Sentrene har et bredt spekter av tilbud hvor samtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, samt sosiale aktiviteter står sentralt. De fleste har et tilrettelagt tilbud til barn, mens noen færre har tilrettelagt tilbud til menn og brukere med innvandrerbakgrunn. 

Hovedpunkter

13 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn

9 av 10

9 av 10 utsatte har gjennomført en enesamtale ved senteret

10 av 22 sentre hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge

Beskrivelse av sentrenes tilbud

Det finnes lokale variasjoner av tilbudene, og ikke alle sentrene har alle tilbudene.

Enesamtaler

Ved enesamtaler får en bruker snakke med en faglig veileder om sin egen historie og problematikk. Det er individuelt hvor ofte og hvor mange samtaler den enkelte har behov for. Omfang av samtaler vil også være avhengig av hvor i egen bearbeidingsprosess personen er. Samtalen er basert på dialog mellom brukeren og en ansatt med faglig kompetanse, og det er alltid brukeren som styrer hvor mye som skal deles. En individuell samtale kan foregå på eller utenfor senteret, eller på telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående.

Selvhjelpsgrupper

I en selvhjelpsgruppe møtes brukere for å dele tanker og erfaringer, og for å være til gjensidig støtte for hverandre. For mange er dette veien videre etter en periode med samtaler med faglig veileder. Medlemmene i selvhjelpsgruppen jobber med å endre egne uheldige mestringsstrategier for å lære bedre måter å håndtere situasjoner på. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser, og det er alltid en individuell samtale med gruppeleder i forkant.

Andre grupper

Grupper blir satt sammen ut fra behovet til brukerne og andre faglige hensyn. Felles for gruppene er at de handler om måter å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på grupper er temagruppe, samtalegruppe, musikkgruppe, kreativ gruppe og kroppsgruppe.

Temamøter

Foredragene på temamøtene skal gi kunnskap og innsikt om emner knyttet til seksuelle overgrep. I etterkant av temakveldene blir det noen ganger invitert til en åpen samtalegruppe hvor man kan dele refleksjoner og egne erfaringer. Noen temakvelder er for utsatte, andre er for pårørende og nærstående og andre igjen er for foresatte.

Åpent hus og innomstikk

Sentrene legger i ulik grad til rette for uorganisert opphold. Noen sentre har åpent et bestemt antall timer i uken, mens det på andre sentre er mulig å sette i gang brukerstyrte aktiviteter. Noen senter har også åpen lunsj en eller flere dager i uken.

Foresattekurs

Dette er et tilbud til foresatte til barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep. Kurset går over et gitt antall kurskvelder og inneholder kunnskap om reaksjoner på seksuelle overgrep, samt råd og veiledning til foresatte om hvordan forstå og møte slike reaksjoner hos barn og unge.

Utadrettet virksomhet og forebyggende arbeid

Sentrene driver med undervisning og foredrag. Sentrene har forskjellige målgrupper for undervisningsopplegget, men på landsbasis dekkes alt fra barnehager til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Det finnes opplegg for både elever og lærere.

Annen hjelp

Sentrene kan også hjelpe brukere med å ta kontakt med andre (hjelpe-)tjenester, følge dem til møter med offentlige tjenester eller delta i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter rundt brukeren.

Tilbud på sentrene

Alle sentrene tilbyr samtaler og hjelp ved kontakt med andre tjenester

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har et bredt tilbud til sine brukere. I 2017 tilbød samtlige enesamtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, følge til møte med andre tjenester, deltakelse i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter, samt sosiale aktiviteter i regi av senteret.

Alle unntatt ett senter hadde tilbud om familiesamtaler, og alle unntatt 2 gjennomførte parsamtaler og hadde tilbud til barn og unge. 19 sentre drev med temamøter, undervisning, selvhjelpsgrupper og andre gruppetilbud.

18 sentre var tilgjengelig for innomstikk/åpent hus, og 13 hadde tilbud om andre aktiviteter. ‘Andre aktiviteter’ er blant annet juridisk rådgivning, aktivitetsrom, selvforsvarskurs, seminar, yoga, mannshelg, samtaler med sexolog og ulike typer sosiale arrangement.

Alle sentrene gir også tilbud til personer som bor i kommuner som ikke deltar i finansieringen av sentrene. 6 sentre hadde overnattingsmuligheter, hvorav 5 er kombinerte krise- og incestsentre.

Sammenlignet med 2016 har 4 flere sentre fått tilbud om familiesamtale, men ellers er det forholdvis små endringer.

Tilbud

Antall sentre som gir ulike tilbud til utsatte og pårørende brukere. Antall sentre pr. tilbud. Flere kryss mulig. 2017

Kilde: Rapportering fra sentrene

Antall sentre som gir ulike tilbud til utsatte og pårørende brukere. Antall sentre pr. tilbud. Flere kryss mulig. 2014-2017

Kilde: Rapportering fra sentrene

Særlig tilrettelagte tilbud

Sentrenes tilbud til barn og unge

Samtaletilbud for barn og unge var tilgjengelig på de fleste sentre

20 av 22 sentre hadde tilbud om samtaler med barn med mor eller far til stede, mens 19 tilbød enesamtaler med barn. 19 sentre gjennomførte også barnesamtaler med ansatte fra hjelpeinstans til stede.

3 sentre hadde gruppetilbud til barn. Dette er tilsvarende som i 2016. 12 sentre hadde andre tilbud, blant annet undervisning, ulike typer sosiale arrangement og aktivitetstilbud.

10 av 22 sentre hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge

10 sentre hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge under 18 år, hvorav 9 hadde krav om relevant utdanning/kurs/opplæring for disse stillingene.

Totalt hadde sentrene 13,95 årsverk med et særskilt ansvar for å jobbe med brukere under 18 år, noe som er en økning på 0,7 årsverk sammenlignet med 2016.

12 sentre hadde skriftlige rutiner for oppfølging av brukere under 18 år, noe som er ett senter mindre enn i 2016.

Tilrettelagte tilbud til menn

13 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn

13 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn, noe som er 2 færre enn i 2016. 8 sentre hadde informasjonsmateriell rettet mot menn, 7 hadde enkelttiltak og 5 tilbød egne grupper for menn.

På 4 av sentrene var det egne fagstillinger for menn. 7 sentre hadde andre tilbud til menn, blant annet samtaler, arrangementer, tilrettelegging for «mannsgrupper» og samarbeid med fengsel.

Tilrettelagte tilbud til personer med innvandrerbakgrunn

15 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn

15 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn, noe som er ett senter mindre enn i 2016. Den vanligste formen for tilrettelegging var tilbud om tolk, noe 8 sentre hadde.

Videre hadde 5 sentre informasjonsmateriell oversatt til ulike språk, og like mange hadde egne fagstillinger knyttet til utsatte med innvandrerbakgrunn. Ett senter hadde enkelttiltak, og 13 hadde andre former for tilrettelegging. Her nevnes flerspråklige ansatte, samt undervisning og samarbeid med andre instanser. 

21 av 22 sentre hadde egen nettside, hvorav 12 svarte at nettsiden er tilgjengelig på andre språk. Dette er ett senter mindre enn i 2016. 

Tilbud til barn, menn og personer med innvandrerbakgrunn

Antall sentre som gir ulike tilbud til barn som bruker senteret. Antall sentre pr. tilbud. Flere kryss mulig. 2017

Tidligere var det spurt om "egne ansatte som primært jobbet med barn", mens dette i 2017 er endret til "ansatte som har et særskilt ansvar for å jobbe med barn".
Kilde: Rapportering fra sentrene

Antall sentre som gir ulike tilbud til menn som bruker senteret. Antall sentre pr. tilbud. Flere kryss mulig. 2017

n (antall sentre med tilbud tilrettelagt for menn) = 13
Kilde: Rapportering fra sentrene

Antall sentre med tilbud rettet mot brukere med innvandrerbakgrunn. Antall sentre med de ulike tiltakene. Flere kryss mulig. 2017

n (antall sentre med tilbud til personer med innvandrerbakgrunn) = 15. 21 av 22 sentre har egen nettside. 12 sentre oppgir at nettsiden er tilgjengelig på flere språk.
Kilde: Rapportering fra sentrene

Antall sentre som gir ulike tilbud til barn som bruker senteret. Antall sentre pr. tilbud. Flere kryss mulig. 2014-2017

Tidligere var det spurt om "egne ansatte som primært jobbet med barn", mens dette i 2017 er endret til "ansatte som har et særskilt ansvar for å jobbe med barn".

Antall sentre som gir ulike tilbud til menn som bruker senteret. Antall sentre pr. tilbud. Flere kryss mulig. 2014-2017

n (antall sentre med tilbud tilrettelagt for menn) = 13

Antall sentre med tilbud rettet mot brukere med innvandrerbakgrunn. Antall sentre med de ulike tiltakene. Flere kryss mulig. 2014-2017

n (antall sentre med tilbud til personer med innvandrerbakgrunn) = 15. 21 av 22 sentre har egen nettside. 12 sentre oppgir at nettsiden er tilgjengelig på flere språk.
Kilde: Rapportering fra sentrene

Hvilke tilbud benyttet brukerne seg av?

9 av 10 utsatte har gjennomført enesamtale ved senteret

Brukerne ble bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde deltatt på ved senteret, også eventuelle aktiviteter de hadde deltatt på tidligere år. Aktiviteter som nye brukere i 2017 benyttet etter at skjemaet ble fylt ut er ikke fanget opp.

Drøye 9 av 10 hadde gjennomført en enesamtale, og i underkant av 3 av 10 hadde vært på innomstikk, åpent hus eller brukertreff. Videre var det vanlig å benytte gruppetilbud, temamøter og andre sosiale aktiviteter på eller utenfor senteret. I underkant av 2 av 10 brukere hadde deltatt på slike tilbud.

Det er kun små endringer i bruk av bistand og aktiviteter sammenlignet med 2016. Den største endringen er en nedgang i deltakelse på temamøter og undervisning, fra 17 % i 2016 til 13 % i 2017.

De som har brukt senteret over tid benyttet flere tilbud enn andre

Enesamtale var den klart mest benyttede aktiviteten, både blant nye brukere i 2017 og de som hadde sitt første besøk før registreringsåret.

Når det gjelder øvrige aktiviteter, ble disse hovedsakelig benyttet av de som hadde sitt første besøk før 2017, og dermed har brukt senteret over noe tid. I denne gruppen finner vi at 40 % hadde vært på innomstikk, åpent hus eller brukertreff.

Videre hadde 33 % deltatt på gruppetilbud og 27 % på temamøter. Sosiale aktiviteter, på eller utenfor senteret, ble benyttet av 30 % av de som hadde sitt første besøk før 2017.

En forholdvis stor andel brukere hadde også fått hjelp knyttet til øvrig hjelpeapparat. 16 % fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, mens 13 % ble fulgt til møte med andre tjenester.

15 % hadde benyttet andre tilbud, og i de åpne kommentarene ble blant annet ulike typer kreative grupper, seminar, turer, sommerleir og julebord nevnt som eksempler på andre tilbud.

Små kjønnsforskjeller i bruk av bistand 

Enesamtale var den vanligste aktiviteten blant både kvinner (89 %) og menn (90 %) når vi ser på dem som hadde sitt første besøk på senteret før 2017.

I 2016 var det et generelt mønster at en større andel kvinner enn menn benyttet gruppetilbud, temamøter, eller hadde vært på innomstikk, åpent hus eller brukertreff, i tillegg til enesamtale. I 2017 var det forholdvis små kjønnsforskjeller i mottatt bistand.

Størst kjønnsforskjell finner vi når det gjelder å bli fulgt til møte med andre tjenester. 6 % av kvinnene oppga å ha blitt fulgt til møte med andre tjenester, mot 2 % av mennene.

Enesamtale var den vanligste aktiviteten blant pårørende

Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten på sentrene blant de pårørende, tilsvarende som for utsatte.

Det var først og fremst de som hadde vært brukere av senteret over noe tid, med første besøk før registreringsåret, som hadde deltatt på aktiviteter utover enesamtale. Av de som hadde besøkt senteret før 2017, hadde 73 % gjennomført en enesamtale.

Ellers deltok forholdvis mange av disse pårørende også på parsamtale (24 %) og familiesamtale (17 %), samt på temamøter (11 %). 

Tilbud benyttet av brukere

Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret. Flere kryss mulig. 2017

Kilde: Rapportering fra sentrene

Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret, brutt ned på tidspunkt for første besøk. Flere kryss mulig. 2017

Kilde: Rapportering fra sentrene

Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret. Brutt ned på kjønn. 2017

Grafen gjelder kun brukere som hadde sitt første besøk på senteret før 2017.
Kilde: Rapportering fra sentrene

Bistand og aktiviteter som pårørende har benyttet seg av ved senteret. Flere kryss mulig. 2017

Kilde: Rapportering fra sentrene

Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret. Flere kryss mulig. Prosent. 2014-2017

Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret, brutt ned på tidspunkt for første besøk. Flere kryss mulig. Prosent. 2017

Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret. Brutt ned på kjønn. Prosent. 2017

Tabellen gjelder kun brukere som hadde sitt første besøk på senteret før 2017.

Bistand og aktiviteter som pårørende har benyttet seg av ved senteret. Flere kryss mulig. Prosent. 2017

Kilde: Rapportering fra sentrene

Trenger du hjelp?