De fleste folkevalgte forsamlinger i Norge er mannsdominerte, men i 2017 oversteg kvinneandelen på Stortinget for første gang 40 %. Sametinget er den eneste folkevalgte forsamlingen med krav om at det skal være 40 % av hvert kjønn på valglistene. 

Hovedpunkter

56 % av Sametingsrepresentanter er menn

På Stortinget er kvinneandelen 41 %

I kommunestyrene er det en gjennomsnittlig kvinnerepresentasjon på 40 %

Stortinget

4 av 10 stortingsrepresentanter er kvinner

Ved Stortingsvalget i 2017 oversteg for første gang kvinneandelen 40 %. I dag er det 40,8 %, altså 69 kvinner som er stortingsrepresentanter. Det er den største andelen kvinner som har vært på Stortinget. 

Kvinnenes inntog på Stortinget

Ordinær stemmerett for kvinner ble innført i 1913. Kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss formue hadde stemmerett fra 1909. Det vil si at det allerede i 1909 var mulig for noen kvinner å bli valgt til Stortinget. Anna Rogstad ble som første kvinne valgt som vararepresentant på Stortinget i 1911, to år før ordinær stemmerett for kvinner ble innført.

Sametinget

Større andel menn blant Sametingsrepresentanter enn tidligere

Før 2005 var det om lag 20 % kvinner i Sametinget. Dette ble oppfattet som et demokratisk problem, og i forkant av valget i 2005 stilte Sametinget krav om at valglistene måtte ha minst 40 % av hvert kjønn for å bli godkjente. Året før valget tar Sametinget stilling til om krav til kjønnsrepresentasjon skal gjøres gjeldende for valglister ved kommende valg Siden 2005 har det vært tilnærmet kjønnsbalanse blant representantene, men i Sametingsvalget i 2017 var kjønnsfordelingen mer lik Stortinget, med 56 % menn og 44 % kvinner. 

Fylkestingene

Nærmere 50 % kvinner i fylkestingene

Kvinnerepresentasjonen i fylkestingene har siden valget i 1995 vært på over 40 %. I dag er 47 % kvinner valgt inn i fylkestingene. 

Kommunestyrene

40 % kvinner i kommunestyrene

Ved kommunestyrevalget i 2019 ble det valgt inn 40 % kvinner. Det er tidenes største andel kvinner i kommunestyrene.

I perioden fra 1967 til 1987 økte andelen kvinner i kommunestyrene kraftig. Siden 1991 har det vært en svak økning av kvinner i kommunestyrene på landsbasis, men med mange lokale unntak Andelen kvinner i formannskapene har økt fra 27 % i 1987 til 44 % i 2019.

Eldre kvinner er dårligst representert

Sammenlignet med den stemmeberettigede befolkningen er kvinner over 60 år dårligst representert i kommunestyrene. Menn i alderen 40-59 år er derimot overrepresentert Unge i aldersgruppen 18-29 år er svakt representert, både blant kvinner og menn.

Kilder

Folkestad, B., Saglie, J. & Segaard, S. (2014). Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus. Rapport 2014(9). Oslo: Institutt for samfunnsforskning

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Pettersen, T. (2011). Fem valg i tretten kretser. Det samepolitiske landskapet i Norge 1989-2005. I Josefsen, E. og Saglie, J. (red.) Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Oslo: Abstrakt forlag

SSB (2016). Kvinnelig ordfører i tre av ti kommuner. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Stortinget (2016). Kvinner på Stortinget. Hentet 28/11/2016. Oslo: Stortinget

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver