Forskjellen mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse har blitt betydelig mindre siden 1970-tallet. Samtidig har menn og kvinner noe ulik tilknytning til arbeidsmarkedet, blant annet med hensyn til deltidsarbeid.

Hovedpunkter

65 % av kvinner er sysselsatte

71 % av menn er sysselsatte

36 % av kvinner jobber deltid

Arbeidsstyrken

Mindre kjønnsforskjeller i deltakelse på arbeidsmarkedet

Utjevningen av menn og kvinners yrkesdeltakelse siden 1970-tallet er hovedsakelig et resultat av kvinners inntog på arbeidsmarkedet. Nesten halvparten (47 %) av de sysselsatte er i dag kvinner. Kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet har blitt sterkere, også i småbarnsfasen. I 1975 var 3 av 5 kvinner i aldersgruppen 25-54 år i arbeidsstyrken, mens 97 % i samme aldersgruppe er i arbeidsstyrken i dag.

Arbeidstid

4 av 10 kvinner jobber deltid

Kvinners inntog i arbeidslivet har utjevnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til yrkesdeltakelse. Samtidig er det fortsatt store ulikheter i arbeidstid. 36 % av alle sysselsatte kvinner jobber deltid, mens tilsvarende tall for menn er 15 %. Litt under halvparten av deltidsarbeidende kvinner jobber kort deltid , mens den resterende halvparten jobber lang deltid . Deltidsarbeidende menn jobber oftere kort enn lang deltid.

Mest deltid på begynnelsen og slutten av yrkeslivet

Andelen kvinner som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. I aldersgruppen 15-24 år jobber 69 % av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 41 % av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (42 %) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 18 % deltid.

Forskyvning mot heltid for kvinner 25-54 år

Blant kvinner i aldersgruppen 25-54 år har det skjedd en forskyvning mot heltid. I 2006 jobbet 38 % av kvinner i denne aldersgruppen deltid mens andelen i 2019 var 29 %.

Mest deltid i helse og sosial

Næringer med høy grad av deltidsarbeid er i stor grad næringer med stor kvinneandel. Les mer om arbeidsmarkedet. Av deltidsarbeidende kvinner jobber 4 av 10 i helse og sosialfeltet. Helse og sosial er den største næringen i Norge, og også den mest kjønnsdelte. Les mer om kjønnsdelte næringer.

På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning

Undersysselsatte og midlertidig ansatte

45 000 undersysselsatte kvinner

Mange som jobber deltid ønsker å jobbe mer og forsøker å få lengre arbeidstid. Det betyr at de er undersysselsatt. I 2019 utgjorde det 22 000 menn og 47 000 kvinner. 

Mer frivilling enn ufrivillig deltid

Selv om det er mange som forsøker å få lengre arbeidstid er det likevel slik at flertallet arbeider deltid fordi de selv ønsker det Mellom 70 og 80 % av deltidsarbeidet er frivillig Samtidig er det sammensatte årsaker til deltidsarbeid, og det er derfor vanskelig å trekke et klart skille mellom frivillig og ufrivillig deltid

Mulige årsaker til deltidsarbeid

Årsaker til deltidsarbeid er ulike for kvinner og menn, og kan handle om familieøkonomi, helse, forhold på arbeidsplassen og kulturelle normer Valg om deltid hviler på familieøkonomi, og partnerens inntekt påvirker kvinners valg om deltid, men ikke menns Kvinner som jobber deltid opplever deltidsvalget som et kulturelt og moralsk legitimt valg som tilgodeser helsen og barna Menn som jobber deltid oppgir i stor grad at de jobber deltid av helsemessige årsaker

Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt

Langt flere kvinner enn menn er ansatt i midlertidige stillinger. Av alle ansatte er 9 % av kvinnene og 7 % av mennene midlertidig ansatt. Av ansatte i aldersgruppen 25 – 39 år er 11 % av kvinnene og 7 % av mennene ansatt i midlertidige stillinger. Midlertidige ansettelser innebærer ofte en utrygg arbeidssituasjon, spesielt i en fase av livet hvor mange etablerer familie. En av fire kvinner som var midlertidig ansatt da de var gravide oppgav at de ikke fikk forlengelse av stillingen fordi de skulle ha barn

Kilder

Birkelund, G.E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T.M. & Bjelland, H.F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift 4(22), s. 352-382

Egeland, C. & Drange, I. (2014). Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? AFI rapport 2014(2)

Ellingsæter, A.L. (2009). Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Oslo: Universitetsforlaget

Magnussen, M.L. (2012). Menns forsørgerarbeid. I A.L. Ellingsæter og K. Widerberg (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver (s. 242-259). Oslo: Gyldendal Akademisk

Nicolaisen, H. & Bråthen, K. (2012) Frivillig deltid - en privatsak? FAFO-rapport 2012(49). Oslo: FAFO

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

TNS Gallup/ LDO (2015). Undersøkelse om diskriminering på grunnlag av graviditet og foreldrepermisjon. Hentet 28/11/2016. Oslo: TNS Gallup

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver