Lhbtiq-personer kan ha særegne utfordringer knyttet til hatkriminalitet og diskriminering. For å sikre gruppens rettigheter har lhbtiq-personer et spesielt vern i lovverket. Det finnes lite forskning som avdekker det faktiske omfanget av hatkriminalitet og diskriminering, og vi antar at det er store mørketall.

Hovedpunkter

I 2019 mottok politiet 122 anmeldelser om hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering

Rundt 2 av 3 som har opplevd hatkriminalitet har ikke anmeldt saken til politiet

409

LDO behandlet over 400 lhbtiq-relaterte henvendelser mellom 2006 og 2019

Anmeldelser med hatmotiv

122 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering i 2019

I 2019 ble det registret 854 hatmotiv i de totalt 761 anmeldelsene på bakgrunn av hatmotivert kriminalitet. Av disse var 122 på bakgrunn av seksuell orientering. Det har vært en økning i antall anmeldte saker de seneste årene. Imidlertid betyr ikke det nødvendigvis at det har vært en økning i antall hendelser, det kan bety at anmeldelsestilbøyeligheten har blitt større. Samtidig kan vi ikke utelukke at det også kan bety at det er en reell økning i hatkriminalitet.  

Mørketall

Kun 21 % anmelder hatkriminalitet til politiet

I politiets innbyggerundersøkelse fra 2019, svarte 21 % av de som oppga at de hadde vært utsatt for hatkriminalitet at de hadde anmeldt forholdet Årsaker til at man ikke anmelder kan blant annet være frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet, frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse. Enkelte ser heller ikke seg selv som offer for hatkriminalitet. 

I tillegg kan det være saker som anmeldes til politiet som ikke blir registrert som hatkriminalitet i politiets straffesakssystem Ett tiltak i regjeringens lhbti-handlingsplan er å bidra til en felles definisjon og felles registreringsrutiner for hatkriminalitet i alle politidistriktene.

Kampanjen "Ikke finn deg i det" viser at det er store mørketall

På bakgrunn av erfaring med mørketall, startet organisasjonen FRI  i 2013 en kampanje ved navn "Ikke finn deg i det" som oppfordret personer til å melde fra om hatkriminalitet til organisasjonen. Organisasjonen mottok om lag 30-40 henvendelser om hatkriminalitet i året i kampanjeperioden, og 90 % av disse skal ikke ha vært politianmeldt 

Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører statistikk over veiledningssaker for hvert diskrimineringsgrunnlag. 

409 veiledningssaker hos LDO om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Ombudet behandlet totalt 409 veiledningssaker på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk mellom 2006 og august 2019 (kommunikasjon med LDO). Arbeidsliv og offentlig forvaltning er de samfunnsområdene LDO har behandlet flest veiledningssaker om, i tillegg til kategorien "annet". 

Mulighet for underrapportering

Vi kan imidlertid ikke si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene som LDO mottar. Det kan være ulike grunner til at personer henvender seg til LDO eller eventuelt ikke gjør det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Det er grunn til å tro at det finnes mye underrapportering.

Lovverket reiser prinsipielle og viktige saker

På LDOs nettsider kan du lese om diskrimineringssakene de har gjennomgått. Sakene er viktige fordi de belyser flere prinsipielle problemstillinger som berører lhbti-personers liv, og gir oss blant annet kunnskap om hvilke typer diskrimineringssaker som oppstår, og på hvilke samfunnsområder de forekommer. I tillegg prøver henvendelsene og klagesakene hvordan lovverket fungerer i praksis. Diskrimineringssaker har blant annet relatert seg til temaer som anerkjennelse av medmorskap i offentlige skjemaer, interkjønntematikk og desentralisert helsetilbud for transpersoner. Les mer på LDOs nettsider.

Klagesaker hos Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda har gjort tilgjengelig informasjon om klagesaker hos dem fra og med januar 2019. 

Fra januar til august 2020 hadde nemnda mottatt 2 klagesaker hvor seksuell orientering var grunnlag og 5 saker som gjaldt kjønnsidentitet, hvorav 3 også gjaldt kjønnsuttrykk. 

Over tid vil det være mulig å følge utviklingen i antall henvendelser til Diskrimineringsnemnda. 

Hatytringer og hets

Den økte bruken av internett og sosiale medier, har medført en større mulighet for alle å ytre sine meninger i offentligheten. Denne utviklingen kan argumenteres for at har bidratt til å demokratisere offentligheten, men den gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn tidligere.

Likevel vet vi lite om omfanget av hatefulle ytringer og hvordan de rammer ulike grupper i befolkningen. Institutt for samfunnsforskning gjennomførte imidlertid en undersøkelse i 2019 hvor formålet var å frembringe kunnskap om erfaringer med hatefulle ytringer i ulike grupper av befolkningen, herunder spesielt LHBT-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen

1 av 4 LHBT-personer har opplevd hatytringer

Som vi kan se av grafen er andelen som har blitt utsatt for de ulike typene av ytringer synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler. LHBT-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer. Blant LHBT-personene svarer 36 % at de har blitt utsatt for det de opplever som nedsettende kommentarer, i løpet av det siste året, mens 23 % svarer at de har blitt utsatt for hatefulle ytringer, og 15 % at de har blitt utsatt for konkrete trusler. De tilsvarende tallene for den øvrige befolkningen er 18, 10 og 4 %. 

Flertallet har observert hatefulle ytringer

Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om LHBT-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen for øvrig, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.

Erfaringer med konkrete ytringer

I undersøkelsen som Institutt for samfunnsvitenskap gjennomførte stille de spørsmål om respondentenes erfaringer med konkrete ytringer av ulik art og alvorlighetsgrad. Den vanligste opplevelsen er å ha vært utsatt for hetsende ytringer som gjentar usannheter om en gruppe man tilhører. Det var 43 % av LHBT-personene og 14 % i den øvrige befolkningen hadde opplevd slike ytringer i løpet av det siste året.

Videreser vi at 36 % av LHBT-personene har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende, i løpet av det siste året, mens det samme kun gjelder 8 % av den øvrige befolkningen. Andre relativt vanlige ytringer for LHBT-utvalget er ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», «hetsende ytringer om livsstilen din» og «ytringer om at du er ubehagelig å se på».

Den mest alvorlige ytringen som det ble spurt om i undersøkelsen var hvorvidt man hadde opplevd ytringer om at de ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve. Det var 16 % av LHBT-personene og 3 % i den øvrige befolkningen svarte også at de hadde opplevd slike ytringer.

Arenaer for hatytringer

Hatefulle ytringer kan fremføres på mange ulike arenaer. Forskerne fant at de vanligste arenaen for å bli utsatt for hatefulle ytringer for LHBT-personer er på internett og på arbeidsplassen. Mellom 5 % og 6 % av LHBT-personer oppgir at de har blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier, i kommentarfelter eller på nettforumer. Tilsvarende for den øvrige befolkningen var mellom 2 % og 3 %. Videre var det 4,5 % av LHBT-personer som oppgir at de har opplevd dette på arbeidsplassen, mot 2,9 % i befolkningen for øvrig  

Vold og trusler

Utsatthet for vold

Levekårsundersøkelsen fra 2013, som dekker lesbiske, homofile og bifile, viser at bifile kvinner i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler

Homofile og bifile menn mest utsatt for vold på grunn av seksuell orientering

I levekårsundersøkelsen fra 2013 ble de som hadde opplevd vold og/eller trusler spurt om de mente at volden/truslene hadde sammenheng med den seksuelle orienteringen deres. Utvalget av respondenter som hadde opplevd vold og trusler var lite, så tallene har begrensninger.

De gruppene som i størst grad mente at volden eller truslene hadde sammenheng med seksuell orientering, var homofile og bifile menn. 42 % av de homofile mennene som hadde vært utsatt for vold og/eller trusler, eller 15 menn, mente dette. Den tilsvarende andelen for bifile menn var 33 %, eller 8 menn.

Kvalitativ forskning viser at noen grupper kan være mer utsatt

Unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn, og unge med kjønnsidentitetstematikk er særlig sårbare 

Lhbtiq-personers vern i lovverket

Diskriminering

Lhbtiq-personers rettigheter er sikret i flere lover. Felles ekteskapslov gir likekjønnspar rett til å gifte seg og stifte familie, og lhbt-personer har særskilt vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven og boliglovene. Fra 2014 ble diskrimineringsvernet samlet i en egen diskrimineringslov som ga et helhetlig vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Fra 1. januar 2018 trådte felles likestillings- og diskrimineringslov i kraft. Vernet for lhbtiq-personer videreføres i den nye loven, sidestilt med andre grunnlag som kjønn, etnisitet, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne. Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er omtalt i forarbeidene til diskrimineringsloven som «intersex». Interkjønn/personer med variasjon i kroppslig kjønnsuttrykk har dermed diskrimineringsvern i loven, under diskrimineringsgrunnlagene, kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, avhengig av diskrimineringssaken.

Straffeloven

Straffelovens § 185 har en strafferamme inntil tre år for «den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring». Lovteksten omtaler vernet til å gjelde «homofil orientering», men i praksis tolkes loven slik at lhbtiq-personer omfattes av grunnlaget (Politidirektoratet 2017).

Hatkriminalitet brukes gjerne som en samlebetegnelse for straffelovens § 185 og § 186, hvor § 185 omtaler hatefulle ytringer og § 186 diskriminering. I tillegg åpner § 77 i Straffeloven opp for strengere reaksjon i ulike typer lovbrudd, for eksempel vold, trusler eller skadeverk, dersom et hatmotiv ligger til grunn for lovbruddet.

Hatkriminalitet sidestilles ofte med vold, men begrepet omfatter også ytringer og diskriminering som er motivert av fordommer mot en person eller en gruppe på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Flere grunnlag har et særskilt vern i straffeloven, dette gjelder hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne. Hatkriminalitet er et prioritert saksområde for politiet (Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, referert i Politidirektoratet 2017).

Regjeringens lhbti-handlingsplan (2017-2020) inneholder et tiltak om å foreta en vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven. Stortinget har i tillegg vedtatt et representantforslag om at straffeloven bør omfatte flere grunnlag enn «homofil orientering», og få en mer dekkende lovtekst.

Les mer om rettighetene og vernet lhbtiq-personer har.

Hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer på grunnlag av homofil orientering er straffbare gjennom straffelovens § 185. I den offentlige debatten brukes begrepet hatefulle ytringer ofte i en bredere forstand enn det som følger av straffeloven. For eksempel har LDO en utvidet definisjon hvor de legger vekt på at i forebyggingsperspektiv er det nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer (Eggebø og Stubberud, 2016).

Fra media kjenner vi flere eksempler på saker hvor det fremsettes ytringer som vi omtaler som hatefulle ytringer, men som ikke anmeldes eller som ikke juridisk sett vil bli dømt ulovlige. Ytringer som ikke rammes av loven, kan likevel være skadelige. For å forebygge, forstå og få mer kunnskap om fenomenet hatefulle ytringer er det derfor nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer (Eggebø og Stubberud 2016).  Lovverket spiller en viktig rolle, men må heller ikke brukes som eneste målestokk for hva som er etisk og forsvarlig i form av både ytringer og handlinger.

I våre artikler om arbeidsliv og om skole og utdanning viser vi til tall og statistikk om mobbing, trakassering og diskriminering på disse to samfunnsområdene. Her kan det skjule seg flere saker som ikke nødvendigvis blir anmeldt eller klaget inn som diskrimineringssaker, men som likevel kan oppleves diskriminerende. Når selvrapportert diskriminering måles gjennom undersøkelser har vi ikke mulighet til å vite eller vurdere hvorvidt tilfellene er ulovlige eller ikke. Omfanget av opplevd diskriminering, mobbing eller hatefulle ytringer er likevel problematisk, og noe som må forebygges. I tillegg kan saker uansett være brudd med etiske retningslinjer i en organisasjon eller på en arbeidsplass, brudd på skolereglement, eller brudd på retningslinjer for oppførsel i nettsamfunn og så videre.

Mer kunnskap

Når mer kunnskap kommer til, vil vi oppdatere sidene. Bufdir er oppdragsgiver for flere relevante forskningsprosjekter som er underveis eller under planlegging. En større levekårsundersøkelse blant lhbtiq-personer kan gi kunnskap om diskrimineringserfaringer blant flere grupper, og for første gang tallfeste diskrimineringserfaringer blant transpersoner i Norge. Et forskningsprosjekt som ser på omfang av hatefulle ytringer i samfunnet er underveis, og et ytterligere forskningsprosjekt om å kartlegge hatefulle ytringer på sosiale medier er under planlegging.

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Bufdir (2014). Faktahefte - Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Oslo: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: ISF

LDO (2017). Fagoppsummering: Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Hentet 5. mai 2018   

Eggebø, H. og Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Oslo: ISF. Hentet 18. juni 2018

Politidirektoratet (2016). Anmeldelser med hatmotiv 2011 - 2015. 

Politidirektoratet (2017a). Hatkriminalitet. Anmeldelser 2016. Oslo: Politidirektoratet 

Politidirektoratet (2017b). Politiets innbyggerundersøkelse 2016. Oslo: Ipsos 

Kantar TNS (2019) Politiets innbyggerundersøkelse 2019 

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver