Forskning antyder at negativ atferd og kommentarer rettet mot lhbt-personer er relativt utbredt i arbeidslivet. Holdninger har bedret seg, men fortsatt er 10 % av menn negative til å jobbe sammen med en transperson. 

Hovedpunkter

Transpersoner er i størst grad vitne til negativ atferd og holdninger til lhbt-personer på arbeidsplassen

Nesten 1 av 10 menn vil ikke jobbe med en transperson

Vi mangler kunnskap om hvordan lhbtiq-personer opplever arbeidslivet 

Arbeidsmiljø

Rapporten Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår   omtaler spørsmål om arbeidsmiljø og trakassering i arbeidslivet. Tallene gir oss en indikasjon på i hvilken grad arbeidslivet er inkluderende for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer). Vi har ikke tilsvarende tall for interkjønnpersoner.

Transpersoner observerer mest negative holdninger på arbeidsplassen

Flere homofile og bifile menn og kvinner, enn heterofile, observerer negativ atferd og holdninger til lesbiske, homofile og bifile på arbeidsplassen. 

Når det kommer til gruppen basert på kjønnsuttrykk, viser tallene at større andeler både binære og ikke-binære transpersoner hadde observert negativitet på arbeidsplassen sammenlignet med cispersoner.

Størst andel homofile, lesbiske og transpersoner opplever støtte på arbeidsplassen

Sammenlignet med bifile rapporterer størst andel homofile og lesbiske om støtte på arbeidsplassen. 

Transpersoner oppgir å ha opplevd støtte fra kolleger i omtrent like stor grad som homofile og lesbiske.

Færre bifile opplever arbeidsplassen som inkluderende

Tall fra levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i 2013 viste at rundt 80 % av lesbiske og homofile opplever arbeidslivet som stort sett inkluderende. Blant bifile menn og kvinner er andelen som opplever arbeidsplassen som stort sett inkluderende betraktelig lavere, på henholdsvis 49 % og 66 %. Vi gjør oppmerksom på at disse tallene er relativt gamle.

Tallmaterialet kan imidlertid ikke forklare årsakene til at bifile ikke opplever arbeidsplassen som inkluderende. En mulig grunn kan være at arbeidskollegaer i mindre grad legger bånd på negative kommentarer om lhbti-personer, rundt bifile, fordi de antar at de er heterofile.

Bifile menn er den gruppen som i minst grad er åpen om seksuell orientering, og den gruppen som størst andel i befolkningen har negative holdninger til. Les mer om disse temaene i Bufdirs artikler «Holdninger til lhbtiq-personer» og «Hvor mange er lhbtiq?».

Transpersoner opplever mer diskriminering på jobb og i jobbsøking

Transpersoner skiller seg tydelig ut fra resten av lhbt-gruppene. En vesentlig større andel binære transpersoner har i løpet av de siste 12 månedene opplevd diskriminering i jobbsøking, sammenlignet med de andre gruppene. Ikke-binære transpersoner har opplevd det samme i noe større grad enn homofile, lesbiske og bifile, men i mindre grad enn binære transpersoner.

Også når det gjelder diskriminering på jobb skiller binære transpersoner seg vesentlig fra resten. Ikke-binære transpersoner har også opplevd mer diskriminering på jobb enn homofile, lesbiske og bifile, men mindre enn binære transpersoner.

Bifile og homofile menn opplever mer diskriminering enn kvinner

En større andel bifile menn opplever diskriminering i jobbsøking og på jobb enn homofile menn. Forskjellen mellom bifile kvinner og lesbiske som opplever diskriminering på disse arenaene er veldig liten. Bifile og homofile menn opplever mer diskriminering i arbeidslivet enn lesbiske og bifile kvinner.

Alle grupper opplever mest trakassering fra klienter/brukere/pasienter/kunder

Det er klienter, brukere, pasienter og kunder som i størst grad trakasserer personer for sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Mest utsatt er transpersoner og bifile kvinner, og dernest heterofile kvinner.

Heterofile menn og bifile kvinner mest trakassert av kolleger

Blant heterofile og lhb-personer er det heterofile menn og bifile kvinner som har opplevd mest trakassering fra kollegaer. Gruppene som i størst grad har opplevd trakassering fra arbeidsgiver er heterofile menn og kvinner.

Ser vi på kjønnsidentitet, er det gjennomgående større andeler binære og ikke-binære transpersoner som opplever trakassering, fra arbeidsgivere, kolleger og klienter. 

Binære transpersoner mest utsatt for diskriminering

En større andel transpersoner oppgir å ha opplevd diskriminering på sin arbeidsplass de siste 5 årene. 

På tvers av alle gruppene oppgir de fleste å ikke ha blitt diskriminert på arbeidsplassen de siste 5 årene. Bifile menn har i noe større grad opplevd diskriminering på arbeidsplassen, sammenlignet med homofile menn, og lesbiske og bifile kvinner.  

Nesten 1 av 10 menn vil ikke arbeide sammen med en transperson

I en undersøkelse gjennomført av Bufdir i 2022 stilte vi spørsmål til befolkningen om holdninger til lhbti-personer. 9 % av menn sier at det ville vært vanskelig å jobbe sammen med en transperson. I 2013 mente 14 % av menn det samme. Det har med andre ord vært en moderat positiv utvikling i holdninger. Samtidig illustrerer dette hvordan transpersoner kan møte barrierer og utfordringer i arbeidslivet. 

Andel lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som er i arbeid

I studien Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår  ble det stilt bakgrunnsspørsmål om arbeidsdeltagelse. Vi kan ikke lese mye ut fra tallene direkte fordi de reflekterer noen utvalgsskjevheter, men tallene indikerer at homofile menn og lesbiske kvinner har samme eller høyere arbeidsdeltakelse som heterofile menn og kvinner.

Bifile kvinner har lavest arbeidsdeltakelse, men har også den høyeste andelen som er i studier. Årsaken til dette er sannsynligvis at bifile kvinner i undersøkelsen er betraktelig yngre enn de andre gruppene. 

Funnene sier kanskje mer om hvor utfordrende det er å tallfeste kunnskap på feltet, enn faktisk andel som er i arbeid eller opplever diskriminering i arbeidslivet, inkludert i ansettelsesprosesser. 

Høyere arbeidsdeltakelse blant binære transpersoner

Blant transpersoner rapporterer en større andel binære transpersoner å være i lønnet arbeid, sammenlignet med ikke-binære, i levekårsundersøkelsen fra 2020.

Det er en noe høyere andel cispersoner som er i lønnet arbeid sammenlignet med transpersoner.

I utvalget er det flere ikke-binære som er under utdanning, enn binære og cispersoner.

Annen forskning på transpersoner i arbeidslivet

For transpersoner kan arbeidslivet være en vanskelig arena. I Sverige har studien «Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner»   ​ vist at 1 av 4 transpersoner er arbeidsledige eller får sykepenger. Dette tallet er betydelig høyere enn blant befolkningen i Sverige som helhet.

I Norge viser rapporten Alskens folk gjennom intervjuer at flere transpersoner har opplevd å bli fratatt arbeidsoppgaver og blitt «presset ut» av jobben.​  Transpersoner opplever mer diskriminering i arbeidslivet enn lesbiske og homofile, og flere internasjonale studier viser også høy grad av arbeidsledighet blant transpersoner ​ 

Internasjonalt har FNs arbeidsorganisasjon, International Labour Organization (ILO), gjennomført flere landstudier om arbeidslivsdiskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. ILO viser blant annet til at «i mange tilfeller er transpersoner (og særlig transkvinner) totalt ekskludert fra formelt arbeid. I noen land gir dette få andre overlevelsesstrategier enn sexarbeid»

Arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt for inkludering 

Å ha et lhbtiq-perspektiv i arbeidslivet handler om å sikre at arbeidsplassen er inkluderende for alle. Som arbeidsgiver kan man ta et standpunkt og innføre nulltoleranse for trakassering, hatefulle ytringer og nedsettende vitser og jobbe proaktivt for å gjøre arbeidsplassen til et trygt sted hvor man kan være seg selv uten å måtte skjule sin identitet for kolleger, kunder og klienter. Les mer om arbeidsgivers plikter om å legge til rette for åpne og trygge arbeidsplasser.

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Dette kan blant annet innebære å tilrettelegge fysiske forhold på arbeidsplassen, hindre diskriminering i ansettelsesprosesser og sørge for et inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidsgivere skal også jobbe for å hindre seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Les mer om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikter.

Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til at arbeidsliv er et av de samfunnsområdene hvor de mottar flest veiledningshenvendelser når det gjeler diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I LDOs fagoppsummering på området viser de til én diskrimineringssak på grunn av interkjønn, i tillegg til flere på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Les mer om henvendelser til LDO i Bufdirs artikkel om hatkriminalitet og diskriminering

Mer kunnskap

Vi mangler kunnskap om lhbtiq-personers diskrimineringserfaringer i arbeidslivet. Kunnskapen vi har gir en indikasjon på at negativ adferd og handlinger rettet mot lhbtiq-personer forekommer. 

Vi vil oppfordre til at flere arbeidslivsundersøkelser inkluderer seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for å få mer tallbasert kunnskap på dette området. 

I tillegg bør det igangsettes egne undersøkelser om diskriminering i arbeidslivet og arbeidslivsdeltagelse blant lhbtiq-personer. YS inkluderte et spørsmål om seksuell orientering i sitt arbeidslivsbarometer i 2010, men har ikke fortsatt med det i årene etter. I 2010 svarte 58 % at forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering aldri forekommer. 1 % svarte at dette ofte forekommer, mens 24 % svarte vet ikke.

Denne typen undersøkelse sier lite om forekomst, men det er positivt at spørsmålet er inkludert.  

Kilder

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N.og Malterud, K. (red) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse 

Bakkeli, V., og Grønningsæter, A.B. (2013). LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Fafo. 

Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund: Folkhälsomyndigheten

ILO (2013). Discrimination at work on the basis of sexual orientation and gender identity in the world of workResults of the ILO’s PRIDE Project. Geneve. Sveits: ILO

LDO (2007). Like muligheter for alle i arbeidslivet. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet

LDO (2017). Fagoppsummering: Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Hentet 05.05.2018. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion

Van Der Ros, J. (2013): Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Likestillingssenteret 

Kontakt

Sophia Rodrigues Eusébio
Seniorrådgiver