De fleste lesbiske, homofile og bifile opplever å ha god helse, men andelen med dårligere psykisk helse er betydelig større enn blant heterofile. Vi har lite tallbasert kunnskap om transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling sin helse i Norge.

Hovedpunkter

Større andeler lesbiske, homofile og bifile har angst- og depresjonssymptomer enn heterofile

Færre lesbiske kvinner enn heterofile kvinner har tatt celleprøve de siste 3 årene

Transpersoner som ikke kan leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, har dårlig psykisk helse

Overordnet helsesituasjon

Flertallet har god selvvurdert helse, men det finnes utfordringer 

Selv om flertallet av lhb-personer vurderer egen helse som god, viser forskning at særlig bifile kvinner er utsatte på flere områder som psykisk helse, kroniske sykdommer og funksjonsevne (Anderssen og Malterud 2013). Norsk og svensk forskning viser også at transpersoner rapporterer om store helseutfordringer og mangelfullt helsetilbud (van der Ros 2013 og Folkhälsomyndigheten 2015). 

Selvvurdert helse

Andel som selv vurderer helsen sin som ganske eller meget god i alminnelighet. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Selvvurdert helse i alminnelighet. Prosent. 2013

Selvvurdert helse i alminnelighet. 2013

Kilde: Anderssen & Malterud (2013)

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Flertallet av lhb-personer i undersøkelsen Seksuell orientering og levekår (2013) vurderte helsen sin som god. Det var kun marginale forskjeller mellom heterofile og homofile menn, og mellom heterofile og lesbiske kvinner. Både blant homofile og heterofile menn, svarte 7 av 10 at helsen deres er ganske eller meget god. Henholdsvis 76 % og 78 % av lesbiske og heterofile kvinner svarte det samme. Dette tyder på at seksuell orientering har liten betydning for hvordan man opplever helsen sin. Derimot skiller bifile kvinner og menn seg ut, da noe færre i disse gruppene vurderte egen helse som god. Andelene var 67 % av bifile menn, og 66 % av bifile kvinner.  

Helseutfordringer blant bifile? 

15 % av de bifile kvinnene i undersøkelsen oppga å ha ganske eller meget dårlig helse. Til sammenligning oppga mellom 5 % og 9 % i de andre gruppene i undersøkelsen  det samme. Alderssammensetningen i de ulike gruppene i levekårsundersøkelsen kan ha påvirket svarene.  58 % av de bifile kvinnene som svarte på undersøkelsen var under 30 år, mot 40 % av de heterofile kvinnene (for oversikt over alderssammensetningen, se fane om datagrunnlag i grafen over).  

Psykisk helse

Flere lesbiske, homofile og bifile har depresjon og angst  

Sammenlignet med heterofile, var det blant lhb-personer en større andel som hadde symptomer på depresjon og angst. Andelen blant bifile kvinner var større enn blant lesbiske, som igjen er større enn blant heterofile kvinner. Blant bifile og homofile menn hadde flere symptomer på depresjon og angst enn blant heterofile menn

Depresjon og angst

Andel menn med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene. 2013

Symptomer på depresjon og angst er beregnet ut fra score på 1,75 eller høyere på Hopkins-sjekklisten.
Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel kvinner med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene. 2013

Symptomer på depresjon og angst er beregnet ut fra score på 1,75 eller høyere på Hopkins-sjekklisten.
Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som har brukt medisin mot depresjon de siste 4 ukene. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene. 2013

Antall med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene. 2013

Symptomer på depresjon og angst er beregnet ut fra score på 1,75 eller høyere på Hopkins-sjekklisten.

Andel med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene. 2013

Antall med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene. 2013

Symptomer på depresjon og angst er beregnet ut fra score på 1,75 eller høyere på Hopkins-sjekklisten.

Andel som har brukt medisin mot depresjon de siste 4 ukene. 2013

Antall som har brukt medisin mot depresjon de siste 4 ukene. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud, 2013

Hopkins symptomsjekkliste er en anerkjent målemetode for forekomst av symptomer på angst og depresjon (Anderssen og Malterud 2013). Listen omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer som deltakerne har opplevd de siste 14 dagene, eksempelvis følelse av håpløshet med tanke på framtiden, nervøsitet og indre uro, om de har lett for å gråte. Personer med gjennomsnittsscore 1,75 eller høyere på en skala fra 1 til 4 vurderes som behandlingstrengende. Svarene på disse spørsmålene kan imidlertid ikke brukes til spesifikk diagnostisering (ibid.).  

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Bifile kvinner scorer høyt på skalaen for angst og depresjon 

I aldersgruppen 20-29 år hadde 51 % av bifile kvinner angst og depresjonssymptomer, sammenlignet med 42 % av lesbiske og 29 % av heterofile kvinner.  For alle grupper er det de yngste aldersgruppene som har dårligst psykisk helse. Når vi bryter ned på alder og seksuell orientering blir gruppene respondenter relativt små, men tallene kan allikevel antyde at å ha en annen seksuell orientering enn majoriteten påvirker psykisk helse.   

Flest blant homofile, men kun et lite mindretall, bruker antidepressiva 

Et lite mindretall i levekårsundersøkelsen oppga at de daglig brukte medisin mot depresjon. Flest blant homofile menn, bifile kvinner og lesbiske kvinner brukte medisin mot depresjon (11 % for de tre gruppene). Blant heterofile kvinner var andelen brukere av antidepressiva 8 %, blant bifile menn 5 % og blant heterofile menn 4 %.  

Selvmordsforsøk mer vanlig blant lesbiske, homofile og bifile 

Lhb-personer oppgir i langt større grad enn heterofile at de har forsøkt å begå selvmord.

Selvmord

Andel som har hatt tanker om at de ikke orker å leve lenger eller noen gang har prøvd å ta sitt eget liv. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som har hatt tanker om at de ikke orker å leve lenger eller noen gang har prøvd å ta sitt eget liv. Etter seksuell orientering. 2013

Antall som har hatt tanker om at de ikke orker å leve lenger eller noen gang har prøvd å ta sitt eget liv. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen & Malterud (2013)

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

19 % av bifile kvinner 12 % av lesbiske kvinner og bifile menn, og 10 % av  homofile menn har forsøkt å ta sitt eget liv, mot 5 % og 4 % av henholdsvis heterofile kvinner og menn. Depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betraktelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile enn blant den heterofile befolkningen. Det kan tyde på at det en kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Les mer i holdningsartikkelen om hvordan levekår kan påvirkes av negative holdninger.

Lite tallbasert kunnskap om transpersoners psykiske helse 

Transpersoner forteller at det å ikke kunne leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, fører til dårlig livskvalitet og at det går ut over den psykiske helsen (van der Ros 2013). I Norge har vi to rapporter som viser hvilke utfordringer transpersoner opplever, Alskens folk (2013) og rapporten Åpne rom, lukkede rom (2013) beskriver forhold basert på intervjuer med informanter som er transpersoner 

I Sverige har Folkhälsomyndigheten (2015) gjennomført en undersøkelse om helse blant transpersoner (N = 800). Undersøkelsen fant at halvparten oppga å ha god helse, mens rundt 20 % oppga å ha dårlig helse. 36 % svarte at de minst en gang i løpet av de siste 12 måneder har vurdert å ta sitt eget liv, mens 1 av 3 rapporterte at de på et tidspunkt i livet har forsøkt å ta sitt eget liv. I Sverige har forskere fulgt opp personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling siden tilbudet startet. De finner blant annet at blant de 691 personene som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling mellom 1960 og 2010, hadde 3 %, det vil si 15 personer, sendt inn søknad om å gå tilbake til det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Flere i denne gruppen begikk selvmord, førsøkte å ta sitt eget liv eller døde av sykdommer enn i befolkningen for øvrig. Fra 1990-tallet gikk selvmordsforsøkene ned, men likevel viser tallene at 20 % i gruppen som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling har vært innlagt for psykiske problemer (Dhejne et.al. 2011, 2014 og 2017). 

Rapporten Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn (Helsedirektoratet 2015) viser til at selv om mange personer med kjønnsdysfori får den helsehjelpen de trenger, er det også en betydelig gruppe som har rett til helsehjelp knyttet til kjønnsdysfori som ikke får den hjelpen de har behov for og ønsker. Vi har ikke en kvantitativ undersøkelse om transpersoners helse og levekår i Norge ennå, men en ny levekårsundersøkelse på lhbtiq-feltet skal ferdigstilles i 2020. 

Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og sykemelding

Kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser rammer relativt få, men ulikt 

Kronisk sykdom, fysisk og  ​psykisk funksjonsnedsettelse rammer et fåtall av befolkningen, men bifile kvinner og menn er noe mer utsatt. 

Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og sykmelding

Andel med kronisk sykdom. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel med fysisk sykdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjoner i dagliglivet. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel med psykisk sykdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjoner i dagliglivet. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som har vært sykemeldt sammenhengende mer enn en måned siste 12 måneder. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Antall med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Andel med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Antall med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Andel med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Antall med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Andel med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Antall med ulike sykdommer/funksjonsnedsettelser. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Det er små forskjeller mellom gruppene når de rapporterer om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom og sykemelding. Bifile kvinner var mest kronisk syke (36 %), psykisk funksjonsnedsettelse (33 %) og lengre sykmeldinger siste 12 måneder (21 %). For fysisk funksjonsnedsettelse var det flest blant bifile kvinner og menn, på 34 %.  

Forholdet til familien

Helse er et viktig levekårsområde, og forholdet til familie og venner, og opplevelse av ensomhet påvirker ofte helsetilstanden.   

Forhold til og kontakt med familie

Forhold til foreldre og søsken. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som har kontakt med foreldre 2-3 ganger i måneden eller oftere. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Forhold til foreldre og søsken. Etter seksuell orientering. 2013

Forhold til foreldre og søsken. Etter seksuell orientering. 2013

Andel som har kontakt med foreldre 2-3 ganger i måneden eller oftere. Etter seksuell orientering. 2013

Andel som har kontakt med foreldre 2-3 ganger i måneden eller oftere. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Færre lesbiske, homofile og bifile har et godt forhold til familien 

Levekårsundersøkelsen viste at generelt hadde en større andel heterofile menn og kvinner et godt eller svært godt forhold til familien enn lhb-personer. Flesteparten rapporterer at de har et godt forhold til familien, men det er noen forskjeller. For eksempel hadde 73 % av bifile kvinner og 75 % av bifile menn et godt forhold til familien, mot 82 % og 87 % blant henholdsvis heterofile menn og kvinner. 

Lesbiske, homofile og bifile har noe mindre kontakt med foreldre 

Når man sammenligner kvinnene med mennene i undersøkelsen, hadde kvinner, uavhengig av seksuell orientering, i større grad kontakt  med mor. Blant kvinner hadde bifile minst kontakt med mor, med en andel på 75 %, mot 78 % blant lesbiske og 81 % blant heterofile kvinner.  

Færre menn enn kvinner har jevnlig kontakt med mor. For bifile, homofile og heterofile var andelene som hadde kontakt med mor henholdsvis 69 %, 73 % og 68 %. Kontakten med far er ganske likt mellom alle gruppene, og varierer mellom 54 % blant heterofile kvinner til 42 % blant lesbiske kvinner.  

Vennskap og ensomhet

Å ha fortrolige venner og å ha kontakt med venner kan være indikatorer på en persons sosiale nettverk, som igjen har betydning for helse og trivsel. Mens det å ha noen å snakke fortrolig med om ting som plager en, og det å ha jevnlig kontakt med venner virker positivt, kan det å føle seg ensom virke negativt på helse og trivsel (Anderssen og Malterud 2013). 

Vennskap og sosialt nettverk

Andel som svarte at de har flere personer å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager en. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som har kontakt med venner ukentlig eller oftere. Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Svarfordeling på spørsmål om man har noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager en. Etter seksuell orientering. 2013

Svarfordeling på spørsmål om man har noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager en. Etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet for kontakt med venner (for eks. ansikt til ansikt, internett, telefon). Etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet for kontakt med venner (for eks. ansikt til ansikt, internett, telefon). Etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

I alle grupper av kvinner og menn har mer enn 8 av 10 kontakt med venner ukentlig eller oftere. Noe færre rapporterer at de har noen fortrolige å snakke med. Det er større variasjon mellom gruppene i dette spørsmålet. 

Færrest blant bifile menn som har fortrolige å snakke med 

Generelt har kvinner i større grad enn menn en person de kan snakke fortrolig med, færre enn halvparten av mennene i alle grupper har det. Den minste andelen finner vi blant bifile menn (37 %) Blant kvinner hadde flest lesbiske, 67 %, en fortrolig å snakke med. Tilsvarende andel for heterofile kvinner er 60 %.   

Ensomhet

Andel som ofte føler seg ensomme, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som sjeldnere enn månedlig har kontakt med venner, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som sier at de ikke har noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager dem, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Hyppighet av følelsen av ensomhet i utvalget, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet av følelsen av ensomhet i utvalget, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet av kontakt med venner, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet av kontakt med venner, etter seksuell orientering. 2013

Andel som sier at de ikke har noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager dem, etter seksuell orientering. 2013

Antall som sier at de ikke har noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager dem, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Ensomhet er mest utbredt blant bifile kvinner og menn 

Et relativt lite mindretall føler seg ofte ensomme. Størst andel ensomme var det blant bifile kvinner (21 %) og bifile menn (16 %).  Blant homofile og lesbiske var andelene henholdsvis 15 % og 12 % 

24 % av bifile menn svarte at de ikke hadde noen å snakke fortrolig med om ting som virkelig plager dem, til sammenligning var andelen 13 % for homofile og 14 % for heterofile menn. Blant kvinnene var andelene 13 % for bifile kvinner, 7 % for heterofile kvinner, og 5 % for lesbiske.   

Eldre lhbtiq-personer er oftere enslige og barnløse enn heterofile 

Vi har lite tallbasert kunnskap om eldre lhbtiq-personer, men kvalitativ forskning har vist hvordan lesbiske og homofile eldre oftere er enslige og barnløse enn heterofile. Dette kan ha konsekvenser for tilgang til hjelp og støtte i alderdommen, som familie og barn ofte bidrar med. Egne barn står for omtrent halvparten av omsorgen som gis til eldre (Lescher-Nuland 2009 og Lescher-Nuland og Gautun 2010). Omsorgsbehovene til dagens lesbiske og homofile eldre bør ses i sammenheng med de livene de har levd, snarere enn identiteten de har i dag. Livsstrategien de valgte i yngre år, preger alderdommen til tross for at den allmenne holdningen til homofile har endret seg (Kristiansen og Lescher-Nuland 2013). 

Levevaner

Levevaner påvirker helse og levetid, og har betydning for trivsel. I helsesammenheng benyttes gjerne indikatorer som bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, fysisk aktivitet og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for å gi en indikasjon på livsstil og levevaner av betydning for helsen til hele eller utvalgte grupper i befolkningen. Anderssen og Malterud (2013) har sammenlignet noen levevaner hos lhb-befolkningen med den øvrige befolkningen.  

Bruk av tobakk og rusmidler

Andel daglige sigarettrøykere, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel daglige snusbrukere, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som drikker alkohol minst ukentlig, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som har brukt rusmidler månedlig eller oftere, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Hyppighet bruk av tobakk, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet bruk av tobakk, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet bruk av tobakk, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet bruk av tobakk, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet og beruselsesgrad ved alkoholbruk, etter seksuell orientering. 2013

Hyppighet og beruselsesgrad ved alkoholbruk, etter seksuell orientering. 2013

Andel som har brukt rusmidler månedlig eller oftere, etter seksuell orientering. 2013

Antall som har brukt rusmidler månedlig eller oftere, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Lesbiske snuser mest 

En større andel lesbiske og bifile kvinner, henholdsvis 26 % og 19 %, brukte snus ukentlig eller oftere sammenliknet med heterofile kvinner (11 %). Det var ingen signifikante forskjeller i snusbruk blant de ulike gruppene menn. 

Små forskjeller, men bifile kvinner røyker mest 

I 2013 oppga 29 % av bifile kvinner at de røyker ukentlig eller oftere, sammenlignet med 19 % blant lesbiske, og 17 % blant heterofile kvinner. Forskjellene er ikke signifikante mellom de tre gruppene menn, hvor andelen ligger mellom 16-20 %. 

Få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heteroseksuelle 

Menn, uavhengig av seksuell orientering, har en større andel som drikker alkohol minst ukentlig enn kvinner.  Andelen som drikker ukentlig eller oftere er noe større blant heterofile menn, 45 %, enn bifile og homofile menn, 41 %. Blant kvinnene i utvalget var det lesbiske som hadde den største andelen med ukentlig alkoholbruk. 

Fysisk aktivitet

Andel som er i fysisk aktivitet som gjør dem andpusten/svett 2-4 ganger i uken, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel som er i fysisk aktivitet som gjør dem andpusten/svett, etter hyppighet og seksuell orientering. 2013

Antall som er i fysisk aktivitet som gjør dem andpusten/svett, etter hyppighet og seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Små forskjeller når det gjelder trening, men lesbiske trener mest 

Undersøkelsen spurte om aktivitet i form av hyppighet av idrett eller mosjon som gjør en andpusten eller svett. Det var kun marginale forskjeller i treningshyppighet blant de ulike gruppene.

Vekt

Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI), etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI), etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

KMI (kroppsmasseindeks) er vekt i kg divdert med kvadratet av høyden i meter.

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Ingen store forskjeller mellom gruppene når det gjelder kroppsmasseindeks 

Gjennomsnittlig KMI  viste liten variasjon mellom gruppene, og ligger mellom 25 og 27. Bifile menn og heterofile kvinner hadde i gjennomsnitt en KMI på 27, mens homofile menn, lesbiske kvinner og bifile kvinner i gjennomsnitt hadde en KMI mellom 25 og 26. 

Forebyggende helseundersøkelser

Norske myndigheter anbefaler at kvinner i bestemte aldersgrupper får gjennomført forebyggende helseundersøkelser (screening) mot livmorhalskreft og brystkreft ved faste intervaller. Celleprøve anbefales hvert tredje år for kvinner i alderen 25-69 år og mammografiscreening mot brystkreft anbefales annethvert år for kvinner i alderen 50-69 år (Anderssen og Malterud 2013). 

Celleprøve og mammografi

Andel kvinner (25-67 år) som har tatt celleprøve i løpet av de siste 3 år, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel kvinner (50-59 år) som har tatt mammografi i løpet av de siste 2 år, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Prosentandel kvinner (25-67 år) som har tatt celleprøve i løpet av de siste 3 år, og andel kvinner (50-69 år) som har tatt mammografi i løpet av de siste 2 år, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Færre lesbiske og bifile enn heterofile kvinner deltar i kreftscreening 

Sammenlignet med heterofile kvinner, er det færre lesbiske og bifile kvinner som tar mammografi og celleprøve.  47 % av lesbiske og 66 % av bifile kvinner hadde tatt celleprøve i løpet av de tre foregående årene, sammenlignet med 74 % av heterofile kvinner. Andelen som ikke tar mammografiscreening er betydelig mindre blant lesbiske kvinner (52 %) enn både blant bifile (78 %) og heterofile (76 %). Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve hvert tredje år for å avdekke eventuelle celleforandringer på et tidlig stadium (Helse- og omsorgsdepartementet 2017).

Kvinner som har sex med kvinner behøver ikke ta celleprøve? 

Anderssen og Malterud (2014) har gjennom en kvalitativ studie undersøkt hvilke grunner som kan ligge bak den betydelige lavere oppslutningen om masseundersøkelse blant lesbiske og bifile kvinner. Blant annet mente både en del lesbiske kvinner selv, og noen av legene de gikk til, at kvinner som har sex med kvinner ikke behøver å undersøke seg, på bakgrunn av å utgjøre en lavrisikogruppe for livmorhalskreft (ibid.).  

Vanskelige møter med helsetjenestene og frykt for diskriminering 

En lege som har kjennskap til begreper som seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og temaer som bifil og homoseksuell praksis, hiv/aids-tematikk, assistert befruktning, kjønnsbekreftende behandling med mer, vil oppleve å være bedre rustet i møte med lhbt-pasienter. Noen av deltakerne i undersøkelsen til Anderssen og Malterud fra 2014 fortalte om dårlige opplevelser hos legen som handlet om at de var lesbiske. En respondent rapporterte at hun foretrakk å holde seksuell orientering skjult for å unngå at det kom inn i pasientjournalen, på grunn av potensialet for diskriminering i framtiden. Frykt for diskriminering ved å være åpen lesbisk i møte med helsetjenesten kan gjøre det vanskelig å ta opp temaer som seksuell helse.

Jevnlig kontakt med helsetjenesten kan gi økt screeningdeltakelse 

Lav deltakelse i celleprøvescreening blant lesbiske kan skyldes flere grunner. Blant annet viser forskningen at både leger og lesbiske selv har en oppfatning av at kvinner som har sex med kvinner i svært liten grad er i risikogruppa, og derfor unnlater å ta celleprøve (Anderssen og Malterud 2014). En litteraturgjennomgang fra 2017 viser at kvinner som både har sex med kvinner og menn i større grad er utsatt for seksuelt overførbare sykdommer som HPV-virus, sammenlignet med kvinner som utelukkende har sex med kvinner, og kvinner som har sex med menn (Moseng 2017). Kvinner som har sex med kvinner, lesbiske og bifile kvinner bør på lik linje med andre oppfordres til å sjekke seg. 

Lav oppslutning om mammografi kan på den andre siden ikke forklares gjennom en oppfatning av redusert risiko. Anderssen og Malterud (2014) peker på at en mulig forklaring ligger i at en del lesbiske kan føle seg fremmedgjort av helsetjenester. De viser samtidig til at det er større sjanse for å ta celleprøve når man er i jevnlig kontakt med helsetjenestene, for eksempel i tilknytning til graviditet. I tillegg viser de til at det også finnes flere grupper kvinner som unnlater å sjekke seg (ibid.). For eksempel viser en studie at kvinner med innvandrerbakgrunn møter sjeldnere til mammografiscreening (Kreftregisteret 2017). 

 

Seksuelt overførbare sykdommer

Seksuell helse

Andel som har hatt seksuelt overførbar sykdom, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Forekomst i utvalget av seksuelt overførbare sykdommer, etter seksuell orientering. 2013

Forekomst i utvalget av seksuelt overførbare sykdommer, etter seksuell orientering. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Flest blant homofile menn og bifile kvinner som har hatt seksuelt overførbare sykdommer 

Homofile menn (26 %), samt bifile kvinner (24 %) og bifile menn (22 %) hadde høyere forekomst av seksuelt overførbare sykdommer enn andre grupper. Lesbiske kvinner hadde særlig lav forekomst (6 %). I alle gruppene var klamydia den vanligste diagnosen (Anderssen og Malterud 2013). 

Moseng (2017) viser også at kvinner som har sex med både kvinner og menn i større grad synes å være utsatt for seksuelt overførbare sykdommer enn både kvinner som har sex med kvinner og kvinner som har sex med menn.

Antallet nye påviste hivsmittede har sunket de siste 10 årene. I 2018 var det 191 nye tilfeller i Norge, hvorav 64 % var menn (Blystad, et al. 2019). Mest utsatt er menn som har sex med menn og heterofile menn på reise i utlandet. I 2018 var det påvist totalt 4 382 menn og 2 086 kvinner med hivsmitte i Norge. Av nysmittede er det flest heterofile, av utenlandsk opprinnelse, men homoseksuelle utgjør en betydelig andel. Forebyggingstiltak som lavterskeltilbud og PrEP  er en viktig årsak til at antallet nysmittede går ned. Rundt 1000 personer i Norge bruker PrEP. Blant menn som har sex med menn er det en økende forekomst av syfilis og gonoré, og gonoré øker også blant heterofile menn og kvinner (ibid.).  

Mer kunnskap

Denne artikkelen baserer seg i stor grad på undersøkelsen Seksuell orientering og levekår (Anderssen og Malterud, 2013). Undersøkelsen er den første, og hittil eneste, nasjonale og representative levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile, og bifile. Undersøkelsen dekker ikke levekårene til transpersoner eller interkjønnpersoner. Bufdir er oppdragsgiver for en undersøkelse om livssituasjon for interkjønnpersoner og en ny levekårsundersøkelse på lhbtiq-feltet. Sidene vil oppdateres med ny informasjon ettersom mer kunnskap kommer til. 

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Anderssen og Malterud (2014). Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge.  Bergen: Uni Helse

Anderssen, N. og Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner. En landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Bergen: Universitetet i Bergen 

Blystad, H., Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø. og Rykkvin, R. (2019). Årsrapport 2018. Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner og blodbårne hepatitter. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 2. august 2019

Dhejne, C. (2017). On gender dysphoria. Doktoravhandling ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet

Dhejne, C. et.al. (2014). An Analysis of All Applications for Sex Reassignment Surgery in Sweden, 1960–2010: Prevalence, Incidence, and Regrets. Archives of Sexual Behavior, november 2014, vol. 43, nr. 8. Sammendrag. 

Dhejne, C., et.al. (2011). Long-Term Follow-Up of Transsexual Persons Undergoing Sex Reassignment Surgery: Cohort Study in Sweden. Plos One, 22. februar 2011. 

Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014): Åpne rom, lukkede rom.  Oslo: Fafo 

Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund, Sverige: Folkhälsomyndigheten 

Kreftregisteret (2017). Innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening. Publisert 08.11.2017. Artikkel hentet 14. mai 2018. 

Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B. (2013). Aldring, livsløp og omsorgsbehov, i Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile, red. Grønningsæter, A., Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B., side 150-67. Oslo: Universitetsforlaget 

Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartmentet. 

Lescher-Nuland, B. (2009). Behov for en skeiv eldreomsorg? Aldring og livsløp, 3-4 200960-63 

Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010). Helse og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo 

Moseng, B.U. (2017). Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner – en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Helseutvalget. Hentet 11. april 2018

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver