Det er liten forskjell mellom lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og heterofile når det gjelder deltakelse og fritidsaktiviteter.  Forskning viser at lhbt-personer i noe større grad deltar i organisasjonslivet enn heterofile. 

Hovedpunkter

8 % av bifile menn går på religøst møte eller ligende en eller flere ganger i måneden

17 % av homofile menn er medlem av forening for lesbiske, homofile, bifile eller skeive

16 % av lesbiske kvinner er med i et idrettslag ukentlig eller oftere

Organisasjonsdeltakelse

Det er enkelte forskjeller mellom heterofile, homofile, lesbiske, bifile og transpersoner med hensyn til organisasjonsdeltakelse, spesielt når det gjelder medlemskap i politiske partier og foreninger for skeive. Ellers er heterofile og lhbt-personer stort sett like aktive på de undersøkte samfunnsområdene.

En større andel lesbiske og homofile er fagorganiserte

Lesbiske og homofile er i noe større grad medlem av en fagforening, sammenliknet med bifile menn og heterofile kvinner og menn. 

Det er viktig å påpeke at utvalget av bifile kvinner i større grad er yngre enn utvalget ellers i levekårsundersøkelsen fra 2020. Dette betyr at uforholdsmessig mange av de bifile kvinnene er under utdanning, og at det derfor er naturlig at færre er fagorganisert. Denne utvalgsskjevheten kan ha betydning for flere av punktene når det gjelder fritid og deltakelse. 

En mindre andel transpersoner rapporterer å være fagorganiserte enn cispersoner. Blant ikke-binære transpersoner oppga 39 % at de er medlem av en fagforening, og 44 % blant binære transpersoner, mot 51 % blant cispersone.

Flest menn er medlemmer av bransjeorganisasjoner 

Størst andel av heterofile og homofile menn oppgir at de er medlem av en bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon. Disse gruppene er i større grad medlem enn bifile menn og gruppene av kvinner i undersøkelsen. Dette kan gjenspeile kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet, og vi ser at i noen sammenhenger vil forskjeller basert på seksuell orientering gi mindre utslag enn f.eks. kjønnsforskjeller. 

Ser vi på forskjeller mellom ulike kjønnsidentiteter, oppgir en større andel binære transpersoner å være medlem av en yrkesorganisasjon enn ikke-binære transpersoner og cispersoner.

Størst andel bifile menn og transpersoner er medlem av et politisk parti

Bifile menn oppgir i størst grad å være medlem i et politisk parti enn andre lhb-grupper. Homofile menn er i noe større grad medlem av et politisk parti, sammenliknet med lesbiske og heterofile kvinner og heterofile menn.

Transpersoner er i større grad medlem av et politisk parti sammenlignet med cispersoner.

Binære transpersoner er i størst grad medlem av en organisasjon for lhbt-personer

Binære transpersoner oppgir i størst grad å være medlem av en organisasjon for lhbt-personer. Det er en større andel lesbiske enn bifile kvinner som er medlem av en organisasjon for lhbt-personer. Det samme mønsteret ser vi blant homofile og bifile menn.

Binære transpersoner deltar i større grad på møter i lhbt-organisasjoner

Binære transpersoner deltok i vesentlig større grad på møte i homopolitisk organisasjon eller andre organisasjoner for skeive ukentlig eller oftere, enn andre lhbt-personer. Blant bifile kvinner var det ingen som oppga deltakelse i denne typen aktivitet.  

Størst andel binære transpersoner deltar i religiøse møter og foreninger

Binære transpersoner er gruppen der høyest andel deltar i religiøse møter og er medlem av religiøse foreninger. Bifile menn deltar i større grad i religiøse møter og foreninger enn homofile, lesbiske og bifile kvinner. 

Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at homofile og lesbiske i mindre grad deltar på religiøse møter og i mindre grad er medlem av religiøse foreninger, enn heterofile kvinner og menn. Det er en signifikant høyere andel blant heterofile menn enn blant homofile menn som rapporterte at de deltok på religiøse møter ukentlig eller oftere.

Sett i sammenheng med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, kan det se ut til at det er skjedd en endring i religiøs deltakelse.

Der undersøkelsen fra 2013 viste at homofile, lesbiske og bifile i noe større grad deltok i religiøse møter og foreninger enn heterofile kvinner og menn, viser undersøkelsen fra 2020 at homofile, lesbiske og bifile kvinner deltar i noe mindre grad enn heterofile kvinner og menn.

Forskjellene mellom 2013 og 2020 kan også skyldes at utvalgene i undersøkelsene ikke er like.

Vennskap

Sammenliknet med heterofile er det en større andel homofile menn og bifile kvinner som treffer venner ukentlig eller oftere.

En større andel homofile treffer venner ukentlig eller oftere

Det var en større andel homofile menn og bifile kvinner som oppga at de traff venner, besøkte venner eller fikk besøk av venner ukentlig eller oftere sammenlignet med de andre gruppene. Gruppene bifile- og heterofile menn hadde lavest andel som traff venner ukentlig eller oftere. 

I undersøkelsen kommer det frem at det å omgås venner var den vanligste av fritidsaktivitetene. 

Homofile menn og lesbiske kvinner deltar mest i kulturlivet 

I levekårsundersøkelsen fra 2013   ble det stilt spørsmål om deltakelse i kulturliv og uteliv. Undersøkelsen viste at homofile menn og lesbiske kvinner var mest aktive på kultur- og utelivsfronten sammenliknet med heterofile. Lesbiske og bifile kvinner og menn benyttet seg også av disse kulturtilbudene oftere enn det heterofile menn og kvinner gjorde.

 

 

 

Idrett

Idretten er en av de siste kjønnsinndelte sosiale arenaene, noe som kan bidra til overdrevent fokus på kjønn, seksualitet og krop

Åpenhet i idretten

Det er tydelige kjønnsforskjeller med hensyn til hvem som står frem som ikke-heterofile. Mens flere kvinner i toppidrett har vært åpne om sin lesbiske/bifile orientering, har svært få mannlige toppidrettsutøvere stått fram som homofile eller bifil.

Det har tradisjonelt vært et strengt syn på maskulinitet i idretten, noe som har forsterket stereotype oppfatninger og skapt barrierer for å stå frem som homofi.

Garderoben et sted hvor mange har opplevd homohets og homo-relaterte skjellsor. Unge fotballspillere forteller samtidig at de har gode erfaringer med å komme ut.

Selv om få toppidrettsutøvere står frem, ser det altså likevel ut til at den yngre generasjonen har andre holdninger og er mer åpn

Rapporten fra Norges fotballforbund (2011) viser imidlertid også at fordommer og stereotypier kan være en utfordring for unge homofile og lesbiske, både med hensyn til å ”finne seg selv” og å komme ut overfor andre.

Homofile menn deltar i mindre grad i idrettslag

Binære transpersoner, heterofile menn og lesbiske kvinner er gruppene som i størst grad var med i et idrettslag ukentlig eller oftere i 2020. Homofile menn er gruppen der lavest andel oppga deltakelse. 

Det er lite dokumentert kunnskap om hvordan lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner opplever å delta i fritidsaktiviteter. 

Idrett har tradisjonelt vært en kjønnsdelt arena. I kjønnsdelte settinger kan det være vanskeligere å bryte med normer for kjønn og seksualitet enn på andre arenaer. 

Mer kunnskap

Selv om det er blitt gjennomført to levekårsundersøkelser blant skeive de siste årene, er det fortsatt behov for mer kunnskap om  lhbtiq-personers fritid og deltakelse. Levekårsundersøkelsen fra 2020 har bidratt til økt kunnskap om levekår blant transpersoner, ettersom undersøkelsen for første gang inkluderte personer som bryter med normer for kjønn 

Særlig når det gjelder interkjønnpersoner, er kunnskapen mangelfull. Studien Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge (2019).

  

Kilder

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse 

Eng, Heidi (2003) ‘Sporting Sexuality. Om iscenesettelse av kjønn og seksualitet i idretten’, Norges idrettshøyskole, institutt for samfunnsfag.

Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund, Sverige: Folkhälsomyndigheten

Lescher-Nuland, B. (2009). ‘Behov for en skeiv eldreomsorg?’, Aldring og livsløp, 3-4 200960-63. 

Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010). Helse og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo 

Norges fotballforbund (2012) Skeiv fotball. Homofile og lesbiskes erfaringer fra ungdomsfotballen: Norges fotballforbund.

Kontakt

Sophia Rodrigues Eusébio
Seniorrådgiver