Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Dette er særlig viktig i møtet med barn med nedsatt funksjonsevne. Barn med nedsatt funksjonsevne har i mange tilfeller behov for ekstra ressurser, bedre tilrettelegging og ansatte med god pedagogisk kompetanse.

Hovedpunkter

9190

9190 barnehagebarn mottok spesialpedagogisk hjelp i 2019

De ansatte i barnehagen har i økende grad relevant, barnefaglig kompetanse, men mange assistenter mangler spesialpedagogisk kompetanse.

1 av 4 barn med sammensatte vansker er utenfor ordinær avdeling i barnehagen.

Barnehageplass

Omtrent 3 000 barn får prioritert barnehageplass

Alle barn har rett til barnehageplass etter at de har fylt ett år. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak. Gå til Lovdata for mer informasjon.

Fra 2008 til 2016 har det vært en klar nedgang i antall barn med nedsatt funksjonsevne som ble prioritert ved opptak. Dette har sannsynligvis sammenheng med den økte dekningsgraden i norske barnehager i denne perioden, og det medfører at færre barn med nedsatt funksjonsevne har behov for å bli prioritert for å få barnehageplass.

Noen barn deltar ikke

Noen få barn har for dårlig helse til å kunne være hele eller deler av dagen i barnehagen. Det finnes ingen sikker oversikt over hvor mange dette utgjør, men det antas at antallet er lite. Barna har like fullt rett til spesialpedagogisk oppfølging.

Barnehagens pedagogiske tilbud

Det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal være tilpasset barnas alder og funksjonsnivå. Språkstimulering og tidlig hjelp til barn med forsinket språkutvikling inngår som en del av barnehagens grunnleggende oppgaver.

Barn med særskilte behov har rett til spesialpedagogisk hjelp (jf. opplæringsloven). Et nært samarbeid med barnets foresatte er en forutsetning for å skape gode vilkår for barnets utvikling.

Økning i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Om lag 9200 barn, eller 3,3 % av barnehagebarna, fikk spesialpedagogisk hjelp i 2019. I 2008 var antallet rett over 5300 barn, som tilsvarte ca. 2 % av barnehagebarna. Med andre ord har det vært en økning i både andelen og det faktiske antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.

Det er flest blant de eldste barnehagebarna som mottar spesialpedagogisk hjelp. Denne hjelpen er særlig knyttet til språkutvikling og atferdsvansker, og gis derfor også til barn som ikke har norsk som morsmål.

7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp er gutter

71 % av de som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter.

Ansatte i barnehagene

Det å gå i barnehage kan ha mange positive effekter for barns språklige, sosiale og kognitive utvikling. Effektene er størst i barnehager som har høy faglig kvalitet og mange ansatte med relevant utdanning De ansattes utdanningsnivå er særlig viktig for barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Den største gruppen ansatte i barnehagene arbeider innen for barnehagenes grunnbemanning. Grunnbemanningen består av pedagogiske ledere og andre ansatte som jobber direkte med alle barna i barnehagen. 

Antallet årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats har økt de siste seks årene, fra 3795 i 2014 til 4944 i 2019. 

4 av 10 ansatte er barnehagelærere

I 2019 hadde 41 % av de ansatte i grunnbemanningen i barnehagene barnehagelærerutdanning, som tilsvarer ca. 26 350 årsverk. I tillegg har 1 prosent annen pedagogisk utdanning som tilsvarer kravet til pedagogisk leder. 21 % hadde utdanning som barne- og ungdomsarbeider.

Organisering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen

En større andel av barn med nedsatt funksjonsevne er i egne avdelinger i barnehagen enn andre barn. Det er barn med sammensatte vansker som i minst grad deltar i et ordinært barnehagetilbud ved at ca. 1 av 4 er utenfor vanlig avdeling Imidlertid går det store flertallet av barn med nedsatt funksjonsevne i ordinær avdeling i barnehagen. Blant barn med fysisk funksjonshemming eller utviklingshemming er det en liten andel (omtrent 5-8 %) som er utenfor vanlig avdeling.

I overgangen til barneskolen er det imidlertid langt flere som tas ut av ordinær klasse. Les mer i vår artikkel Barn med nedsatt funksjonsevne i skole og fritid.

Hjelpemidler og tilrettelegging

En del barn med nedsatt funksjonsevne er avhengig av hjelpemidler og tilrettelegging for lek og kommunikasjon. Kommunen har finansieringsansvaret for dette. Barn har krav på tegnspråktolkning ved behov.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til tegnspråkopplæring ved behov. Vi har ikke sikre tall på hvor mange barn som mottar dette. Retten gjelder også barnets foreldre. Barn har også rett til skyss når dette av særlige grunner er nødvendig for å motta spesialpedagogisk hjelp. Det mangler også god statistikk om antallet barn som mottar et slikt tilbud. Se Lovdata for mer informasjon.

Barn med behov for alternativ supplerende kommunikasjon

Årlig fødes det ca. 360 barn som har utfordringer med talt kommunikasjon. Disse barna vil ha behov for en annen type oppfølging i undervisningssystemet enn andre barn. Det er særlig viktig at det legges godt til rette for dette i barnehagen gjennom alternativ supplerende kommunikasjon  .

Ekstra ressurser til tilrettelegging og personale

I 2012 hadde omtrent 5 % av alle barn i barnehagen nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov. Dette vil si omtrent 15 000 barn. 8400 av disse barna mottok ekstra ressurser i barnehagen. De ekstra ressursene går blant annet til utstyr og ekstra personale, og er ofte en viktig forutsetning for at disse barna skal ha de samme mulighetene som andre barn.

Ekstra ressurser i barnehagen

Andel barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager, ekskludert minoritetsspråklige

Kilde: SSB/Barnehagestatistikk. Tabell 11929

Andel barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager, ekskludert minoritetsspråklige

Kilde: SSB/Barnehagestatistikk. Tabell 11929

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra SSB tabell 11929: Utvalgte nøkkeltall for barnehager, etter region, statistikkvariabel og år

Tallene er per 31.12. 

Andelen barn som får ekstra ressurser i barnehagen øker totalt sett, men denne økningen  skyldes en økning i ekstra ressurser til minoritetsspråklige barn som får ekstra ressurser til språkopplæring. 3,6 % av barnehagebarna, ekskludert minoritetsspråklige barn, fikk i 2017 ekstra ressurser. 

Flest kommuner bruker ekstra ressurser til assistenter

En evaluering fra 2008 av tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen viste at kommunene i størst grad brukte ekstra ressurser til ekstra personell – herunder assistenter. Omtrent halvparten brukte ressurser på tekniske hjelpemidler, mens 1 av 5 brukte ressurser til skyss (Econ 2008).

Barnehagestyrerne rapporterer at 9 av 10 barnehager er tilgjengelige

Barnehager skal være tilrettelagt og ha et fysisk miljø som er utformet slik at alle kan delta aktivt i lek og andre aktiviteter, uavhengig av alder og ferdighetsnivå.

92 % av barnehagestyrerne rapporterte i 2012 at barnehagen var utformet og tilrettelagt slik at den var tilgjengelig for alle (Utdanningsdirektoratet 2013). Dette var en økning fra 2002 da 75 % av styrerne oppga det samme.

Det er samtidig vanskelig å vite sikkert at alle barn i disse barnehagene får deltatt på lik linje som andre barn. Deltakelse og inkludering krever andre former for tilrettelegging enn kun det fysiske miljøet, eksempelvis sosial, språklig og pedagogisk.

Kilder

Econ Pöyry (2008). Tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet Rapport nr. 61, 2008). Oslo: Econ: Kunnskapsdepartementet

Mogstad, M., & Rege, M. (2013). Barnehagens betydning for vanskeligstilte barn. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Mørland, B. (red.) (2011). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet Temahefte, 2011). Oslo Kunnskapsdepartementet

SSB/ Barnehagestatistikk, tabell 09344 og 06808.

Utdanningsdirektoratet (2018). Tall og analyse av barnehager 2017.

Utdanningsdirektoratet (2017). Barn og ansatte i barnehagen 2016.

Utdanningsdirektoratet (2013). Utdanningsspeilet 2013. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole – veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-58). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kontakt

Sverre Helseth
Seniorrådgiver