Antall menn på krisesentertilbudene har vært stabilt de siste årene. En større andel menn enn kvinner oppga at voldsutøver var foreldre eller én eller flere bekjente. Både for menn og kvinner skyldtes krisesenteropphold oftest trusler, fysisk eller psykisk vold.

Hovedpunkter

147 menn bodde på et krisesenter i 2019, med til sammen 185 opphold

18 % av de mannlige beboerne hadde med barn

66 % av de mannlige beboerne var utsatt for kvinnelig voldsutøver

Om menns opphold på krisesentrene

Stabilt antall menn de siste årene

I 2019 bodde det til sammen 147 menn på totalt 32 krisesentertilbud. Dette er 12 flere menn enn i 2018. Antall menn har vært forholdvis stabilt de siste årene, men økte betydelig etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010.

Menn hadde totalt 185 opphold i 2019 og antallet opphold er noe høyere enn i 2018, da det var 172 opphold av menn. Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ikke samtykket til videre registrering, noe som har ført til at flere opphold av menn blir registrert. Dersom vi kun ser på de oppholdene til menn der beboeren samtykket til videre registrering (171 opphold), har antall opphold av menn endret seg lite de siste årene.

Menn overnattet totalt 5 265 døgn ved krisesentrene i 2019. Et gjennomsnittlig opphold varte i 28 døgn, et tall som har variert noe de siste årene. I 2018 varte gjennomsnittsoppholdet 24 døgn, i 2017 var det 31 døgn og i 2016 var det 24 døgn. Gjennomsnittlig lengde på kvinners opphold i 2019 var 28 døgn.

5 % av mennene hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2019, mot 22 % av kvinnene. De fleste, 77 % av mennene og 58 % av kvinnene, hadde imidlertid ikke hatt kontakt med et krisesentertilbud før sitt første opphold i 2019.

Kjennetegn ved mannlige beboere

  • Gjennomsnittsalderen for mannlige beboere var 38 år, tilsvarende som i 2018. Gjennomsnittsalderen for mannlige beboere var 2 år høyere enn gjennomsnittsalderen til kvinnelige beboere.
  • 91 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 63 % av mennene. Andelen menn med innvandrerbakgrunn er høyere enn den var i 2018 (53 %). Innvandrerandelen er like stor blant begge kjønn.
  • 59 % av mennene levde i samboerskap eller ekteskap ved første opphold, noe lavere enn i 2018 (61 %), men høyere enn i 2017 (46 %) og 2016 (55 %). Sammenlignet med de kvinnelige beboerne, levde en litt lavere andel av mennene i samboerskap eller (59 % av mennene mot 65 % av kvinnene). 36 % av de mannlige beboerne var enslig/særbo, mens 5 % var separert eller skilt.
  • 33 % av mennene hadde nedsatt funksjonsevne . Dette er en nedgang fra 37 % i 2018, og en høyere andel enn blant de kvinnelige beboerne (29 %).
  • 43 % av mennene var i arbeid, enten fulltid eller deltid. Andelen er litt høyere enn i 2018 (37 %). Andelen er også høyere enn blant kvinnene (31 %). Videre mottok 31 % av mennene stønad, trygd eller pensjon, 21 % var under utdanning, 10 % var arbeidssøkende og 7 % deltok på kurs.
  • En lavere andel blant menn enn blant kvinner var hjemmearbeidende (1 % mot 8 %), mens en høyere andel var under utdanning (21 % mot 14 %).
  • 18 % av mennene hadde med seg barn under 18 år ved sitt første opphold på krisesenteret , noe som er en lavere andel enn blant kvinnene (46 %). Andelen menn som hadde med seg barn, var lavere enn i 2018 (25 %).

Menns overgrepserfaringer

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste årsakene til at menn henvendte seg til et krisesenter

  • Mennene henvendte seg oftest på grunn av psykisk vold (80 %), trusler (59 %) eller fysisk vold (58 %). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 90 %, 65 % og 68 %. I tillegg rapporterte en forholdvis høy andel menn om materiell vold (22 %) og økonomisk vold (16 %).
  • Det var mindre vanlig å oppgi psykisk vold mot brukerens barn som årsak (11 %); digital/elektronisk vold (10 %); fysisk vold mot brukerens barn (6 %); æresrelatert vold (6 %); seksuell vold mot bruker (6 %) og menneskehandel (2%). 14 % rapporterte andre årsaker og her ble det blant annet nevnt psykisk vold, samlivsproblemer, selvmordsfare, drapstrusler og vold mot brukerens familiemedlemmer. Det var en større andel kvinner enn menn som oppga materiell vold (26 %), økonomisk vold (25 %), seksuell vold mot bruker (19 %) og fysisk/psykisk vold mot brukerens barn (9 og 13 %). Ellers var årsakene til krisesenteropphold som ble oppgitt relativt like for menn og kvinner.
  • 7 % av mennene hadde vært utsatt for et engangstilfelle av vold forut for første krisesenteropphold. Dette er 2 prosentpoeng mer enn for kvinnelige beboere. Videre hadde 34 % vært utsatt for overgrep i en periode på inntil ett år. De fleste av mennene hadde, tilsvarende som kvinnene, vært utsatt for overgrep i en periode på mer enn ett år (58 %).

Voldsutøveren var som regel ektefelle eller samboer

  • Voldsutøver var som regel nåværende ektefelle eller samboer. Dette gjaldt både for de mannlige og de kvinnelige beboerne, selv om andelen var litt lavere blant mennene (52 %), enn blant kvinnene (63 %). Videre oppga 6 % av mennene og 14 % av kvinnene at voldsutøveren var tidligere ektefelle eller samboer, mens henholdsvis 1 % og 6 % oppga kjæreste.
  • En større andel menn enn kvinner oppga at volden var utøvd av én eller flere bekjente, noe som gjaldt 12 % av mennene og 5 % av kvinnene. Det var og en større andel menn enn kvinner som rapporterte om at volden var blitt utøvd av foreldrene (14 % mot 8 %) og stemor/stefar (6 % mot 1 %). Andelene som rapporterte om at den som hadde utøvd volden var sønn/datter, annet familiemedlem/svigerfamilie, person i et profesjonelt tillitsforhold/tjenesteyter og en eller flere ukjente, var relativt like for menn og kvinner.
  • En høyere andel av de mannlige enn de kvinnelige beboerne hadde vært utsatt for vold fra flere personer (18 % mot 15 %).
  • En høyere andel av de mannlige enn de kvinnelige beboerne var utsatt for vold fra en kvinne (henholdsvis 66 % mot 12 %). Videre var 44 % av mennene utsatt for vold fra en mann, mot 97 % av kvinnene. Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne oppga at kvinnen var nåværende ektefelle eller samboer (75 %). Relativt store andeler av mennene som ble usatt for vold fra en mann oppga på sin side at vedkommende var far (27 %), en eller flere bekjente (27 %) og/eller et annet familiemedlem/svigerfamilie (16 %).
  • 11 % av mennene svarte at den som utøvde volden alltid var ruspåvirket og 9 % svarte at vedkommende var ruspåvirket av og til. Tilsvarende andeler for kvinner var henholdsvis 10 % og 28 %. 37 % av mennene svarte at den som utøvde volden aldri var ruspåvirket og 43 % svarte «vet ikke».
  • Flest menn oppga at voldsutøver(ne) var i aldersgruppen 30-39 år (29 %), og en relativt stor andel av menn rapporterte også at voldsutøver(ne) var i aldersgruppen 40-49 år (19 %). Tilsvarende andeler blant kvinner var henholdsvis 26 % og 24 %. Sammenlignet med kvinner, var det mindre vanlig blant menn at voldsutøver(ne) var i alderen 50-59 år (12 % mot 17 %), men det var mer vanlig blant menn enn blant kvinner at voldsutøver var 60 år eller eldre (14 % mot 8 %).

Hvordan kom mennene i kontakt med krisesenteret?

  • 23 % av mennene oppsøkte krisesentertilbudet på eget initiativ første gang de oppholdt seg der. 20 % kom i kontakt med krisesentertilbudet via politiet, og 19 % kom i kontakt med krisesentertilbudet via familie, venner eller bekjente. Det var mindre vanlig å bli satt i kontakt med krisesentertilbudet av fastlege/legevakt (9 %), barnevern (8%) og NAV (6 %).
  • Sammenlignet med de kvinnelige beboerne var det stort sett små forskjeller, men en lavere andel menn kom i kontakt på eget initiativ (23 % mot 30 %) og via barnevern (8 % mot 16 %). Motsatt var det en høyere andel menn enn kvinner som kom i kontakt med krisesentertilbudet gjennom familier, venner eller bekjente (19% mot 15 %).

Bistand til menn

  • Ved omtrent alle oppholdene til både menn og kvinner ble det gitt en eller annen form for bistand. Både blant mennene og kvinnene var de vanligste formene for bistand inntakssamtale, enesamtale, primærkontakt, samt systematisk kartlegging av hjelpebehov og trusler/beskyttelsesbehov.
  • Bistand i form av enesamtaler ble gitt ved en noe lavere andel opphold av menn (81 %) enn tilfellet var for kvinner (87 %). Menn som bodde på krisesentrene fikk også sjeldnere enn kvinner hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (56 % mot 62 %), advokatbistand i krisesentertilbudet (17 % mot 25 %), barnepass (5 % mot 21 %), praktisk hjelp (37 % mot 42 %), fritidsaktiviteter i regi av krisesentret (27 % mot 38 %), fritidsaktiviteter i regi av andre (4 % mot 10 %) og fikk sjeldnere laget en plan for oppfølging etter oppholdet (21 % mot 24 %).
  • Det ble derimot gitt bistand ved en høyere andel av menns opphold enn av kvinners opphold til å finne bolig (19 % mot 16 %), og til flytting (18 % mot 15 %).

Kontakt med andre instanser

  • Advokat (32 %), NAV (29 %) og politiet (21 %) var de vanligste instansene som mennene ble satt i kontakt med under oppholdene. Dette er tilsvarende som for kvinnene. Blant kvinner var det imidlertid også vanlig å opprette kontakt med barnevernet, som ble kontaktet ved 21 % av kvinners opphold på krisesentrene, mot 13 % av oppholdene til menn. En del menn ble også satt i kontakt med fastlege/legevakt (13 %) og familievernkontor (10 %), men andelen menn som ble satt i kontakt med disse var lavere enn blant kvinner (henholdsvis 17 % og 14 %).
  • Forut for oppholdene hadde 37 % av mennene vært i kontakt med politiet. Videre hadde 28 % vært i kontakt med fastlege/legevakt, 27 % med NAV og 15 % med barnevern. Også for de kvinnelige beboerne var dette de vanligste instansene å kontakte før oppholdene. Kontakt med de ulike instansene var imidlertid opprettet før en større andel av oppholdene til kvinner enn menn, med forskjeller på 5-14 prosentpoeng.
  • Ved 5 % av oppholdene til menn var det ikke opprettet kontakt med andre instanser, verken før eller under krisesenteroppholdet. Andelen er 2 prosentpoeng lavere enn i 2018 og omtrent lik som andelen ved oppholdene til kvinner.
  • 31 % av mennene svarte ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet. Dette er en høyere andel enn i 2018 (25 %), men andelen var lavere enn blant kvinnelige beboere (43 %). Blant mennene som ikke hadde anmeldt, svarte 74 % at de ikke ønsket å anmelde, noe som er litt høyere enn andelen blant kvinnene (71 %).

Hvor dro mennene etter oppholdet?

  • 16 % av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren, samme andel som for kvinnenes opphold.
  • Det var noe mer vanlig at oppholdene til menn endte med at de dro til et annet krisesenter (8 %) enn tilfellet var for oppholdene til kvinner (4 %). Det var noe mindre vanlig at oppholdene til menn endte med at man returnerte til egen bolig uten voldsutøver (20 % mot 24 %) eller til ny/annen bolig (22 mot 25 %), når man sammenligner med kvinners krisesenteropphold.

Menn med innvandrerbakgrunn

Menn med innvandrerbakgrunn bodde i snitt lenger på krisesenter

  • 91 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 63 % av mennene. Andelen var høyere enn i 2018 (53 %). Innvandrerandelen blant kvinner og menn var omtrent lik. 53 menn hadde ikke innvandrerbakgrunn.
  • Menn med innvandrerbakgrunn sto for 104 opphold, mens menn uten innvandrerbakgrunn sto for 63 opphold.
  • Et gjennomsnittlig opphold for menn med innvandrerbakgrunn varte i 36 døgn, noe som er 15 døgn mer enn gjennomsnittet for menn uten innvandrerbakgrunn.

Kjennetegn ved menn med innvandrerbakgrunn som bodde på krisesenter

  • Gjennomsnittsalderen blant menn med innvandrerbakgrunn var 33 år, 13 år yngre enn blant menn uten innvandrerbakgrunn.
  • Andelen som var yrkesaktive (enten fulltid eller deltid), var 46 % blant menn med innvandrerbakgrunn, mot 39 % blant menn uten innvandrerbakgrunn.
  • Det var færre menn med innvandrerbakgrunn som oppga å ha nedsatt funksjonsevne, enn menn uten slik bakgrunn (18 % mot 60 %).
  • Menn med innvandrerbakgrunn levde sjeldnere i parforhold ved det første oppholdet i 2019, enn menn uten innvandrerbakgrunn (52 % mot 72 %).
  • Andelen som hadde med barn til krisesentertilbudet ved første opphold i 2019 var lavere blant menn med innvandrerbakgrunn, enn blant menn uten innvandrerbakgrunn (15 % mot 23 %).

Menn med innvandrerbakgrunn mottok mer bistand

  • Flere former for bistand ble oftere gitt under oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn enn til menn uten slik bakgrunn. Det gjaldt for eksempel hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (65 % mot 44 %), enesamtaler (85 % mot 76 %) og deltakelse fra ansatte på krisesentrene i møter med andre tjenester (37 % mot 30 %). Det var også mer vanlig ved opphold av menn med innvandrerbakgrunn å motta bistand i form av fritidsaktiviteter i regi av krisesentertilbudet (33 % mot 19 %), plan for oppfølging under oppholdet (66 % mot 62 %) og følge på boligvisning (9 % mot 5 %).
  • Krisesentrene foretok en systematisk kartlegging av hjelpebehov ved en større andel opphold av menn med innvandrerbakgrunn, enn tilfellet var ved opphold av menn uten slik bakgrunn (82 % mot 73 %). Det samme gjaldt kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov, som ble gjort ved 76 % av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn, mot ved 63 % av oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn.
  • Det var derimot mindre vanlig å få hjelp til flytting (14 % mot 25 %) og barnepass (4 % mot 8 %) ved opphold av menn med innvandrerbakgrunn enn ved opphold av menn uten innvandrerbakgrunn. Når det gjelder forskjellen i bistand til barnepass kan dette ses i sammenheng med at menn uten innvandrerbakgrunn oftere hadde med seg barn til krisesenteret.

Kontakt med politiet og advokat ble oftere opprettet ved oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn

  • Kontakt med NAV (30 % mot 25 %), politiet (22 % mot 17 %) og advokat (33 % mot 29 %) ble opprettet underveis ved en noe større andel av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn enn til menn uten slik bakgrunn. Det ble sjeldnere opprettet kontakt underveis i oppholdet med hjemmebasert kommunal tjeneste (2 % mot 10 %), helsesykepleier/helsestasjon (2 % mot 8 %) og familievernkontor (8 % mot 13 %) ved oppholdene av menn med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med oppholdene av menn uten innvandrerbakgrunn. Ved 10 % av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn ble det ikke opprettet kontakt med andre instanser underveis, mot 19 % av opphold til menn uten innvandrerbakgrunn.
  • Menn med innvandrerbakgrunn var oftere i kontakt med politiet (42 % mot 29 %), advokat (16 % mot 8 %) og boligkontor (7 % mot 3 %) i forkant av oppholdet, enn menn uten innvandrerbakgrunn. I forkant av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det sjeldnere opprettet kontakt med fastlege (22 % mot 38 %), NAV (23 % mot 33 %), psykisk helsetjeneste (8 % mot 17 %), familievernkontor (6 % mot 11 %) og hjemmebasert kommunal tjeneste (0 % mot 5 %), enn ved oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn. Ved 2 % av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det ikke opprettet kontakt med andre instanser i forkant, mot 11 % blant menn uten innvandrerbakgrunn.
  • Blant beboerne med innvandrerbakgrunn var andelen som kom i kontakt med krisesentertilbudet via politiet, høyere enn blant menn uten innvandrerbakgrunn, 25 % mot 10 %. Mannlige beboere med innvandrerbakgrunn kom sjeldnere til senteret på eget initiativ, sammenlignet med menn uten innvandrerbakgrunn (16 % mot 37 %).

Mannlige dagbrukere

Det var 231 mannlige dagbrukere i 2019. Dette utgjør 9 % av dagbrukerne, omtrent tilsvarende andel som i 2018 (8 %).

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: