Jenter og gutter tar ulike utdanningsvalg. Kjønnsforskjeller i utdanningssystemet gjenspeiler i stor grad kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet.

Hovedpunkter

Gutter velger i større grad enn jenter kjønnstradisjonelt på videregående

7 av 10 jenter velger studieforberedende program på videregående

6 av 10 studenter ved høgskoler og universiteter er kvinner

Videregående opplæring

Utdanningsvalg er kjønnsdelt

Om lag 4 av 10 elever i videregående opplæring går på yrkesfaglige utdanningsprogram. De fleste yrkesfagene har enten gutte- eller jentedominans. Av alle de 13 studieprogrammene, har bare 5 tilnærmet lik kjønnsfordeling. Gutter utgjør rundt 90 % av elevene på bygg og anlegg, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, mens helse- og oppvekstfag er dominert med 80 % jenter. 

Svært få velger kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram

Andel jenter og gutter som har tatt kjønnsutradisjonelle programvalg på videregående har i perioden 2010-2019 ligget på ca. 5 %. 

Høyere utdanning

6 av 10 studenter er kvinner

Kvinner har utgjort 60 % av studentene i høyere utdanning siden starten av 2000-tallet

I 1985 var det for første gang flere kvinner enn menn blant studentene Fra midten av 1980-tallet har antall studenter økt, og antall kvinner som studerer har økt mer enn antall menn som studerer 

Også høyere utdanning er kjønnsdelt

Som i videregående opplæring er høyere utdanning også preget av mannsdominerte og kvinnedominerte fag. Særlig innenfor helse-, sosial- og idrettsfag er kvinneandelen stor. 26 % av kvinner i høyere utdanning studerer disse fagene. Andelen menn på dette fagområdet er 23 %.

Andre kvinnedominerte fag er lærerutdanninger og utdanninger innen pedagogikk. I disse fagene utgjør menn 28 % av studentene. I primærnæringsfag og økonomiske og administrative fag er kjønnsfordelingen mest balansert. Samtidig er det variasjoner innad i fagfelt. Ett eksempel er realfag, hvor menn er i flertall om man ser fagfeltet under ett, men hvor kvinner er i flertall i biologifag

Flere kvinner enn menn velger utradisjonelt

Flere tidligere mannsdominerte fagområder har fått en jevnere kjønnsfordeling, slik som økonomiske og administrative fag, som er det nest største fagområdet i høyere utdanning

Videre har tidligere mannsdominerte fag blitt kvinnedominert, slik som jus og medisin Det vil si at kvinner i økende grad velger mannsdominerte og kjønnsbalanserte fag Det er imidlertid ikke samme tendens blant menn til å velge kvinnedominerte fag

Kjønnsdelte utdanningsvalg gjenspeiler et kjønnsdelt arbeidsmarked

Kjønnsforskjellene i utdanningssystemet gjenspeiler i stor grad den horisontale kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet Les mer om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Utdanningsvalg legger føringer på hvor kvinner og menn ender opp i arbeidsmarkedet, og kan dermed bidra til å (re)produsere et kjønnsdelt arbeidsmarked. På den andre siden kan et kjønnsdelt arbeidsmarked også legge føringer på utdanningsvalg.

Når yrker domineres av ett kjønn kan det bidra til å (re)produsere kjønnede stereotypier og normer som kan legge føringer på hva slags jobber gutter og jenter opplever at de passer til  Kjønnsdelte utdanningsvalg og et kjønnsdelt arbeidsmarked kan bidra til å skape, forsterke og opprettholde hverandre.

Betydning av sosial bakgrunn

Sosial bakgrunn er av betydning for ungdommers utdannings- og yrkesvalg. Sosiale forskjeller i skoletrivsel, tid brukt på lekser, og foreldrenes involvering i skolearbeidet har betydning både for skoleprestasjoner og valgmuligheter

Jenter bruker mer tid på lekser enn guttene. Hver tredje jente bruker mer enn 2 timer daglig mens færre enn hver femte gutt bruker så mye tid til lekser, og det er omtrent like stor sannsynlighet for at jenter fra den laveste statusgruppen bruker helgene til skolearbeid som gutter fra den høyeste statusgruppen

Ungdom med like karakterer men med ulik sosial bakgrunn tar ulike utdanningsvalg, generelt ved at de som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status oftere velger yrkesfag enn de som kommer fra familier med høy sosioøkonomisk status

Ulikheter i forventninger til utdanning

Det er også forskjeller i forventinger til utdanning blant ungdommer fra ulike sosiale lag. Ungdommer fra familier med høy sosioøkonomisk status tror de kommer til å ta høyere utdanning i større grad enn ungdommer i familier med lav sosioøkonomisk status, som i større grad tror de kommer til å ta fagbrev

Ungdom med høyere sosial bakgrunn søker seg til høyere utdanning og prestisjefylte yrker blant annet for å unngå en klassereise nedover Fordi tradisjonelt mannsdominerte yrker har større status enn tradisjonelt kvinnedominerte yrker, tar jenter med høyere sosial bakgrunn oftere kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg enn både gutter med høyere sosial bakgrunn og andre grupper jenter

Les mer om skolegang og sosioøkonomisk bakgrunn i Bufdirs artikkel om temaet.

Sosialisering, normer og kjønnede stereotypier

Kjønnsdelte utdanningsvalg kan også forklares med sosialisering. Gjennom sosialisering lærer gutter og jenter ulike verdier og ulike sosiale roller

Gutter og jenter møtes ofte ulikt av voksne. For eksempel viser en studie at barnehageansatte som jobber med å være likestillingsbevisste, møter gutter og jenter ulikt i barnehagen

Både foreldres holdninger og forventninger, familien, venner, barnehage, skole og media spiller en viktig rolle i formidling av verdier og normer, og kan være med på å påvirke ungdoms utdanningsvalg.

Kilder

Bakken, A. & Elstad, J.I. (2012). For store forventinger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Rapport 7/12. Oslo: NOVA

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Aaboen Sletten, M. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Rapport 3/2016. Oslo: NOVA

Hansen, M. (2011). Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning. Søkelys på arbeidslivet 3, s.173-189

Hoel, A., Johansen, V. & Renolen, M. (2010). Nye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør og hva vi tror. Status for likestillingsarbeid i norske barnehager 2010. Hamar: Likestillingssenteret

Norges forskningsråd (2012). Det norske forsknings og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer. Indikatorrapporten. Hentet 28/11/2016. Oslo: Norges forskningsråd

NOU 2012:15 (2012) Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Reisel, L. (2014) Kjønnsdelte utdanningsvalg. I  L. Reisel og M. Teigen (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet, s.119-145. Oslo: Gyldendal Akademisk

Reisel, L. & Teigen, M. (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Støren, A. & Arnesen, C. (2003). Et kjønnsdelt utdanningssystem. Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater (s. 135–160). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Støren, L. & Arnesen, C. (2007). Women’s and Men’s Choice of Higher Education – What Explains the Persistent Sex Segregation in Norway? Studies in Higher Education 32(2), s. 253-275

Aamodt, P. O. & Stølen, N.M. (2003). Vekst i utdanningssystemet.  Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater, s. 69–88. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver