Antall brukere av sentrene mot incest og seksuelle overgrep er litt lavere enn i 2018, etter å ha økt jevnt de siste årene. De fleste brukerne har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og det er klart flere kvinner enn menn. Omtrent halvparten av de utsatte var nye brukere i 2019.

Hovedpunkter

2 870

2 870 personer var bruker av et senter mot incest og seksuelle overgrep i 2019, som utsatt og/eller pårørende

78 % av sentrenes brukere var selv utsatt for overgrep, og flertallet av disse var kvinner

44 % av de pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep

Antall brukere

Nesten like mange brukere av sentre mot incest og seksuelle overgrep som i 2018

Til sammen ble det levert brukerskjema (skjema C) for 2 870 personer i 2019. Dette er en nedgang på 18 personer sammenlignet med 2018, men er tydelig over 2017-antallet på 2 479 personer. 75 % samtykket til utfylling av skjema. 93 brukere ble ikke forespurt om samtykke på grunn av for ung alder.

Som tidligere år kan det ha vært en viss underrapportering av brukere basert på brukerskjema C. Dersom vi ser på antall besøk av individuelle brukere basert på besøksskjemaet (skjema B), finner vi at til sammen 3 456 personer besøkte et senter mot incest og seksuelle overgrep i 2019, en nedgang fra 3 713 i 2018 og 3 504 i 2017. Dette tyder på at antall brukere er høyere enn det ble fylt ut brukerskjema C for.

Noe av årsaken til underrapporteringen kan skyldes at det ikke alltid er naturlig å ta frem et brukerskjema for utfylling ved første besøk. Dette må vurderes av de ansatte i hvert enkelt tilfelle. Dersom brukeren ikke kommer tilbake på flere besøk, vil de altså kun bli registrert i besøksstatistikken (skjema B) og ikke i statistikken som baseres på brukerskjemaet (skjema C).

8 av 10 brukere hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep

Av brukerne som samtykket i registrering, hadde 78 % selv vært utsatt for seksuelle overgrep. 18 % var pårørende eller en annen nær person, mens 4 % var både utsatt for overgrep selv og pårørende til noen som var utsatt. Sammensetningen av brukergruppen har vært forholdvis stabil over tid.

Kjennetegn ved brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep

Drøyt 8 av 10 utsatte var kvinner

84 % av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var kvinner, og 16 % var menn. Kjønnsfordelingen har vært forholdvis stabil over tid. Andelen menn har ligget mellom 16 % og 20 % i perioden 2009-2019.

De mannlige brukerne var i snitt noe eldre enn de kvinnelige

Gjennomsnittsalderen til brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var 35 år. Brukernes snittalder har vært stabil de siste årene. De kvinnelige brukerne i 2019 hadde en gjennomsnittsalder på 34 år, mens den var på 39 år blant mennene.

7 % av brukerne var under 18 år

206 pårørende og utsatte var under 18 år. Dette utgjør 7 % av alle brukere. Av disse var 90 % jenter og 10 % gutter.  Kun brukere i alderen 16 år og eldre ble forespurt om samtykke til utfylling av skjema, og det er derfor ikke registrert opplysninger om disse brukerne eller besøket utover alder og kjønn.

44 % av de utsatte brukerne var yrkesaktive

Av brukerne som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, var 44 % i arbeid, enten fulltid eller deltid. I Norge var 68 % i alderen 15-74 år sysselsatte i 2019, ifølge SSB. Brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep var altså i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Sammenligningen må imidlertid gjøres med forehold om at det blant annet kan være en annen alderssammensetning blant brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep, enn blant øvrig befolkning i yrkesaktiv alder.

Andelen som mottok stønad, trygd eller pensjon, var 36 %. Videre var 26 % under utdanning, 4 % var arbeidssøkere, og 1 % var hjemmearbeidende. Det har kun vært små endringer i tilknytningen til arbeidslivet over tid, når det gjelder de utsatte som har benyttet sentrene.

60 % av mennene arbeidet i heltids- eller deltidsstilling, mot 41 % av kvinnene. En betydelig større andel kvinner enn menn var under utdanning, og en noe større andel mottok stønad, trygd eller pensjon.

7 av 10 utsatte hadde nedsatt funksjonsevne

71 % av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte om nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne  av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Med «varig» menes det at tilstanden har vart, eller antas å ha vart, i 6 måneder eller mer.

Dette er en større andel enn i 2017 (66 %), men omtrent tilsvarende som i 2016 (74 %) og 2018 (72 %). Andelen med funksjonsnedsettelse var størst blant brukere over 50 år; i denne aldersgruppen svarte drøyt 8 av 10 at de hadde nedsatt funksjonsevne. Til sammenligning gjaldt det omtrent 6 av 10 av brukerne under 24 år. Blant brukerne i øvrige aldersgrupper økte andelen med nedsatt funksjonsevne med økende alder, fra nesten 7 av 10 til i overkant av dette.

En høyere andel av de kvinnelige enn av de mannlige brukerne rapporterte om nedsatt funksjonsevne av varig karakter (73 % mot 60 %).

Psykiske lidelser var den vanligste formen for funksjonsnedsettelse

51 % av de utsatte med nedsatt funksjonsevne hadde en diagnostisert psykisk lidelse. 37 % svarte at de hadde en psykisk lidelse uten diagnose, mens 40 % rapporterte om kognitive vansker, eksempelvis konsentrasjonsproblemer eller problemer med hukommelse. Andelene er relativt stabile over tid.

Til sammenligning ble det sjeldnere rapportert om fysiske funksjonshemminger. Av brukerne som hadde en funksjonsnedsettelse, oppga 9 % nedsatt bevegelsesevne, 5 % nedsatt hørselsevne og 5 % nedsatt synsevne. 23 % av de med nedsatt funksjonsevne hadde kroniske sykdommer av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv.

5 % oppga også andre funksjonsnedsettelser; herunder angst, stressplager, søvnplager, ME, ADHD, Aspergers, fibromyalgi, epilepsi, MS, muskelsmerter, spiseforstyrrelser osv.

En høyere andel kvinner enn menn svarte at de hadde kroniske sykdommer, kognitive vansker og diagnostiserte psykiske lidelser. Andelen med psykiske lidelser uten diagnose var høyere blant menn enn blant kvinner.

1 av 10 utsatte hadde innvandrerbakgrunn

Blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, hadde 10 % innvandrerbakgrunn. Med innvandrerbakgrunn menes det at begge foreldre er født i utlandet. Innvandrerandelen har vært langsomt økende, og er nå 6 prosentpoeng høyere enn i 2009 og 2010.

18 % av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2018, ifølge SSB. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså mindre blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, enn i befolkningen totalt. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at definisjonen av innvandrerbakgrunn i befolkningen omfatter både to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Sammenligningen med befolkningen må derfor gjøres med forbehold om dette.

Halvparten av de utsatte kom fra kommunen der senteret er lokalisert

51 % av brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, kom fra senterets vertskommune, en andel som har vært forholdvis stabil over tid. 35 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk, mens 14 % kom fra annen kommune.

51 % av de utsatte var nye brukere av senteret i 2019

51 % av de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, var nye brukere av sentrene i 2019. Andelen er litt lavere enn i årene 2016-2018, men litt høyere enn i 2015.

Andelen nye brukere var høyere blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 57 % og 50 %. Blant menn var andelen nye brukere omtrent lik som i 2018 og noe lavere enn den var i 2017 og 2016, mens den blant kvinner var noe lavere enn i 2018 og 2017, og omtrent lik som i 2016.

Mange av de eldre brukerne hadde benyttet senteret over flere år, mens det var flere nye brukere blant de yngste. Andelen nye brukere synker fra 75 % blant brukerne under 18 år, til 36 % blant brukere i 40-årene. Andelen nye brukere var litt høyere i aldersgruppen 50-59 år (40 %), mens det var færrest nye brukere blant de som var 60 år eller eldre (33 %).

Mange utsatte hadde holdt kontakt med sentrene over flere år

49 % av de som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, hadde vært på besøk også før registreringsåret. Registreringen sier ikke noe om antall ganger brukerne har vært på sentrene før 2019, kun at de har vært der tidligere år.

36 % av de som hadde vært på senteret før registreringsåret, hadde sitt første besøk i 2018, og 16 % hadde sitt første besøk i 2017. Drøyt halvparten begynte altså å bruke senteret i løpet av de 2 siste årene før registreringsåret (2019). 27 % hadde sitt første besøk for 3-7 år siden, mens 22 % besøkte senteret for mer enn 7 år siden.

Kontakt med hjelpeapparatet blant brukere som var blitt utsatt for seksuelle overgrep

Omtrent 6 av 10 var i kontakt med hjelpeapparatet i 2019

Totalt 61 % av de utsatte var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, noe som er 3 prosentpoeng mindre enn i 2018, 6 prosentpoeng mindre enn i 2017 og 11 prosentpoeng mindre enn i 2016. En større andel kvinner enn menn var i kontakt med hjelpeapparatet da de fylte ut skjemaet.

Andelen som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, var aller høyest blant brukere under 18 år og mellom 40 og 49 år, og lavest blant de som var 18-23 år.

De som var i kontakt med hjelpeapparatet «per nå», fikk spørsmål om hvilke instanser dette gjaldt. De vanligste instansene å være i kontakt med, var fastlege/legevakt og psykisk helsetjeneste; henholdsvis 7 av 10 og 6 av 10 var i kontakt med disse instansene. Videre var rundt 1 av 5 i kontakt med NAV, landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte og advokat/jurist.

Andelen som var i kontakt med psykisk helsetjeneste, er nå omtrent som i 2017, mens den i 2018 var høyere enn foregående år. Andelen som var i kontakt med NAV, er lik som i 2018, etter å ha minket noe over tid. Utover dette er det forholdvis små forskjeller å finne sammenlignet med foregående år.

Knapt 1 av 10 hadde krysset av for annen instans. Herunder nevnes et bredt spekter av instanser, men fysioterapeut, psykomotorisk behandling, og instanser knyttet til rusbehandling, er noe som går igjen.

En lavere andel av de yngste brukerne var i kontakt med fastlege/legevakt, psykisk helsevern og NAV, mens en høyere andel var i kontakt med helsesøster, barnevern og politi/barnehus/offeromsorgskontor, sammenlignet med eldre brukere. De eldste brukerne var sjeldnere i kontakt med advokat/jurist, politi/barnehus/offeromsorgskontor, helsesøster, barnevern og NAV, mens de i større grad enn øvrige var i kontakt med landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte og fastlege/legevakt.

En noe høyere andel kvinner enn menn var i kontakt med advokat/jurist og helsesøster (helsesykepleier), mens en høyere andel menn enn kvinner var i kontakt med landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte, fastlege/legevakt og andre senter mot incest og seksuelle overgrep.

Kjennetegn ved brukere som var pårørende til noen som var blitt utsatt for seksuelle overgrep

Nesten halvparten av de pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep

67 % av de pårørende brukerne av sentrene var kvinner, og 33 % var menn. Dette er omtrent likt som i 2018 og 2017, mens det var en høyere andel kvinner i 2016. Gjennomsnittsalderen til de pårørende var 42 år.

44 % var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Fedre utgjorde 15 % av de pårørende. Bortsett fra mødre, var ektefeller, partnere og kjærester den største brukergruppen av pårørende, totalt 17 %. Dette har også vært de største gruppene blant de pårørende tidligere år.

7 av 10 pårørende var i arbeid

58 % av de pårørende var i fulltidsarbeid, mens 13 % jobbet deltid. Videre mottok 22 % stønad, trygd eller pensjon, en andel som er 7 prosentpoeng høyere enn i 2018. 9 % var under utdanning, 1 % var hjemmearbeidende, og 3 % var arbeidssøkere.

I Norge var 70,5 % i alderen 15-74 år sysselsatte i 2019, ifølge SSB. De pårørende var altså yrkesaktive i samme grad som befolkningen generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at de pårørende blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelene sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

3 av 10 pårørende hadde en funksjonsnedsettelse

30 % av brukerne som var pårørende, hadde en eller annen form for funksjonsnedsettelse av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Med «varig» menes det at tilstanden har vart, eller antas å ha vart, i 6 måneder eller mer. De vanligste formene for funksjonsnedsettelser blant pårørende med nedsatt funksjonsevne, var kroniske sykdommer, kognitive vansker og psykiske lidelser, både med og uten diagnose.

Få pårørende hadde innvandrerbakgrunn

8 % av de pårørende hadde innvandrerbakgrunn. Til sammenligning hadde 10 % av de utsatte innvandrerbakgrunn. Det har vært en liten økning i innvandrerandelen blant pårørende og utsatte over tid.

Totalt utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 18 % av befolkningen i Norge i 2019, ifølge SSB. Vi gjør oppmerksom på at definisjonen av innvandrerbakgrunn i befolkningen omfatter både foreldre og besteforeldre. Sammenligningen med befolkningen må derfor gjøres med forbehold om dette.

Nesten halvparten av de pårørende bodde i senterets vertskommune

44 % av de pårørende var bosatt i senterets vertskommune, mens 40 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet. 16 % bodde i en annen kommune.

Sammenlignet med brukerne som hadde vært utsatt for overgrep, var en lavere andel av de pårørende bosatt i vertskommunen (44 % mot 51 %), mens en høyere andel var bosatt i en annen kommune som bidrar økonomisk (40 % mot 35 %).

De fleste pårørende var nye brukere av senteret

69 % av de pårørende var nye brukere i 2019, noe som er en lavere andel enn de vi har sett over en tiårsperiode (72-77 %). Andelen nye brukere var betraktelig høyere blant de pårørende enn blant de utsatte, hvor dette gjaldt 51 %.

De pårørende holdt kontakt med senteret i kortere tid enn de utsatte

31 % av de pårørende besøkte senteret også før registreringsåret. Av disse hadde 45 % sitt første besøk i 2018. 18 % besøkte senteret første gang i 2017, mens 37 % hadde sitt første besøk for mer enn to år siden. Blant de utsatte hadde derimot omtrent halvparten av brukerne som hadde besøkt senteret før 2019, sitt første besøk for mer enn to år siden. Dette illustrerer at brukere som har vært utsatt for overgrep, ofte holder kontakt med sentrene over lengre tid enn de som er pårørende.

Pårørendes kontakt med hjelpeapparatet

Over halvparten av de pårørende var i kontakt med hjelpeapparatet

53 % av de pårørende var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut. Dette er samme andel som i 2018, og omtrent likt som i 2017.

Blant de pårørende var det mest vanlig å være i kontakt med fastlege/legevakt, barnevern og landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte. Videre var en del i kontakt med psykisk helsetjeneste, politi/barnehus/offeromsorgskontor og advokat/jurist.

Trenger du hjelp?