Samlet fruktbarhetstall har sunket jevnt siden 2009. Flere menn enn kvinner får ikke barn. Flertallet av barn bor med begge foreldrene sine, og nesten alle bor sammen med mor. Blant foreldre som bor hver for seg er delt bosted for barna blitt vanligere.

Hovedpunkter

24 % av 45-årige menn har ikke barn

Samlet fruktbarhetstall for kvinner er 1,53

1 av 4 barn har delt bosted

Reproduksjon

Samlet fruktbarhetstall synker

Fra 1968 til 1984 falt fruktbarhetsraten  fra 2,75 til 1,66 barn i gjennomsnitt per kvinne, før den begynte å øke for så å stabilisere seg. Med noe variasjon har fruktbarhetsraten på 2000-tallet ligget stabilt noe under reproduksjonsnivået . Siden 2009, da samlet fruktbarhetstall var på 1,98, har raten sunket jevnt, og var i 2019 på 1,53 barn. Fall i fruktbarhet er et fellestrekk i Europa.

Mulige årsaker til synkende fruktbarhetstall

I følge Cools og Strøm   er den viktigste årsaken til den synkende fruktbarheten at færre par enn tidligere får tre barn, ikke at det er flere som ikke får barn. I tillegg ønsker yngre seg færre barn enn det eldre gjør, og gjennomsnittspersonen i befolkningen ønsker seg flere barn enn de faktisk får. 

Høy fruktbarhet i europeisk sammenheng

Norge er ett av de landene i Europa som har hatt høyest fruktbarhet de siste årene Kombinasjonen av relativt høye fruktbarhetstall og høy yrkesdeltakelse blant kvinner forklares ofte med en barne- og familievennlig politikk med generøse støtteordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid ute og hjemme Les mer om yrkesdeltakelse blant kvinner.

Nedgang i antall menn som blir fedre

Menn får i gjennomsnitt færre barn enn kvinner. For 2019 var fruktbarhetstallet for menn 1,4, mens det for kvinner var 1,5. Andelen kvinner og menn som ikke har barn ved 45-års alder øker, men den øker mer blant menn. Studier har vist at det å ikke få barn er mer vanlig blant lavt utdannede menn, selv om økningen også gjelder menn med høy utdanning Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder å ønske seg barn, men flere kvinner enn menn ønsker seg mer enn ett barn

Det "naturlige" ønsket om barn

Å få barn er noe som oppfattes som naturlig og noe selvfølgelig i dagens samfunn De fleste unge voksne ser det som ønskelig og sannsynlig å få barn en gang i løpet av livet, noe de fleste også får Videre oppfattes det som mer naturlig og forventet for kvinner enn for menn å bli foreldre Flere menn enn kvinner får altså ikke barn. Kvinner og menn som frivillig lever uten barn omtales ofte som "barnfrie". I motsetning til ufrivillig barnløse er omfanget av gruppen "barnfrie" usikkert

Foreldreskap - registrert bosted

16 % av alle barn bor kun med én forelder

Flertallet av barn bor med begge foreldrene sine. Les mer om barns familier. I 2020 var det i underkant av 180 000 husholdninger med mor eller far med registrert bosatte barn. 3 % av barn er registrert bosatt kun med far, og 13 % av barn er registrert bosatt kun med mor. Andelen far og barn-husholdninger har økt i perioden 2010-2020.

Av alle barn som er registrert bosatt med kun én forelder, bor 20 % med far og 80 % med mor. I 2010 bodde 83,7 % av disse barna med mor, så det har vært en viss bevegelse mot at flere barn bor med far de siste 10 årene.

Registrert adresse samsvarer ikke alltid med barnets faktiske bosted, og barn kan bare være registrert bosatt på èn adresse, selv om foreldre juridisk sett har valgt å ha delt bosted Les mer om barn og samlivsbrudd.

Flere har delt bosted

Analyser av SSBs «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» viser at om lag ett av fire barn hadde delt bosted i 2012, mot 8 % i 2002

Delt bosted er blitt vanligere blant alle grupper av foreldre, men har økt mer blant de yngste fedrene enn blant de eldre, og mer blant de som har vært samboere med barnas mor enn blant dem som har vært gift Delt bosted er vanligere blant foreldre med høy inntekt og lang utdanning enn blant dem med lav inntekt og lav utdanning

Mer involverte fedre

Forskningen peker på en endring fra et forsørgende til et nærværende farskap. Flere forskere fremhever at relasjonen til barna er blitt en sentral del av fedres liv

At stadig flere foreldre har delt bosted for barna når de skiller lag, kan blant annet forstås i lys av mer involvert farskap under samlivet. Les mer om familierettede ordninger. De fleste fedre som ikke har samme registrerte adresse som barna (samværsfedre), har månedlig samvær med barna

Besteforeldres betydning i omsorgsarbeidet

Strukturer med tre generasjoner (barn, foreldre, besteforeldre) er den vanligste familiekonstellasjonen i mesteparten av livsløpet Å hjelpe hverandre er en naturlig del av familiens omgangsform

Inntil 70-årsalderen er det vanlig at hjelp flyter nedover, til barn og barnebarn. Dagens besteforeldre utgjør en sentral «generasjonsressurs», og er tilgjengelige ved behov Data fra NorLAG ​ viser at en tredjedel av besteforeldre passet barnebarn minst en gang i uken.

Familier i dagens Norge

Det finnes mange måter å leve i familie på i dagens Norge. Det vanligste er å leve i samliv. Ekteskapet er (fortsatt) den samlivsformen som står sterkest i Norge. To av tre par med barn i alderen 0-17 år er gift, og resten samboende

I 2015 ble det inngått 22 700 ekteskap, og antallet inngåtte ekteskap mellom personer av samme kjønn er økende (300 i 2015) Skilsmisseraten var 9,7 for menn og 10,4 for kvinner i 2015.

Likekjønnede par har høyere skilsmisserisiko enn ulikekjønnede par, også om de har felles barn. Kvinnepar har betydelig høyere skilsmisserisiko enn mannspar Et viktig kjennetegn ved dagens hushold er at nærmere 2 av 10 personer i befolkningen er aleneboende Et annet kjennetegn er et stigende antall sammensatte familier med «mine-og-dine-barn»

«Stjernefamilier»

Familiemønstre er i endring. Begrepet «stjernefamilier» er lansert som en metafor for dagens familiepraksiser, hvor mennesker knyttes sammen som familie også uavhengig av biologiske bånd. Som ulike former for stjernefamilier nevnes «homofamilien», «surrofamilien», «stefamilien», «vennefamilien», «par uten barn», «fosterfamilien», «storfamilien» og «andre utvidede hushold»

Selv om familiemønstre er i endring, består idealet om reproduksjon Dermed aktualiseres reproduksjonsteknologi Ny teknologi og nye reproduksjonsmetoder har bidratt til å endre hvordan familier kan bli til: ufrivillig barnløse, enslige og homofile kan få hjelp av assistert befruktning, i Norge eller utlandet, til å danne familier

Kilder

Andersen, U.C. (2014). Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene. Ph.d. avhandling, levert ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Brandth, B. & Kvande, E. (2003). Fleksible fedre. Oslo: Universitetsforlaget

Brandt, B. & Kvande, E. (2013). Fedrekovten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget

Cools, S. & Strøm, M. (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv. Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn? Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet 4. september 2018

Ellingsæter, A.L. (2012). Innledning: Velferdsstatens familier. I Ellingsæter, A.L. og Wiederberg, K. (red.) Velferdsstatens familier. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 13-25

Ellingsæter, A.L. & Pedersen, E. (2013) Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten. Tidsskrift for samfunnsforskning 54(1), s. 3.-29

Fjell, T. (2008). Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag

Hagestad, G.O. (2006). Transfers between Grandparents and Grandchildren: The Importance of Taking a Three-Generation Perspective. Zeitschrift für Familienforschung, 2006(18), s. 315–332

Hagestad, G.O. & Herlofson, K. (2009). Besteforeldreroller i endring: Gyngestol, golf eller generasjonsressurs? Magasinet voksne for barn 2009(5), s. 10–13

Herolfson, K. & Daatland, S. (2016). Forskning om familiegenerasjoner. En kunnskapsstatus. NOVA rapport 2016(2). Oslo: NOVA

Kitterød, R., Lyngstad, J., Lidèn, H. & Wiik, K. (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? SSB Rapport 2015(3). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Lappegård, T., Noack, T. & Rønsen, M. (2013). Changing Fertility Behaviour Across Two Generations: The Role of Gender and Class. I  A.L. Ellingsæter, A.L., Jensen, A-M.,  og Lie, M. (red.) The Social Meaning of Children and Fertility Change in Europe. Abingdon, Storbritannia: Routledge/ESA Studies in European Societies, s. 136-152

Lyngstad, J., Kitterød, R. & Nymoen, E. (2014). Bosted og samvær 2002, 2004, 2012. Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. SSB Rapport 2014(2)

Lyngstad, J., Kitterød, R., Lidèn, H. & Wiik, K. (2014). Hvilke fedre har liten eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? SSB Rapport 2015(2)

Ravn, M., Kristensen, G. & Sørensen, S. (2016). Reproduksjon, kjønn og likestilling i dagens Norge. Bergen: Fagbokforlaget

SSB (2012). Høy skilsmisserisiko blant likekjønnede par. Hentet 06/12/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2015). Samboere, 2012-2014. Hentet 06/12/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2016a). Dette er Norge 2016. Hva tallene forteller. Hentet 06/12/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2016b). Ekteskap og skilsmisser, 2015. Hentet 06/12/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2016c). Familier og husholdninger, 1. januar 2016. Hentet 06/12/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Aarseth, H. (2008). Samstemt selvskaping: Nye fedre i ny økonomi. Tidsskrift for kjønnsforskning 2008(2)

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver