Folks holdninger til ekteskap og foreldreskap blant likekjønnede par har blitt mer positive over tid, og de fleste mener at barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. Flere lhbtiq-personer bor sammen eller har barn, men vi har lite kunnskap om lhbtiq-personers opplevelse av familieliv og foreldreskap. 

Hovedpunkter

331

331 likekjønnede par giftet seg i 2018

1 av 5

1 av 5 mener at barn ikke bør ha likekjønnede fosterforeldre

7 av 10 mener likekjønnede foreldre fullt ut kan ivareta barns behov

Ekteskap og skilsmisser blant likekjønnede par

I Norge har likekjønnet ekteskap vært tillatt siden 1. januar 2009, da det ble gjort endringer i ekteskapsloven. Før 2009 var det partnerskapsloven  ​ som regulerte det juridiske parforholdet mellom to av samme kjønn. I 2016 vedtok Kirkemøtet at likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken, og ny vigselsliturgi ble innført i 2017. Samtidig kan prester og andre ansatte i kirken reservere seg mot å vie eller delta i vielsen av likekjønnede par (Kirkerådet 2016).

Ekteskap og skilsmisser

Inngåtte ekteskap mellom personer av samme kjønn. 2009-2018

Kilde: SSB, Ekteskap og skilsmisser, tabell 10160

Skilsmisser og separasjoner mellom personer av samme kjønn. 2010-2018

Kilde: SSB, Ekteskap og skilsmisser, tabell 10162

Inngåtte ekteskap mellom personer av samme kjønn. 2009-2018

Skilsmisser og separasjoner mellom personer av samme kjønn. 2010-2018

Kilde:

Statistikken er hentet fra SSB tabell 10160 (ekteskap) og 10162 (skilsmisser og separasjoner). Tallene er hentet fra folkeregisteret, og statistikken oppdateres årlig.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider. 

331 likekjønnede par giftet seg i 2018

Totalt var det 20 949 par som giftet seg i 2018, og av dem var det 331 likekjønnede par (SSB, 2019). Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn. Fra 2009 til 2018 har antallet ekteskap inngått mellom menn variert mellom 90 og 139, og mellom 157 til 214 ekteskap mellom kvinner. Det er en liten økning i antallet likekjønnede par som gifter seg fra 2009 og frem til i dag.  

Flere lesbiske enn homofile par skiller seg 

Siden 2010 har det vært en overvekt av kvinnepar i skilsmisse- og separasjonsstatistikken for likekjønnede. 143 kvinnepar tok ut skilsmisse eller separasjon i 2018, mot 78 par bestående av menn. Ser vi på antallet ekteskap mot antallet skilsmisser og separasjoner, har kvinnepar noe høyere skilsmisserate enn menn. Kvinner gifter seg statistisk sett i yngre alder enn det menn i likekjønnede par gjør, og dette kan bidra til den noe høyere skillsmisseraten (SSB 2012). Les mer om mulige årsaker til høyere skilsmisserate blant par bestående av kvinner i SSBs artikkel om temaet (SSB 2012).

Regnbuefamilier og stjernefamilier

Regnbuefamilie er en fellesbetegnelse for mange ulike familiekonstellasjoner under lhbtiq-paraplyen. Regnbuefamilier betyr gjerne å utvide familiebegrepet. For eksempel der et par bestående av to kvinner som får barn sammen med en venn, og sånn sett utvider foreldrerollen til tre personer, mens det juridisk kun er tillatt med to foreldre. Familie defineres heller ikke kun av konstellasjonen foreldre og barn, men venner kan også bli sett på som familie. Et utvidet familiebegrep gjelder også familier blant heterofile cis-personer , hvor uttrykket «stjernefamilie», og konsepter som «dine, mine og våre barn», begynner å bli etablerte.  

Det utvidede familiebegrepet, inkludert regnbuefamilier, blir gjerne ikke fanget opp i offisiell statistikk. Offisiell statistikk er basert på inngåtte ekteskap og partnerskap, og synliggjør kun foreldreskap som er registrert i formelle registre. Det er derfor vanskelig å beskrive regnbuefamilier med tall og statistikk. 

Antall barn med likekjønnede foreldre

Vi har noen tall for likekjønnede par med barn, men ikke tall på hvor mange transpersoner eller interkjønnpersoner som har barn. Ulike kilder kan gi oss en pekepinn, men ikke et fullstendig bilde, av hvor mange lesbiske, homofile og bifile som har barn. Mest sannsynlig viser de kildene vi har om antall barn kun et utvalg av barna som har likekjønnede eller lhbtiq-foreldre og -foresatte. 

Hvor mange lesbiske, homofile og bifile har barn? 

I levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile fra 2013 (Anderssen og Malterud) ble deltagerne spurt om de hadde barn. 10 % av de homofile mennene i undersøkelsen og 16 % av de lesbiske kvinnene hadde barn. Av de som definerte seg selv som bifile, hadde 57 % av mennene og 30 % av kvinnene barn. Til sammenlikning svarte 65 % av heterofile menn og 49 % av heterofile kvinner at de hadde barn. 32 % av de spurte kvinnene i undersøkelsen var i alderen 20-29 år, mot 15 % av de spurte mennene. Alder kan være en av forklaringsfaktorene for hvorfor en såpass mye større andel heterofile menn enn kvinner i undersøkelsen hadde barn.  

1 036 barn bor med likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap 

Tall fra SSB viser at det pr. 1. januar 2017 var totalt 1 036 barn i alderen 0-17 år som bor med likekjønnede foreldre som er gift eller er registrerte partnere. Av disse har 951 foreldre som er kvinner, og 85 barn har menn som foreldre. Antageligvis representerer disse tallene bare en liten del av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene fra SSB gjelder kun felles barn og biologiske-/særkullsbarn som er registrert bosatt på samme adresse som de likekjønnede foreldrene. Barn som er registrert bosatt med den andre av de biologiske foreldrene og bor hos et likekjønnet par for eksempel annen hver uke, er ikke medregnet. Disse tallene gir ikke fullstendig oversikt over antall barn som har foreldre med samme kjønn. 

Stebarnsadopsjoner blant likekjønnede par 

Bufdir registrerer antall søknader om stebarnsadopsjon fra likekjønnede par. I 2016 og 2017 mottok Bufdir henholdsvis 9 og 14 nye søknader om stebarnsadopsjon. Alle søknadene ble innvilget. 

I utgangspunktet stiller stebarnsadopsjon krav til at steforelderen og barnet har et forhold som har vart over tid. Dette kravet kan fravikes når søknaden gjelder stebarnsadopsjon av nyfødte barn i parforhold bestående av kvinner. Det forutsettes at parforholdet er stabilt og at det har vart i minst to år. Videre skal barnet være planlagt, og det skal ikke være mulig å fastsette farskapet (les mer om stebarnsadopsjon på Bufdir sine sider). 

Hvor mange likekjønnede par er fosterforeldre? 

Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange likekjønnede par eller lhbti-personer som er fosterforeldre. Bufdir er oppdragsgiver for et forskningsprosjekt mellom 2017 og 2020 som blant annet skal se på hvor mange lhbtiq-personer som er fosterforeldre. I tråd med at fosterhjem «bør gjenspeile samfunnets familiestrukturer og mangfold», har Bufdir forsøkt å rekruttere flere lhbtiq-personer som fosterhjem. En manuell telling gjennomført av Bufdir i 2017 fant at det var rundt 130 likekjønnede par som er fosterhjem i Norge, ekskludert Oslo. Tallet viser at det ikke bare er unntaksvis at likekjønnede par er fosterhjem. Manuell telling betyr imidlertid at tallet er usikkert, men det utgjør en illustrasjon på at likekjønnede fosterhjem finnes.  

Barn av regnbuefamilier

En del internasjonale studier har vurdert oppvekstvilkår som psykisk helse, skoleprestasjoner- og trivsel, utsatthet for mobbing, forhold mellom foreldre og barn, med hensyn til barn med foreldre av samme kjønn.  

Forskningen har ikke funnet forskjeller i oppvekstvilkår mellom barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre (for litteraturgjennomgang, se Grip Fjær og Backe-Hansen, 2013). Internasjonal forskning viser en tendens til at barn med to mødre kommer noe bedre ut enn andre barn. Slike funn vil sannsynligvis være knyttet til andre variabler som gjelder barns oppvekstsvilkår enn seksuell orientering.  

Mye av forskningen om regnbuefamilier har dreid seg om familier med lesbiske mødre (Grip Fjær og Backe-Hansen, 2013). Eksisterende forskning har i tillegg små utvalg av informanter, hvilket gjør at kunnskapsbildet på dette området er mangelfullt.  

Oppvekst for lhbti-barn

I undersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2017, om holdninger til lhbti-personer, spurte vi om hva respondentene ville ha syntes om de selv hadde et barn som hadde en annen seksuell orientering enn heterofil, og hva de ville syntes om de selv hadde et barn som var transperson. Tallene viser at 1 av 5 er negative til å ha et barn som uttrykte at det var lesbisk, homofil eller transperson. Negative svar er ikke nødvendigvis et ensidig uttrykk for negative holdninger, men kan for eksempel knyttes til bekymring for at barn og unge som bryter for normer for kjønn og seksualitet kan være mer utsatt for negative opplevelser. Les mer i Bufdirs artikkel om holdninger til lhbti-personer.

Følelsen av å være annerledes kan være en utfordring for mange barn som opplever å være ikke-heterofile, eller ikke-kjønnskonforme. Det er viktig at barnehage og skole er inkluderende og at undervisningen baserer seg på mangfoldige perspektiver knyttet til kjønn og seksualitet. Les mer om hvordan du kan bidra til at skoleundervisning er lhbti-inkluderende i Bufdirs artikkel "Lhbt + skole = sant".

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten

Siden 2009 har likekjønnede foreldrepar hatt samme rettigheter til foreldrepermisjon som ulikekjønnede foreldrepar. Nav (Rudlende og Lima 2018) har gjort den den første analysen som beskriver fordelingen av foreldrepengeperioden blant mor og medmor.

Hovedkonklusjonen i analysen er at likekjønnede par tilpasser seg lengden på fedrekvoten på samme måte som ulikekjønnede par. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014 finner de at både fedres og medmødres uttak av foreldrepermisjon reduseres. Videre finner de at også blant likekjønnede foreldre er det vanligst at medmor tar ut akkurat det som er fedrekvoten, mens mor tar resten. Samtidig finner har likekjønnede foreldre en noe likere deling av foreldrepengeperioden enn ulikekjønnede par. Omtrent 10 % av de likekjønnede foreldrene har tilnærmet lik fordeling av fellesperioden, mens dette bare gjelder for 2 % av ulikekjønnede foreldre. Det er også en god del flere medmødre som tar ut mer enn fedrekvoten sammenliknet med fedrene. Forskjellene kan bare i noen grad forklares med tvillingfødsler, alder eller inntekt. Medmor tar ut 2,4 uker mer enn far, men tar fortsatt ut 10 uker for lite til å oppnå lik deling med mor.

Holdninger til ekteskap mellom likekjønnede par

7 av 10 mener at likekjønnede bør kunne gifte seg i kirken 

Holdningene til likekjønnet ekteskap har blitt mer positive over tid, men holdningene er ulike blant menn og kvinner, og avhenger av om det gjelder borgerlig ekteskap eller kirkelig vielse. I 2008 var 51 % enige i at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken, og i 2017 hadde andelen økt til 68 %. 

Det er kjønnsforskjeller i holdninger til kirkelig vielse, hvor 60 % av menn og 75 % av kvinner støttet dette i 2017. Befolkningen er generelt mer positive til borgerlig ekteskap enn til kirkelig vielse for likekjønnede par. Selv om rettigheter er vunnet, som felles ekteskapslov, kan negative holdninger utgjøre en barriere mot å realisere rettighetene.

Holdninger til kirkelig vielse mellom likekjønnede par

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens bosted, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens alder, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens utdanning, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Prosentandel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens bosted, 2017

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens bosted, 2017

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens utdanning, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' og 'usikker' i påstanden "to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse på lik linje med to av motsatt kjønn". Grafene viser de som har svart 'helt enig' eller 'enig'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Holdninger til borgerlig ekteskap mellom likekjønnede par

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens landsdel, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens alder, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens utdanning, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Prosentandel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens landsdel, 2017

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens alder, 2017

Andel som er enige i utsagnet "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter respondentens utdanning, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt enig', 'helt uenig' og 'usikker' i påstanden "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn". Grafene viser de som har svart 'helt enig' eller 'enig'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Holdninger til foreldreskap

I tre årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013 og 2017) har det blitt stilt spørsmål om holdninger til foreldreskap blant lhbtiq-personer. Holdninger til foreldreskap blant likekjønnede par og til reproduktive rettigheter kan antyde noe om hvilke barrierer regnbuefamilier kan møte. 

Flertallet mener at likekjønnede par er like gode foreldre som heterofile par 

Fra 2008 til 2017 er det en økning i andelen som mener at seksuell orientering ikke har noen betydning for godt foreldreskap. I 2008 var det 59 % som mente dette, mens i 2017 hadde andelen økt til 73 %. Kjønn og utdanningsnivå påvirker holdninger til foreldreskap og seksuell orientering. Mens 81 % av kvinner er enige i at seksuell orientering ikke påvirker foreldreskap, gjelder dette 65 % av menn, i 2017. Når det gjelder utdanningsnivå, er holdningene tilnærmet like for de som har videregående skole eller 1-4årig høyere utdanning, mens de med høyere universitetsgrad  er mer enige i at seksuell orientering ikke påvirker kvaliteten på foreldreskap (72 % versus 83 %).  

Betydningen av seksuell orientering for godt foreldreskap

Andel menn og kvinner som er enige i påstanden "seksuell orientering har ingen betydning for godt foreldreskap". 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Grad av enighet i påstanden "seksuell orientering har ingen betydning for godt foreldreskap", etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "seksuell orientering har ingen betydning for godt foreldreskap", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Grad av enighet i påstanden "seksuell orientering har ingen betydning for godt foreldreskap", etter respondentens kjønn. Prosent. 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "seksuell orientering har ingen betydning for godt foreldreskap", etter respondentens landsdel. Prosent. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Svaralternativene "helt enig" og "litt enig" har blitt slått sammen til "enig". Tilsvarende har "helt uenig" og "litt uenig" blitt slått sammen til "uenig".

De som har 7-årig eller 9-årig skole er fjernet fra visningen, pga. lavt antall respondenter i disse gruppene.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner. 

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %


Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).  

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Holdninger til om lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov 

Andelen som mener at lesbiske og homofile foreldre fullt ut kan ivareta barns behov økt over tid. I 2008 var 61 % av befolkningen enig og i 2017 var 72 % enig i påstanden. Også her har kvinner mer velvillige holdninger enn menn. I aldersfordelingen kan vi se at de yngre aldersgruppene er mer positive til at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns interesser og behov. I aldersgruppen 21-30 år er 81 % enige i påstanden, og i den eldste aldersgruppen, 71 – 80 år, er 60 % enige.  

Holdninger til om likekjønnede foreldre kan ivareta barns behov

Andel menn og kvinner som er enige og uenige i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre". 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Menns og kvinners enighet i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre". 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Grad av enighet i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre". Etter respondentens kjønn. 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre", etter respondentens alder. 2017

Grad av enighet i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig'. Tilsvarende har 'helt uenig' og 'litt uenig' blitt slått sammen til 'uenig'. 

Aldersgruppene 15-20 år og 81+ år er ikke inkludert i visningen, pga. lavt antall respondenter i disse gruppene.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner. 

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning). 

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Holdninger til likekjønnede par som fosterforeldre 

Mange forskjellige mennesker kan bli fosterforeldre – både par, enslige, mennesker med ulik religiøs eller kulturell bakgrunn og også lhbtiq-personer og likekjønnede par. Les mer i Bufdirs artikkel om hvem som kan bli fosterforeldre.

Holdninger til likekjønnede par som fosterhjem

Grad av enighet i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre", etter respondenens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Andel som er enige i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Andel som er enige i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre", etter respondentens kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede fosterforeldre", etter respondentens alder. 2017

Grad av enighet i påstanden "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede fosterforeldre", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Spørsmålsformuleringen var "Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov... barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. 'Helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og tilsvarende har 'litt uenig' og 'helt uenig' blitt slått sammen til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

1 av 5 mener at barn ikke bør ha likekjønnede fosterforeldre 

18 % synes at barn som trenger fosterhjem ikke bør bli flyttet til et hjem med likekjønnede foreldre. Andelen som mener dette varierer etter landsdel. På Sørlandet, inkludert Telemark, er 1 av 4 enige i påstanden, mens i Oslo er 1 av 10 enige.  

Holdninger til reproduksjonsteknologi for lhbtiq-personer

Lovendringer i bioteknologiloven av 2009 innebærer at lesbiske samboere og ektefeller har retten til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par.Eggdonasjon og surrogati har ikke vært lovlig i Norge, men lovgivningen på feltet er i endring. Det er flertall i Stortinget for å tillate eggdonasjon og kunstig befruktning for enslige, mens det ikke er det for surrogati. 

Holdninger til reproduksjonsteknologi reflekterer ikke nødvendigvis holdninger til lhbtiq-personer. Det kan hende at disse holdningsspørsmålene sier mer om holdninger til reproduksjonsteknologi generelt, og at dette kan være mer avgjørende når man svarer på spørsmål om temaet enn hvilke holdninger man har til lhbtiq-personer.  

Surrogati 

Surrogati vil si at en kvinne bærer fram et barn på vegne av andre. Surrogati er ofte knyttet til lhbtiq-tematikk, gjennom at flere homofile par har erfaring med bruk av surrogatitjenester i utlandet. I lys av dette inneholder holdningsundersøkelsene spørsmål om holdninger til surrogati.  

Holdninger til surrogati

Andel som er enige i påstanden "homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet", etter respondentens kjønn. 2013-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2008

Andel som er enige i påstanden "surrogati i ordnede former bør tillates i Norge", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2013, Anderssen og Slåtten 2008

Prosentandel som er enige i påstander om surrogati, etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2008, 2013

Følgende forklaringstekst ble i spørreskjemaet lagt til etter påstanden "Homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet": "(at en kvinne bærer fram et barn for dem)".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Holdninger til surrogati har endret seg noe de siste årene 

Holdninger til påstanden «homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet» er relativt uendret fra 2013 til i dag: 30 % og 32 % mente dette i henholdsvis 2013 og 2017. Flere menn, 37 %, enn kvinner, 27 %, er negative til homofile menn som bruker surrogatordninger i utlandet, men for begge kjønn steg andelen som er enige i at surrogati i ordnede former bør tillates i Norge fra 36 % i 2008 til 44 % i 2017.  

Vi vet ikke om ulikheten i svarene på de to påstandene om surrogati skyldes at den ene påstanden eksplisitt dreier seg om homofile menn, mens den andre er mer generell. Det kan for eksempel være større enighet i at om surrogati forekommer så bør det skje i ordnede former i Norge, og ikke i utlandet. Vi vet ikke hvor mange likekjønnede par som har brukt surrogatitjenester i utlandet.  

Holdninger til eggdonasjon

Andel som er enige i påstanden "eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Grad av enighet i påstanden "eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme", etter respondentens kjønn. Prosent. 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Etter "eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme" sto det "(I Norge er i dag sæddonasjon tillatt, men ikke eggdonasjon)" i 2008 og 2013. I 2017 var ikke denne tilleggsinformasjonen med. Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. 'Helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' ble slått sammen til 'uenig'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Flere mener at eggdonasjon og sæddonasjon er etisk sett det samme 

Sammenlignet med holdninger til surrogati, er det en større andel av befolkningen som er enig i at eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme. Enighet i påstanden har økt med 9 prosentpoeng fra 2013 og 2017, fra 54 % til 63 %, og det er ingen forskjeller mellom menns og kvinners holdninger. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge, selv om feltet er i endring, mens sæddonasjon har vært tilgjengelig siden 1930-tallet.

Personer som gjennomgår kjønnsbekreftende medisinsk behandling og muligheten til å få biologiske barn 

Foruten situasjoner hvor det foreligger medisinske grunner, er det ikke tillatt å fryse ned egg og sæd. En medisinsk årsak kan for eksempel være å gjennomgå en behandling som ødelegger eggene, slik som strålebehandling ved kreft.  

Bioteknologiloven har ikke vært til hinder for lagring av sædceller fra personer som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling fra mann til kvinne, i følge Helsedirektoratets evaluering av bioteknologiloven av 2015. Bioteknologiloven åpner imidlertid ikke for å lagre ubefruktede egg fra kvinner som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling til mann. Dette henger sammen med at bioteknologiloven ikke tillater eggdonasjon (Helsedirektoratet 2015).  

I holdningsundersøkelsene av 2013 og 2017 stilte vi spørsmål om personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn. Dette spørsmålet er stilt på prinsipielt grunnlag, og undersøkelsene presiserte ikke hvorvidt nedfrysing av egg og sæd er mulig eller lovlig. 

Holdninger til reproduksjonsteknologi for personer som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling

Andel som er enige i påstanden "personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn", etter respondentens kjønn. 2013-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Andel som er enige i påstanden "personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Grad av enighet i påstanden "personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn", etter respondentens kjønn. Prosent. 2013-2017

Grad av enighet i påstanden "personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Påstanden "personer som skal skifte kjønn bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn" lød noe annerledes i 2013: "personer som har mottatt kjønnsbekreftende medisinsk behandling bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn". "Personer som har mottatt kjønnsbekreftende medisinsk behandling" ble endret til "personer som skal skifte kjønn" i spørsmålsstillingen av hensyn til  forståelighet. En innledende tekst inneholdt betegnelsen personer som har gjennomgått kjønn, "på folkemunne kalt skiftet kjønn". 

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser ledet av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

 

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Sammenlignet med holdninger til surrogati og eggdonasjoner, er en mindre andel av befolkningen enige (35 % i 2017) i at personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling bør få fryse ned egg og sæd, I tillegg ser vi kun små endringer i dette holdningsspørsmålet over tid 

Mer kunnskap

Tall og statistikk på feltet begrenser seg hovedsakelig til tall som beskriver befolkningens holdninger til foreldreskap og reproduktive rettigheter for lhbtiq-personer. Det skjer til gjengjeld endringer i rettigheter knyttet til reproduksjon, og regelmessige holdningsundersøkelser kan si noe om hvordan lover former holdninger. Bufdir er oppdragsgiver for en ny lhbtiq-levekårsundersøkelse mellom 2018 og 2020, som vil kunne gi mer kunnskap om hvordan lhbtiq-personer opplever familieliv. Sidene vil oppdateres når ny kunnskap kommer til.

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K (2013). Seksuell orientering og levekår.Bergen: Uni Helse 

Grip Fjær, E. og Backe-Hansen, E. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn – hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Oslo: NOVA  

Helsedirektoratet (2015). Evaluering av bioteknologiloven 2015. Oppdatering om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven. Oslo: Helsedirektoratet  

Kirkerådsmøtet 28.-29. januar 2016. Kirkerådet sier ja til vigselsliturgi for likekjønnede. Oslo: Kirkerådet  

Rudlende, Loyd og Ivar Lima (2018).  Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten  Arbeid og velferd 3/2018 Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet

SSB (2019). Ekteskap og skilsmisser. Hentet 25. februar 2019. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver