kvinner med større andeler som hadde hatt langvarig sykemelding. Både blant binære og ikke-binære transpersoner hadde flere vært sykmeldt enn cispersoner, og binære transpersoner skiller seg ut som gruppen hvor størst andel (30 %) har hatt langvarig sykemelding.

Forholdet til familien

Helse er et viktig levekårsområde, og forholdet til familie og venner, og opplevelse av ensomhet påvirker ofte helsetilstanden.   

Flertallet har godt forhold til familien

Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, har de aller fleste et godt forhold til sine foreldre og søsken. 8 av 10 heterofile menn og kvinner og lesbiske og homofile vurderer forholdet til familien sin som bra. Blant bifile er det noe færre som beskriver forholdet som bra, og rundt 6 av 10 transpersoner har et godt forhold til familien sin. 

Flere bifile og transpersoner har dårlig forhold til familien

Når det gjelder å ha et dårlig forhold til sine foreldre og søsken, er det flere bifile og transpersoner som oppgir dette enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner. Henholdsvis 18 og 13 % av binære og ikke-binære transpersoner oppga dette, mot mellom 5 og 8 % av heterofile menn og kvinner, homofile, lesbiske og cispersoner. 

Gjennomgående har få brutt kontakten med familien, men også dette er noe mer vanlig blant transpersoner enn cispersoner og blant bifile menn sammenlignet med homofile og heterofile menn. 

Vennskap og ensomhet

Å ha fortrolige venner og å ha kontakt med venner kan være indikatorer på en persons sosiale nettverk, som igjen har betydning for helse og trivsel. Mens det å ha noen å snakke fortrolig med om ting som plager en, og det å ha jevnlig kontakt med venner virker positivt, kan det å føle seg ensom virke negativt på helse og trivsel (Anderssen og Malterud 2013). Det er mindre vanlig for ikke-heterofile å oppleve sine sosiale relasjoner som givende, enn det er for befolkningen i alt (Støren m.fl., 2020). 

I alle grupper av kvinner og menn har mer enn 8 av 10 kontakt med venner ukentlig eller oftere. Noe færre rapporterer at de har noen fortrolige å snakke med. Det er større variasjon mellom gruppene i dette spørsmålet. 

Færrest blant bifile menn som har fortrolige å snakke med 

Generelt har kvinner i større grad enn menn en person de kan snakke fortrolig med, færre enn halvparten av mennene i alle grupper har det. Den minste andelen finner vi blant bifile menn (37 %) Blant kvinner hadde flest lesbiske, 67 %, en fortrolig å snakke med. Tilsvarende andel for heterofile kvinner er 60 %.   

Ensomhet er mest utbredt blant bifile kvinner og menn 

Et relativt lite mindretall føler seg ofte ensomme. Størst andel ensomme var det blant bifile kvinner (21 %) og bifile menn (16 %).  Blant homofile og lesbiske var andelene henholdsvis 15 % og 12 % 

24 % av bifile menn svarte at de ikke hadde noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager dem, til sammenligning var andelen 13 % for homofile og 14 % for heterofile menn. Blant kvinnene var andelene 13 % for bifile kvinner, 7 % for heterofile kvinner, og 5 % for lesbiske.   

Eldre lhbtiq-personer er oftere enslige og barnløse enn heterofile 

Vi har lite tallbasert kunnskap om eldre lhbtiq-personer, men kvalitativ forskning har vist hvordan lesbiske og homofile eldre oftere er enslige og barnløse enn heterofile. Dette kan ha konsekvenser for tilgang til hjelp og støtte i alderdommen, som familie og barn ofte bidrar med. Egne barn står for omtrent halvparten av omsorgen som gis til eldre (Lescher-Nuland 2009 og Lescher-Nuland og Gautun 2010). Omsorgsbehovene til dagens lesbiske og homofile eldre bør ses i sammenheng med de livene de har levd, snarere enn identiteten de har i dag. Livsstrategien de valgte i yngre år, preger alderdommen til tross for at den allmenne holdningen til homofile har endret seg (Kristiansen og Lescher-Nuland 2013).

SSBs livskvalitetsundersøkelse viser at ikke-heterofile er mindre fornøyde med sine sosiale relasjoner

I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2020 anga respondentene hvor givende de opplevde at sine sosiale relasjoner var. Blant de ikke-heterofile, var det langt flere (31 %) enn i hele befolkningen (22 %) som ga en lav skår på hvor givende de opplevde sine sosiale relasjoner (Støren m.fl., 2020).

Levevaner

Levevaner påvirker helse og levetid, og har betydning for trivsel. I helsesammenheng benyttes gjerne indikatorer som bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, fysisk aktivitet og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for å gi en indikasjon på livsstil og levevaner av betydning for helsen til hele eller utvalgte grupper i befolkningen. Anderssen og Malterud (2013) har sammenlignet noen levevaner hos lhb-befolkningen med den øvrige befolkningen.  

Lesbiske snuser mest 

En større andel lesbiske og bifile kvinner, henholdsvis 26 % og 19 %, brukte snus ukentlig eller oftere sammenliknet med heterofile kvinner (11 %). Det var ingen signifikante forskjeller i snusbruk blant de ulike gruppene menn. 

Små forskjeller, men bifile kvinner røyker mest 

I 2013 oppga 29 % av bifile kvinner at de røyker ukentlig eller oftere, sammenlignet med 19 % blant lesbiske, og 17 % blant heterofile kvinner. Forskjellene er ikke signifikante mellom de tre gruppene menn, hvor andelen ligger mellom 16-20 %. 

Få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heteroseksuelle 

Menn, uavhengig av seksuell orientering, har en større andel som drikker alkohol minst ukentlig enn kvinner.  Andelen som drikker ukentlig eller oftere er noe større blant heterofile menn, 45 %, enn bifile og homofile menn, 41 %. Blant kvinnene i utvalget var det lesbiske som hadde den største andelen med ukentlig alkoholbruk. 

Små forskjeller når det gjelder trening, men lesbiske trener mest 

Undersøkelsen spurte om aktivitet i form av hyppighet av idrett eller mosjon som gjør en andpusten eller svett. Det var kun marginale forskjeller i treningshyppighet blant de ulike gruppene.

Ingen store forskjeller mellom gruppene når det gjelder kroppsmasseindeks 

Gjennomsnittlig KMI  viste liten variasjon mellom gruppene, og ligger mellom 25 og 27. Bifile menn og heterofile kvinner hadde i gjennomsnitt en KMI på 27, mens homofile menn, lesbiske kvinner og bifile kvinner i gjennomsnitt hadde en KMI mellom 25 og 26. 

Forebyggende helseundersøkelser

Norske myndigheter anbefaler at kvinner i bestemte aldersgrupper får gjennomført forebyggende helseundersøkelser (screening) mot livmorhalskreft og brystkreft ved faste intervaller. Celleprøve anbefales hvert tredje år for kvinner i alderen 25-69 år og mammografiscreening mot brystkreft anbefales annethvert år for kvinner i alderen 50-69 år (Anderssen og Malterud 2013). 

Færre lesbiske og bifile enn heterofile kvinner deltar i kreftscreening 

Sammenlignet med heterofile kvinner, er det færre lesbiske og bifile kvinner som tar mammografi og celleprøve.  47 % av lesbiske og 66 % av bifile kvinner hadde tatt celleprøve i løpet av de tre foregående årene, sammenlignet med 74 % av heterofile kvinner. Andelen som ikke tar mammografiscreening er betydelig mindre blant lesbiske kvinner (52 %) enn både blant bifile (78 %) og heterofile (76 %). Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve hvert tredje år for å avdekke eventuelle celleforandringer på et tidlig stadium (Helse- og omsorgsdepartementet 2017).

Kvinner som har sex med kvinner behøver ikke ta celleprøve? 

Anderssen og Malterud (2014) har gjennom en kvalitativ studie undersøkt hvilke grunner som kan ligge bak den betydelige lavere oppslutningen om masseundersøkelse blant lesbiske og bifile kvinner. Blant annet mente både en del lesbiske kvinner selv, og noen av legene de gikk til, at kvinner som har sex med kvinner ikke behøver å undersøke seg, på bakgrunn av å utgjøre en lavrisikogruppe for livmorhalskreft (ibid.).  

Vanskelige møter med helsetjenestene og frykt for diskriminering 

En lege som har kjennskap til begreper som seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og temaer som bifil og homoseksuell praksis, hiv/aids-tematikk, assistert befruktning, kjønnsbekreftende behandling med mer, vil oppleve å være bedre rustet i møte med lhbt-pasienter. Noen av deltakerne i undersøkelsen til Anderssen og Malterud fra 2014 fortalte om dårlige opplevelser hos legen som handlet om at de var lesbiske. En respondent rapporterte at hun foretrakk å holde seksuell orientering skjult for å unngå at det kom inn i pasientjournalen, på grunn av potensialet for diskriminering i framtiden. Frykt for diskriminering ved å være åpen lesbisk i møte med helsetjenesten kan gjøre det vanskelig å ta opp temaer som seksuell helse.

Jevnlig kontakt med helsetjenesten kan gi økt screeningdeltakelse 

Lav deltakelse i celleprøvescreening blant lesbiske kan skyldes flere grunner. Blant annet viser forskningen at både leger og lesbiske selv har en oppfatning av at kvinner som har sex med kvinner i svært liten grad er i risikogruppa, og derfor unnlater å ta celleprøve (Anderssen og Malterud 2014). En litteraturgjennomgang fra 2017 viser at kvinner som både har sex med kvinner og menn i større grad er utsatt for seksuelt overførbare sykdommer som HPV-virus, sammenlignet med kvinner som utelukkende har sex med kvinner, og kvinner som har sex med menn (Moseng 2017). Kvinner som har sex med kvinner, lesbiske og bifile kvinner bør på lik linje med andre oppfordres til å sjekke seg. 

Lav oppslutning om mammografi kan på den andre siden ikke forklares gjennom en oppfatning av redusert risiko. Anderssen og Malterud (2014) peker på at en mulig forklaring ligger i at en del lesbiske kan føle seg fremmedgjort av helsetjenester. De viser samtidig til at det er større sjanse for å ta celleprøve når man er i jevnlig kontakt med helsetjenestene, for eksempel i tilknytning til graviditet. I tillegg viser de til at det også finnes flere grupper kvinner som unnlater å sjekke seg (ibid.). For eksempel viser en studie at kvinner med innvandrerbakgrunn møter sjeldnere til mammografiscreening (Kreftregisteret 2017). 

 

Seksuelt overførbare sykdommer

Flest blant homofile menn og bifile kvinner som har hatt seksuelt overførbare sykdommer 

Homofile menn (26 %), samt bifile kvinner (24 %) og bifile menn (22 %) hadde høyere forekomst av seksuelt overførbare sykdommer enn andre grupper. Lesbiske kvinner hadde særlig lav forekomst (6 %). I alle gruppene var klamydia den vanligste diagnosen (Anderssen og Malterud 2013). 

Moseng (2017) viser også at kvinner som har sex med både kvinner og menn i større grad synes å være utsatt for seksuelt overførbare sykdommer enn både kvinner som har sex med kvinner og kvinner som har sex med menn.

Antallet nye påviste hivsmittede har sunket de siste 10 årene. I 2019 var det 172 nye tilfeller i Norge (Caugant m.fl., 2020). Av disse var 61 menn som har sex med menn. I 2019 var det påvist totalt 4 494 menn og 2 147 kvinner med hivsmitte i Norge. Forebyggingstiltak som lavterskeltilbud for hivtesting og PrEP  ​er en viktig årsak til at antallet nysmittede går ned. Rundt 1 500 personer i Norge bruker PrEP. Blant menn som har sex med menn har det vært en økende forekomst av syfilis og gonoré. Forekomsten av begge gikk ned i 2019, men er fortsatt høy. Gonoré øker også blant heterofile menn og kvinner (ibid.). 

Mer kunnskap

Denne artikkelen baserer seg i stor grad på undersøkelsen Seksuell orientering og levekår (Anderssen og Malterud, 2013). Undersøkelsen er den første, og hittil eneste, nasjonale og representative levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile, og bifile. Undersøkelsen dekker ikke levekårene til transpersoner eller interkjønnpersoner. Bufdir er oppdragsgiver for en undersøkelse om livssituasjon for interkjønnpersoner og en ny levekårsundersøkelse på lhbtiq-feltet. Sidene vil oppdateres med ny informasjon ettersom mer kunnskap kommer til. 

Kilder

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Anderssen og Malterud (2014). Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge.  Bergen: Uni Helse

Anderssen, N. og Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner. En landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Bergen: Universitetet i Bergen 

Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø., og Whittaker, R. (2020). Årsrapport 2019. Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. oktober 2020

Dhejne, C. (2017). On gender dysphoria. Doktoravhandling ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet

Dhejne, C. et.al. (2014). An Analysis of All Applications for Sex Reassignment Surgery in Sweden, 1960–2010: Prevalence, Incidence, and Regrets. Archives of Sexual Behavior, november 2014, vol. 43, nr. 8. Sammendrag. 

Dhejne, C., et.al. (2011). Long-Term Follow-Up of Transsexual Persons Undergoing Sex Reassignment Surgery: Cohort Study in Sweden. Plos One, 22. februar 2011. 

Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014): Åpne rom, lukkede rom.  Oslo: Fafo 

Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund, Sverige: Folkhälsomyndigheten 

Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB 

Kreftregisteret (2017). Innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening. Publisert 08.11.2017. Artikkel hentet 14. mai 2018. 

Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B. (2013). Aldring, livsløp og omsorgsbehov, i Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile, red. Grønningsæter, A., Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B., side 150-67. Oslo: Universitetsforlaget 

Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartmentet. 

Lescher-Nuland, B. (2009). Behov for en skeiv eldreomsorg? Aldring og livsløp, 3-4 200960-63 

Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010). Helse og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo 

Moseng, B.U. (2017). Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner – en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Helseutvalget. Hentet 11. april 2018

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Kontakt

Sophia Rodrigues Eusébio
Rådgiver