Kvinner lever lengre enn menn, men forskjellen i forventet levealder minker. Flertallet av kvinner og menn i Norge vurderer egen helse som god. Helseforskjellene øker mellom kvinner med og kvinner uten høyere utdanning. Psykiske vansker øker blant unge kvinner.

Hovedpunkter

Kvinner har over 3 år lengre forventet levealder enn menn

Menn med høyere utdanning har nesten 7 år lengre forventet levealder enn menn uten utdanning

23 % av unge kvinner har betydelige symptomer på psykiske plager

Forventet levealder for kvinner og menn

Kvinner med høy utdanning lever lengst

Forventet levealder for kvinner og menn, uavhengig av utdanningsnivå, har økt de siste 20 årene. Selv om kvinner hele perioden har hatt høyere forventet levealder, avtar kjønnsforskjellen. I 2019 var kvinners forventede levealder 84,7 år og menns 81,2 år. Forventet levealder var i perioden 2011-2017 høyest for de med høyere utdanning og lavest for menn med grunnskole som høyest fullførte utdanning. 

Det er overveiende sannsynlig at utdanning kan forklare forskjeller i helse, sykdom og dødelighet, både blant og mellom kvinner og menn Forventet levealder har økt for alle utdanningsnivåene i perioden 1986 til 2019, men de med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. Forskjellen har blitt mindre etter år 2000 for menn, men for kvinner øker forskjellen i levealder fortsatt. Levealderen til kvinner med lav utdanning har ikke økt i samme takt som kvinner med høyere utdanning og menn både med og uten utdanning

Livskvalitet

Menn forventes å få flest år med god helse

Forventede antall leveår med god helse beregnet fra fødsel, er høyere for menn enn for kvinner i de fleste land, Norge inkludert Beregninger fra Eurostat (2018) viser at for 2018 var det beregnede antallet leveår med god helse (healthy life years)  for norske menn 71,7 år og for kvinner 69,1 år. Gitt en forventet levealder på henholdsvis 84,5 år og 81,2 år (i 2018), vil kvinner ha rundt 15 år og menn om lag 9 år med begrensninger i sin livsutfoldelse på grunn av redusert helse. 

Eldre menn og kvinner er mest tilfreds med livet

Eldre kvinner og menn over 67 år er de som oftest rapporterer å være svært tilfreds med livet i sin alminnelighet.

God livskvalitet i unge år kan legge grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse De aller fleste norske skoleelever er tilfreds med livet, men kjønnsforskjeller i livstilfredshet kommer til syne i ungdomstiden. En undersøkelse gjennomført av Samdal m.fl viser at i 6. klasse er gutter og jenter omtrent like tilfreds med livet. På 1. trinn på videregående har graden av tilfredshet blitt ulik for gutter og jenter; 90 % av gutter var tilfreds med livet, mens det samme gjaldt 79 % av jenter.

Særlig i eldre år opplever kvinner mer depresjon, angst og ensomhet enn menn. At eldre, og kvinner særskilt, likevel har høy tilfredshet i livet, er av forskere omtalt som et «tilfredshetsparadoks»  Dette paradokset skyldes trolig nedjusterte forventninger med alderen til en del livsområder som helse, økonomi, og kontakt med venner og andre fortrolige personer

Forskning har vist at menn «eldes bedre» enn kvinner, i den forstand at de har bedre mental helse og at kvinner oftere er utsatt for depresjon, ensomhet og andre helseplager. Likevel skårer eldre kvinner høyere på skalamålinger om lykke og tilfredshet med livet enn menn

Egenvurdert helse

Kvinner og menn opplever å ha nesten like god helse

Generelt vurderer den norske befolkningen sin egen helse som god eller svært god Kjønnsforskjellene er små, men gjennomgående er det en noe mindre andel kvinner enn menn som vurderer helsen sin som god eller svært god Andelen som vurderer egen helse som verken god eller dårlig øker med alderen for både kvinner og menn

Kvinner fra 45 år og oppover vurderer å ha dårligere helse

Den største ulikheten mellom kjønnene er i alderen 45 år og oppover. I aldersgruppen 45-66 år vurderer 11 % av kvinnene og 7 % av mennene sin egen helse som dårlig eller svært dårlig. Det er den eldste aldersgruppen hos begge kjønn som vurderer helsa si som dårligst.

Bifile kvinner rapporterer oftest om dårlig helse

En undersøkelse fra 2013 viser at bifile kvinner i mindre grad vurderer sin egen helse som god sammenliknet med lesbiske og heterofile kvinner og menn av alle seksuelle orienteringer. Bifile kvinner rapporterer oftere egen helse som dårlig sammenlignet med de samme gruppene

Kvinner i innvandrerbefolkningen har mest helseplager

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge viser at i likhet med hele befolkningen er det færre kvinner enn menn som vurderer egen helse som god eller svært god (69 % mot 76 %). 13 % av kvinnene vurderer helsa si som dårlig eller svært dårlig, mot 6 % av kvinnene i hele befolkningen. Innvandrede kvinner fra Tyrkia, Iran, Irak og Pakistan rapporterer oftere om dårlig helse, har oftere en eller flere av en del navngitte lidelser eller sykdommer  og de oppsøker lege oftere enn andre kvinner og menn i befolkningen

Utdanningsnivå har betydning for menns og kvinners helse

En grov sammenlikning av menn og kvinners opplevelse av sin egen helse som svært god eller god, viser ingen tydelige kjønnsforskjeller. Også i ulike aldersgrupperinger vurderer menn og kvinner helsen sin ganske likt, selv om en noe mindre andel kvinner svarer at helsen deres er svært god eller god. Blant både menn og kvinner er det flere unge enn eldre som vurderer helsen sin som svært god eller god.

Når utdanningsnivå blir tatt med i beregningen, ser vi større ulikheter. Blant menn med grunnskole som høyeste utdanning svarer 77 % at helsen deres er svært god eller god, mens det samme gjelder 88 % av menn med høyere utdanning. Det samme, men enda tydeligere, mønsteret finner vi hos kvinner; 67 % med utdanning på grunnskolenivå vurderer helsen sin positivt, mens andelen har økt til 86 % blant kvinner med universitets- eller høgskoleutdanning.

Veenstra og Slagsvold   skriver at årsakene til ulik helse mellom kjønn og mellom utdanningsgrupper er sammensatte. Forskerne viser til ulik atferd som påvirker helsen, og særlig røyking, alkoholforbruk og fysisk aktivitet/trening er viktige faktorer, samt at helsepåvirkende atferd varierer mellom kjønn og grupper med ulikt utdanningsnivå. Les mer om levevaner og helse.

Sykelighet og dødelighet ved lidelser og sykdom

Folkesykdommene slår ulikt ut for kvinner og menn

Korsrygg- og nakkelidelser og hjerte-karsykdommer er de to viktigste lidelsene for den samlede sykdomsbyrden  Alzheimers sykdom, angst og depresjoner kommer på tredje, fjerde og femteplass for kvinner, mens for menn kommer lungekreft, karsykdom i hjerne og KOLS på disse plassene

Muskel- og skjelettsykdommer rammer flere kvinner enn menn

Ulike diagnosegrupper innen muskel-skjelettlidelser varierer i omfang med kjønn og alder. Generelt blir kvinner rammet mest. Rygglidelser er utbredt hos begge kjønn fra 45-årsalderen, for kvinner gjelder det også slitasjegikt og nakkelidelser. 

Muskel- og skjelettsykdommer og – plager  rammer særlig middelaldrende og eldre kvinner mer enn menn.  Ryggsmerter er den ledende årsaken til leveår med nedsatt funksjonsevne, og muskel-skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Særlig yngre kvinner har oftere nakkesmerter enn menn, og eldre kvinner står for 70 % av hoftebruddene

Rygg- og nakkelidelser øker relativt mer med alder blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, og kvinner er mest utsatt

Fremdeles har menn høyest dødelighet av hjerte- og karsykdommer

Dødeligheten  av hjerte-karsykdommer er betydelig høyere blant menn enn blant kvinner. Dødeligheten har gått ned i perioden 2000-2018 for begge kjønn, mest blant menn. Nedgangen i dødelighet skyldes både at sykdommene blir oppdaget tidligere, og at behandlingen har blitt bedre Det dør likevel flere kvinner enn menn hvert år av en hjerte-karsykdom. Grunnen er at en stor andel av de som dør av hjerte-kardiagnoser dør i høy alder, og kvinner er i flertall i de eldste aldersgruppene

Svært mange unge kvinner har psykiske vansker

Unge kvinner sliter med depresjon i langt høyere grad enn jevnaldrende menn. For aldersgruppen 16-24 år økte andelen som har vært deprimert siste 12 måneder fra 8 % til 14 % blant kvinner og fra 4 % til 8 % blant menn, mellom 2015 og 2019.

I en spørreundersøkelse fra 2013 oppgir en større andel bifile kvinner å hatt selvmordstanker sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner I undersøkelsen svarer en større andel blant lesbiske og bifile kvinner at de har forsøkt selvmord sammenlignet med heterofile kvinner

Psykiske plager rammer ulikt mellom kjønn og aldersgrupper

Folkehelserapporten   sier at angst- og depresjonsplager og atferdsvansker er de vanligste helseplagene blant barn og ungdom. Flere gutter enn jenter har problemer med fysisk aggresjon og blant ungdom har dobbelt så mange jenter som gutter angst- og depresjonsplager Spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi starter som regel i løpet av ungdomstiden og er mest vanlig blant jenter Flere unge kvinner enn unge menn erfarer angst og fobier, depresjon og nedstemthet

Blant voksne er forekomsten av depresjon og angstlidelser dobbelt så høy hos kvinner sammenlignet med menn, mens ruslidelser og schizofreni er hyppigere hos menn

Psykiske problemer øker med alderen blant innvandrere og kvinner er mest plaget

Levekårsundersøkelsen viser at andelen med psykiske problemer blant innvandrere er 12 % mot 6 % i hele befolkningen, og med til dels store variasjoner mellom landgrupper og mellom de ulike symptomene Innvandrede kvinner rapporterer oftere om psykiske plager enn innvandrede rmenn og andre kvinner (henholdsvis  4 % og 3 % mer). Innvandrere fra Irak, Iran og Tyrkia har oftere psykiske problemer enn andre innvandrere. I motsetning til i befolkningen ellers, øker andelen med psykiske problemer med alderen blant innvandrerne

Langvarige smertetilstander truer særlig kvinners helse 

Ifølge FHI   lever mellom 20 og 30 % av voksne personer i Norge med kroniske smerter, og andelen er størst blant kvinner. Også SSBs levekårsundersøkelse viser at rundt 40 % av kvinner og rundt 30 % av menn har vært plaget av smerter i kroppen de siste tre månedene Langvarige smerteplager og utmattelse kan påvirke livskvalitet, arbeidsevne, fysiske funksjoner og dødelighet. Kvinner opplever generelt både mer og sterkere smerter enn menn med tilsvarende lidelse. Denne kjønnsforskjellen oppstår først etter puberteten, og kjønnshormoner antas å forklare deler av forskjellen Kroniske smerter øker risikoen for redusert psykisk helse og faren for avhengighet av vanedannende medisiner, sykefravær og uførhet

I stortingsmeldingen Likestilling i praksis   fastslås det at vanskelig diagnostiserbare lidelser som fibromyalgi og andre kroniske muskelsmerter er mer utbredt blant kvinner enn menn. Dette er lidelser og tilstander som det mangler god kunnskap om årsakene for, og hvor behandlingstilbudet er svært mangelfullt Stadig flere unge, særlig kvinner, rammes av langvarig utmattelse som CME og ME . Kvinner utgjorde 75 % av de registrerte pasientene i Norsk Pasientregister i perioden 2008-2012 med en av disse diagnosene og av disse var aldersgruppen 15-17 år størst 

Kilder

Anderssen, N. & Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen:  Uni Helse

Eurostat (2018). Healthy Life Years and Life Expectancy. Hentet 20/08/2018. Luxembourg: Eurostat

FHI (2015a). Faktaark om livskvalitet og trivsel hos barn og unge. Hentet 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2015b). Faktaark om egenvurdert helse. Hentet 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2015c). Faktaark om kroniske smerter. Hentet 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2015d). Om muskel- og-skjelettsykdommer og plager. Hentet 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2016a). Sykdomsbyrden i Norge 1990-2013. Sykdomsbyrderapporten.  FHI-rapport 2016(1). Oslo: Folkehelseinstituttet

FHI (2016b). Folkehelserapporten på nett. Hentet 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet

Hansen, T. & Slagsvold, B. (2009).  Alder og livskvalitet: Er eldre tilfreds med eget liv eller er det bare noe de tror? Hentet 29/11/2016. Oslo: NOVA

HOD (2015). Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Meld.St.19 (2014-15). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet

Lillegård, M. & Ramm, J. (2010). Forventet antall leveår i god helse (HLY) Effekten av ulike helsedefinisjoner. SSB-notat 2010(32). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

NOU 2015:7 (2015).  Likestilling i praksis Meld. St. 7 2015–2016. Oslo: Barne- og likestilingsdepartementet

Samdal O., Mathisen, F.K.S., Torsheim, T., Diseth, Å., Fismen A-S., Larsen, T., Wold, B. & Årdal, E. (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL-Rapport 2016(1). Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen

Skretting, E.L. (2013). Unge uten jobb og skoleplass sliter med helsen. Samfunnsspeilet 2013(3). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2016). Tabell 11283: Symptomer på helseproblemer og medisinbruk, etter kjønn. I helseforhold, levekårsundersøkelsen. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Strand, B.H., Steingrímsdóttir, O.A.,  Myklestad, I., Næss, I. & forskningsgruppen på sosiale ulikheter i helse (2013).  Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge – en underlagsrapport om mulige forklaringer. En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Veenstra, M. & Slagsvold, B. (2009). Helseatferd gjennom livsløpet. Hva betyr utdanning for vår helseatferd? Samfunnsspeilet 2009(1). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red.) (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016, SSB-rapport 2017/13. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet 08/12/2017.

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver