Menn og kvinner bruker helsetjenester  ulikt. Menn går sjeldnere til legen enn kvinner. Yngre menn og eldre kvinner havner på sykehus med skader, men av ulike årsaker. 

Hovedpunkter

Kvinner går oftere til legen enn menn

Menn og kvinner er omtrent like fornøyde med helsetjenestene

Kvinner oppsøker oftere fastlegen på grunn av muskel- og skjelletplager

Bruk av primærhelsetjenester

Kvinner går mest til legen

Totalt sett oppsøker kvinner fastlegen oftere enn menn. Kvinner har hyppigere besøk hos fastlegen i aldersgruppene opp til 79 år, men kjønnsforskjellen blir mindre med økende alder. I aldersgruppene fra 80 år og eldre, går menn hyppigere til fastlegen enn det kvinner gjør. I gjennomsnitt konsulterer kvinner fastlegen om lag 3 ganger pr. år, mens menn oppsøker fastlegen om lag 2 ganger i løpet av året.

Noe av forskjellen kan tilskrives kvinners legebesøk ved svangerskap og oppfølging av sin reproduktive helse. I tillegg har kvinner en generell tilbøyelighet til å følge opp sin helse mer aktivt enn menn, for eksempel gjennom flere legekonsultasjoner

I en spørreundersøkelse fra 2013 finner Anderssen og Malterud   at lesbiske kvinner bruker offentlige screeningtilbud i langt mindre grad enn heterofile kvinner. Andelen lesbiske kvinner som følger anbefalingene angående celleprøve er mindre enn blant bifile og heterofile kvinner, henholdsvis 47 %, 66 % og 73 %. Andelen lesbiske kvinner som følger anbefalingene for mammografiscreening er mindre enn blant heterofile kvinner, henholdsvis 52 % og 76 % 

Innvandrerkvinner går mer til legen enn innvandrermenn

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra 2016 viser at andelen som har konsultert fastlege eller allmennlege det siste året er større blant innvandrere (76 %) enn i hele befolkningen (70 %) Blant innvandrere har kvinner hyppigere kontakt med helsetjenestene enn menn. Andelen som går til tannlege er mindre blant kvinner enn menn i innvandrerbefolkningen, men større for legebesøk.

Det er store variasjoner mellom personer fra ulike opprinnelsesland.  Mens 80 % av innvandrere har vært hos tannlegen det siste året, er andelen for innvandrere fra Eritrea og Somalia i underkant av 50 %. Landforskjellene er ikke så store for allmennlegebesøk. Innvandrere fra noen land har en stor andel som oppsøker psykolog eller psykiater sammenlignet med befolkningen ellers. Iran, Irak og Tyrkia skiller seg ut med andeler på henholdsvis 14 %, 12,5 % og 12 %, mot en andel blant hele befolkningen på 8 %

Kvinners legebesøk for psykiske lidelser øker mest

Pr. 1 000 mennesker i befolkningen var det psykisk sykdom eller lidelse som forårsaket flest konsultasjoner  i primærhelsetjenesten  i 2019 (sett bort fra 'andre diagnoser'), og kvinner hadde nærmere 60 % flere konsultasjoner pr. 1 000 personer i befolkningen knyttet til psykisk sykdom eller lidelse enn menn.

Kvinner i alderen 16 til 29 år utgjorde 13 % av brukerne  av primærhelsetjenesten for psykiske lidelser i 2019. Jevnaldrende menn utgjorde 8 %. I perioden 2010 til 2018 har andelen brukere av primærhelsetjenesten for psykiske lidelser i denne aldersgruppen økt med 46 % for kvinnene og 44 % for mennene

Kvinner med muskel-skjelettlidelser er fastlegenes største pasientgruppe

Pr. 1 000 kvinner i befolkningen var det 560 fastlegekonsultasjoner grunnet plager i muskel- og skjelettsystemet i 2019. For menn var tilsvarende antall 407. Kvinner med muskel-skjelettlidelser er den største pasientgruppen, og utgjør 30 % av alle primærhelsetjenestens brukerne. Menn med slike lidelser utgjør 23 %  av alle brukere

Menn er i flertall hos allmennlegene med hjertesykdom

Menn hadde flere fastlegekonsultasjoner grunnet sykdommer i hjerte-karsystemet enn kvinner. For begge kjønn har antallet konsultasjoner for hjertesykdom gått betydelig ned siden 2012

Bruk av spesialisthelsetjenester

Samlet sett flest kvinner på sykehus

Kvinner hadde flere døgnopphold enn menn på somatiske sykehus i 2019, men antall og andel varierer mellom de ulike aldersgruppene. Den største gruppen er kvinner i alderen 20 til 39 år. Menn utgjør en større andel enn kvinner blant de yngste og blant pasientene mellom 60 og 80 år. Unge mellom 10 og 19 år utgjorde den minste pasientgruppen på somatiske sykehus i 2019.

Aldersgruppene sett under ett er det flere kvinner enn menn som får behandling på sykehus, med ca. 54 % av pasientene uavhengig av type behandling Kvinner er i flertall også når en ser bort fra svangerskap og fødsler

Menn har flere liggedager på somatiske sykehus enn kvinner i alderen 40 til 80 år.

Menn innlagt for skader og forgiftninger er den største pasientgruppen

Menn mellom 20 og 39 år utgjorde den største gruppen pasienter innlagt for skader, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre årsaker i 2019. Menn utgjorde 52 % av alle, og var i flertall opp til fylte 60 år, mens kvinner var i flertall i de eldre aldersgruppene. Denne pasientgruppen utgjorde den største gruppen på somatiske sykehus i 2019

Den hyppigste årsaken til at menn kommer på sykehus, er skader og forgiftninger. Fra rundt 60 år avtar skadepasienttallet kraftig blant både menn og kvinner, bortsett fra blant de eldste kvinnene. For disse kvinnene øker skaderelaterte diagnoser, særlig hoftebrudd etter fylte 80 år, som regel forårsaket av fall

Fornøydhet med helsetjenestene

Kvinner er litt mer fornøyd enn menn

Kvinner og menn er stort sett godt fornøyd med fastlegeordningen og sykehustjenestene og føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger i de offentlige helsetjenestene . Kvinner føler noe mer trygghet for å få hjelp enn menn, men det er relativt små forskjeller

I følge Dyrstad   er det liten forskjell på hvordan menn og kvinner vurderer helsetjenestene, men det er en tendens til at kvinner er mer fornøyde enn menn. Kvinner har også større tiltro til at de får riktig behandling

Både blant menn og blant kvinner er det stor enighet om at nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventelister er de viktigste kriteriene for kvalitet i helsetjenesten Kvinner legger i tillegg noe mer vekt på helsepersonell med god utdanning, respekt for pasientens verdighet og sikre helsetjenester, mens menn i større grad vektlegger behandling som virker, og moderne medisinsk utstyr

Kilder

Anderssen, N. & Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Apotekforeningen (2014). Kvinner mest, menn dyrest? Oversikt over solgte legemidler i apotek. Hentet 28/11/2016. Oslo: Apotekforeningen

Bögwald, K.P., Rudberg, I., Tanum, L. & Refsum, H. (2012). Kjønns- og aldersforskjeller ved bruk av psykofarmaka. Tidsskrift for den norske laegeforening 132(3), s. 288-91

Difi (2019). Innbyggerundersøkelsen 2019 – hva mener brukerne? Difirapport 2019(6). Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT

Dyrstad, K. (2015). Befolkningens vurdering av egen helse, helsetilbudet og prioriteringer i helsevesenet i helsebarometeret 2015. Oslo/Trondheim: LHL/SINTEF

FHI (2015). Hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom - risikofaktorer og forebyggelse. Hentet 28/11/2016.  Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2016a). Norgeshelsa statistikkbank. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2016b). Folkehelserapporten på nett. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

Handal, M., Sakshaug, S., Hjellvik, V., Berg, C. & Skurtveit, S. (2015). Kjønnsforskjeller i bruk av vanedannende legemidler i Norge. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 2015(4)

Hartz, I., Skurtveit, S., Steffenak, A.K.M., Karlstad, Ø. & Handal, M. (2016). Psychotropic Drug Use among 0–17 Year Olds during 2004–2014: A Nationwide Prescription Database Study. BMC Psychiatry 16(12)

Lunde, E.S. & Texmon, I. (2016). Allmennlegetjenesten 2015 – statistikkartikkel på nett. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistik sentralbyrå

SSB (2020a). Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder, kjønn og diagnose. Statistikkbanken tabell 10141. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2020b). Pasienter, behandlinger og liggedager ved somatiske sykehus, etter kjønn, alder og diagnose. Tabell 10261. Hentet 13/07/2020. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2020c). Pasienter på somatiske sykehus, 2015. Hentet 13/07/2020. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver