Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Totalt er det flere kvinner enn menn mottar uføretrygd, men det er flere unge menn enn unge kvinner som er mottagere.

Hovedpunkter

Kvinner har 3 prosentpoeng høyere sykefravær enn menn

Kvinner i helse- og sosialnæringen har 8 % sykefravær

54 % av unge uføre er menn

Sykefravær

Høyere sykefravær blant kvinner enn blant menn

I 2019 var andelen med legemeldt sykefravær 6,0 % blant kvinner og 4,0 % blant menn. Kvinner har høyere sykefravær enn menn i nesten alle aldersgrupperinger. Sykefraværet har vært høyere blant kvinner enn blant menn siden 1970-tallet Situasjonen og utviklingen i Norge er lik den i andre land med høy yrkesdeltakelse blant kvinner  

Flere langtidssykmeldte blant bifile kvinner enn andre kvinner

I en spørreundersøkelse har Anderssen og Malterud   funnet at en større andel av bifile kvinner (21 %) i utvalget rapporterte at de hadde vært langtidssykmeldte, sammenlignet med  heterofile (19 %) og lesbiske kvinner (16 %). Blant bifile menn var andelen 16 %. For homofile og heterofile menn var andelen henholdsvis 14 % og 12 %

Årsakene til kjønnsforskjellen i sykefravær er sammensatt

PROBA samfunnsanalyse   har i en analyse av internasjonal forskning på sykefravær rapportert at de finner støtte for at graviditetsrelatert sykefravær står for en del av, men ikke hele, forskjellen mellom kvinner og menns sykefravær. I analysen kan heller ikke forskjeller i yrke, arbeidstid og omsorgsansvar i særlig grad forklare kjønnsforskjellene Videre framstår sammenhengen mellom fravær og hjemmeboende barn som svak og til dels uklar. Forskerne legger vekt på at arbeidsmiljøet er viktig for nivået på fraværet, men det er likevel ikke entydig hvilke aspekter ved arbeidsmiljøet som er viktigst

Hauge m.fl konkluderer at det neppe finnes grunnlag for å påstå at holdninger, normer og preferanser kan forklare kjønnsforskjellen i sykefravær. Snarere tvert imot finner forskerne at kjønnsforskjellen er litt større når man ser bort fra holdningene og preferansene knyttet til blant annet jobbopplevelse, motivasjon, trivsel, stress, holdninger til arbeid og sykefravær, risikopreferanser og bekymring

Andre studier viser imidlertid at kvinners sykefravær øker når de får barn,  og vi kan anta at det skjer endringer i rolleforventningene til kvinner og menn i slike situasjoner  Også Arne Mastekaasa   hevder at man ikke kan utelukke at arbeidsforhold og dobbeltarbeid kan bidra noe til å forklare kvinners høye sykefravær, men at det er svært usannsynlig at det er hovedforklaringen på kjønnsforskjellene. Mastekaasa   påpeker at kjønnsforskjeller i sykefravær må forstås parallelt med forskjeller i bruk av helsetjenester og legemidler, og at disse forskjellene finnes i hele livsløpet. Les mer om menn og kvinners bruk av helsetjenester og legemidler.

Sykefraværet varierer etter næring og sektor

Statistikken viser at kvinners sykefravær er høyere enn menns innen alle næringer, men at variasjonen er stor mellom næringene. Høyest sykefravær og størst kjønnsforskjell er det innen helse- og sosialtjenester, i 2018 blant kvinner på 7,9 % og blant menn på 4,4 %. Også i transport- og lagringsnæringen er sykefraværet høyt, med 7,2 % for kvinner og 5,3 % for menn.

Kvinner har størst risiko for sykefravær i helse- og sosialsektoren

En studie utført for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at risikoen for et legemeldt sykefravær i 21 dager eller mer, var 42 % høyere blant kvinner i helse- og sosialyrker enn blant kvinner i andre yrker  Resultatene viste videre at 70 % av den økte risikoen kan forklares av arbeidsmiljøfaktorer, med vold og trusler om vold, emosjonelle krav, og løft i ubekvemme posisjoner som de mest betydningsfulle faktorene I studien viste psykososiale faktorer seg å være mer betydningsfulle enn mekaniske faktorer som  forklaring på den forhøyede risikoen for sykefraværet i helse og sosialyrker

Uføre i befolkningen

Flere kvinner enn menn er uføre

Statistikken viser at flere kvinner enn menn mottar uføretrygd, både i faktisk antall og som andel av befolkningen. Andelen uføre var 12,3 % blant kvinner og 8,4 % blant menn ved utgangen av 2019. Andelen uføre øker kraftig etter fylte 50 år. Blant kvinner i aldersgruppen 50-54 år var uføreandelen på slutten av 2019 på 17,7 %, mens den for 60-64-åringer var på 31,1 %. For menn i de samme aldersgruppene var andelen uføre henholdsvis 11,1 % og 21,4 % i 2019.

Flere unge menn blir uføre

Fra 2007 til 2019 er antallet i alderen 18-29 år som mottar uføretrygd mer enn doblet for både kvinner og menn. Det har i hele perioden vært flere uføretrygdede menn enn kvinner i denne aldersgruppen og antallet menn har de siste årene økt mest. Aldersgruppen 18-29 år har økt sin relative andel av alle uføre i perioden 2007-2019, fra 3,3 % i 2007 til 7,4 % i 2019 blant menn og fra 1,9 % til 4,6 % blant kvinner. Siden 1980-tallet har tilgangsratene for uføreytelser blitt tredoblet for personer under 25 år

Psykiske lidelser som årsak til uførhet øker i omfang blant unge menn og kvinner

I 2011 ble muskel-og skjelettlidelser passert av psykiske lidelser som hyppigste årsak til uførhet i Norge, som siden har økt kraftig i andel og antall blant både kvinner og menn Blant personer under 40 år var diagnosen psykiske lidelser satt for 64 % av de mannlige uføre og for 54 % av kvinnene. Økningen er aller størst i de yngste årsgruppene Les mer om psykisk helse blant barn og unge. 

Uførhet går i arv fra far

Forskning   finner at når foreldre er uføretrygdet er det økt sannsynlighet for at også barna blir uføretrygdet på et eller annet tidspunkt som voksen.

Sammenhengen er størst når det er far som er uføretrygdet, og barn med uføretrygdet far har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for selv å bli uføretrygdet før de fyller 20 år enn de som ikke har uføretrygdet far   Også mors trygdesituasjon spiller en rolle for om barn blir trygdemottaker, men sammenhengen er ikke funnet så sterk

Kilder

Anderssen, N. & Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Berg, H. og Thorbjørnrud, T. (2009). Hvorfor blir det flere unge uføre? Søkelys på arbeidslivet 26(3), s. 389-99

Bratberg, Ø., Nilssen, E.A. & Vaage, K. (2012). Is Recipiency of Disability Pension Heredititary? NHH Dept. of Economics. Discussion Paper 2012(10). Bergen: Norsk Handelshøgskole

Bratberg, Ø., Nilssen, E.A. & Vaage, K. (2015). Assessing the Intergenerational Correlation in Disability Pension Recipiency.  Oxford Economic Papers 67(2), s. 205-226

Dahl, G., Mogstad, M. & Kostøl, A.R. (2014): Family Welfare Cultures.  Quarterly Journal of Economics129(4), s. 1711-1752

FHI 2016. Barnehelserapporten på nett. Hentet 30/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

Hauge, K., Markussen, S., Raaum, O. & Ulvestad, M. (2016). Kan kjønnsforskjellen i sykefravær forklares av holdninger, normer og preferanser? 2016(1). Oslo: Frischsenteret

Mastekaasa, A. (2016). Kvinner og sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016(2), s. 125–147

Mykletun, A., Evensen, M., Hagen, K. & Vaage, K. (2012).  Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn? Tidsskrift for norsk psykologforening 2012(49), s. 594-596

NAV (2016). Uførestatistikk. Hentet 30/11/2016. Oslo: Arbeids- og velferdsetaten

PROBA samfunnsanalyse (2015). Internasjonal sammenligning av sykefravær. 2014(5)

SSB (2016). Sykefravær. Statistikkbanken tabell 11122. Hentet 30/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Aagestad, C., Tyssen, R. & Sterud, T. (2016). Do Work-Related Factors Contribute to Differences in Doctor-Certified Sick Leave? A Prospective Study Comparing Women in Health and Social Occupations with Women in the General Working Population. BMC Public Health 2016(235)

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver