Ifølge forbrukerundersøkelsen til SSB var de gjennomsnittlige utgiftene for en husholdning i Norge på 435 507 kr i 2012. Det er grunn til å anta at personer med nedsatt funksjonsevne har høyere utgifter enn befolkningen generelt, som følge av merutgifter på grunn av funksjonshemmingen.

Hovedpunkter

Barns funksjonshemming påvirker ofte økonomien negativt. 

Unge langtidssyke har mye større boutgiftsbelastning enn befolkningen generelt.

Funksjonshemmede har høyere helseutgifter enn befolkningen generelt.

Helseutgifter for personer med nedsatt funksjonsevne

Norge er et av landene med høyest andel offentlig finansiering av helseutgifter. Andelen har vokst fra ca. 81 % i 1997 til ca. 85 % i 2017 (Se helseregnskap hos SSB). Nordmenn bruker likevel fortsatt en god del penger på helseutgifter. Dette gjelder spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne, ettersom de ofte bruker helsetjenester og medisiner i større grad enn befolkningen generelt, se artikkel om helsetjenester.

Helseutgifter

Gjennomsnittlige årlige utgifter til helseformål 20 - 66 år, 2008

Kilde: SSB-rapport 20/2010 - Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Kilde: SSB-rapport 20/2010 - Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Datagrunnlaget

Dataene er hentet fra SSB-rapport 20/2010 - Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Rapporten er basert på resultater fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt fra 2008.

Levekårsundersøkelsen om helse gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 legges undersøkelsen om i tråd med forordninger fra EU, og blir med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet blir i hovedsak videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør i undersøkelsen personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Personer med nedsatt funksjonsevne har høyere helseutgifter

SSB utførte i 2010 en analyse av helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne mellom 20 og 66 år. Her kom det frem at personer med nedsatt funksjonsevne hadde gjennomsnittlig 7490 kroner i utgifter til helsetjenester, mens det tilsvarende tallet for befolkningen generelt var på 4440 kroner.

Undersøkelsen viste videre at:

  • 35 % av personer med nedsatt funksjonsevne brukte mer enn 3 % av inntekten til helseutgifter, mens det kun var 16 % av befolkningen generelt som hadde tilsvarende helseutgifter.
  • 20 % av personer med nedsatt funksjonevne brukte over 10 000 kroner i året på helseutgifter
  • 10 % brukte over 15 000 kroner i året på helseutgifter.
  • Både for befolkningen generelt og for personer med nedsatt funksjonsevne var kvinners helseutgifter høyere enn menns.

Boutgifter

Det er grunn til å anta at en del med nedsatt funksjonsevne har høye boutgifter, som følge av blant annet tilrettelegging av bolig.

4 av 5 eier egen bolig

Det er ingen forskjell mellom befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne når det gjelder andel som eier egen bolig. Ca. 4 av 5 bor i husholdninger hvor man eier egen bolig. Imidlertid fant man i en undersøkelse fra 2009 (Molden m.fl. 2009) at personer med nedsatt funksjonsevne oftere bor i noe mindre boliger enn det som er vanlig for resten av befolkningen. Dette kan henge sammen med dårligere økonomi, men også mindre husholdninger.

Betalingsproblemer

Vansker med å betale husleie/utgifter til boliglån ved forfall, 2016

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen SILC

Vansker med å betale husleie/utgifter til boliglån ved forfall

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlaget

Har hatt vanskelig eller svært vanskelig med å betale husleie eller utgifter til boliglån ved forfall. Har det i løpet av de siste 12 måneder hendt at husholdningen har vært ute av stand til å betale husleie/ fellesutgifter eller utgifter til boliglån ved forfall?

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

7 % har vansker med å betale boligutgifter

Dobbelt så mange med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har problemer med å betale husleie og/eller boliglån ved forfall, som i befolkningen generelt. Mens 7 % med nedsatt funksjonsevne har vansker med å betale, er tilsvarende tall i befolkningen generelt 3 %.

Flere med nedsatt funksjonsevne mottar bostøtte

Dårlig økonomi kan føre til vansker med å dekke utgifter til bolig. Blant personer med nedsatt funksjonsevne er det flere som mottar økonomisk støtte fra det offentlige for å dekke boligutgifter enn i befolkningen ellers.

En undersøkelse fra SSB viser at det i 2008 var 2 % i befolkningen som mottok bostøtte, mens det blant personer med nedsatt funksjonsevne var 6 % (Otnes 2010).

Bostøtte blant uførepensjonister

Uføre er en gruppe som har nedsatt funksjonsevne. SSBs tall viser at flere uføre mottar bostøtte enn i befolkningen generelt. I 2011 var det 19 % som fikk bostøtte blant uførepensjonister, mens undersøkelsen viste at det var 5 % i befolkningen generelt (SSB 2011).

Uføre har ikke høyere boutgifter enn andre

Selv om flere uføre mottar bostøtte for å redusere boutgiftene, har ikke uføre høyere boutgifter enn befolkningen generelt. Tall fra SSB viser at 20 % av uføre leier boligen de bor i, og i gjennomsnitt betalte de 54 600 kroner i husleie i 2012. Det er lavere enn for befolkningen generelt som leier – de betalte 63 700 kroner i gjennomsnitt i året (Kaur 2013).

I gjennomsnitt betalte uførepensjonister som eier sin egen bolig, 31 700 kroner i renter og avdrag i 2012. Dette er klart mindre enn i befolkningen fra 16–66 år, som betalte 78 700 kroner i gjennomsnitt samme år (Kaur 2013).

Det kan være flere årsaker til at uføre har lavere boutgifter enn befolkningen generelt. For det første er personer som mottar uføretrygd, i hovedsak en gruppe med relativt høy gjennomsnittsalder. Kun 7 % var under 40 år og kun 1 % var under 25 år ifølge tall fra 2012 (Kaur 2013). Med andre ord er det svært få uførepensjonister som befinner seg i det man kan definere som en etableringsfase.

Det er grunn til å anta at uføre i større grad enn befolkningen generelt har en vanskelig økonomisk situasjon. Boutgiftene deres er lavere, men samtidig har de større problemer med å betale dem. Dette kan komme av lavere inntekt samt andre merutgifter som følger av funksjonsnedsettelsen, utover boutgifter.

Boligtype

Boligtype og standard for befolkningen og uføre, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Boligtype og standard for befolkningen og uføre

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlaget

Spørsmålene er hentet fra Levekårsundersøkelsen SILC, som gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema.

Tallene finnes hos SSB. Tabell: 09759: Boligtype- og standard for personer, etter økonomisk status (prosent)

Definisjoner

Bor trangt. En person bor trangt hvis personen bor alene på ett rom eller i flerpersonhusholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entre eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom.

Bor svært romslig. En person bor svært romslig dersom husholdningen har minst tre beboelsesrom mer enn antallet personer i husholdningen.

Opplever å ha liten plass. Personer som synes boligen er for liten.

Det er også forskjeller i boligstørrelsen for uføre og befolkningen generelt. Selv om forskjellen ikke er veldig stor, oppgir uføre i noe større grad enn befolkningen generelt at de opplever å ha liten plass. Forskjellen er enda større i andelen som oppgir å bo svært romslig, eller bo i bolig med minst to bad.

Unge langtidssyke har høy boutgiftbelastning

Situasjonen for eldre langtidssyke viser et tilsvarende bilde som for uføre. Eldre langtidssyke (mellom 45 og 66 år) har ikke høyere boutgiftbelastning enn befolkningen generelt. Ser man derimot på situasjonen for unge langtidssyke (16–44 år), fremkommer det at de i langt større grad enn befolkningen generelt har høye boutgiftbelastninger (Normann 2010).

Utgifter for familier med barn med funksjonshemming

Barns funksjonshemming påvirker ofte økonomien negativt

Undersøkelser fra 2003 og 2006 har vist at 1 av 3 foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne mener at funksjonshemmingen påvirker økonomien negativt. Videre er det en langt større andel av foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne som oppgir å ha vansker med å betale løpende og/eller uforutsette utgifter enn foreldre for øvrig.

Hele 22 % av foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha betalingsvansker, mot 9 % i befolkningen for øvrig (Tøssebro & Paulsen 2014:149).

Mulige forklaringer er høyere merutgifter som følge av funksjonshemmingen, samt at foreldrene jobber noe mindre.

Mødre jobber deltid

Flere mødre til barn med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid enn mødre generelt (Tøssebro & Wendelborg 2014:134). Grunn- og hjelpestønader skal kompensere for større utgifter, men vil i mange tilfeller ikke dekke tapt arbeidsinntekt for foreldrene. Les mer om stønader i artikkel om inntekt.

Kompensasjon for merutgifter

Personer med nedsatt funksjonsevne som har merutgifter som følge av funksjonsnedsettelsen, har krav på økonomisk kompensasjon. Grunn- og hjelpestønad er overføringer som skal bidra til å kompensere for merutgifter som følger av nedsatt funksjonsevne.

Grunnstønad

Mottakere av grunnstønad

Kilde: Nav

Datagrunnlaget

Datagrunnlaget trekkes ut fra de regionale utbetalingsregistrene til NAV ved utgangen av hver måned. Statistikken utgis per kvartal på nav.no. Her vises tall per 30.09.

Statistikken omfatter personer som mottar grunnstønad. Grunnstønaden skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Grunnstønad ytes etter 6 satser, og reguleres vanligvis 1.1. hvert år. Det gjelder ingen generell aldersgrense for grunnstønad, unntatt for grunnstønad til transport, som ikke gis om ekstrabehovet oppstår etter fylte 70 år.

Jevn reduksjon i antall grunnstønadsmottakere

Ved utgangen av september 2017 var det ca. 117 900 personer som mottok grunnstønad. Av dem var ca. 85 000 under 67 år. Antallet grunnstønadsmottakere er blitt jevnt redusert hvert år siden 2005, hvor over 133 000 personer mottok grunnstønad. Det har også vært en jevn nedgang i antallet årlige nye grunnstønadsmottakere, fra 4700 i 2006 til 2644 i 2017 (se mer på nav.no).

Flere kvinner enn menn mottar grunnstønad

I 2017 utgjorde andelen kvinner 58,9 % av grunnstønadsmottakerne. Videre er flertallet av mottakere voksne personer med nedsatt funksjonsevne. Ca. 11 % av mottakerne av grunnstønad i 2017 var under 18 år. Relativt mange av de nye mottakerne i 2017 var under 18 år – ca. 46 %.

Hjelpestønad

Mottakere av hjelpestønad

Kilde: Nav

Mottakere av hjelpestønad

Kilde: Nav

Datagrunnlaget

Datagrunnlaget trekkes ut fra de regionale utbetalingsregistrene til NAV. Tallene er fra 30.09, hvert år. Statistikken utgis per kvartal på www.nav.no

Statistikken over hjelpestønad omfatter personer som mottar hjelpestønad. Stønaden skal gi økonomisk kompensasjon for utgifter til særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det forutsettes at det foreligger et privat pleieforhold.

Hjelpestønad ytes etter 1 ordinær sats (ingen aldersgrense) og 3 ulike satser for forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år. I tillegg er det en sats 0 for personer som får stønad etter gammel ordning til hjelp i huset.

40 % av hjelpestønadsmottakere er under 18 år

Færre mottar hjelpestønad enn grunnstønad. I 2017 var det ca. 71 500 personer som mottok hjelpestønad, og ca. 56 200 var under 67 år. Av alle som mottok hjelpestønad, var over 40 % under 18 år.

Jevn reduksjon av hjelpestønadsmottakere

Fra 2009 og frem til i dag har det vært en jevn reduksjon i antallet som har mottatt hjelpestønad. Det har også siden 2006 vært en jevn nedgang i antallet nye hjelpestønadsmottakere, fra over 6200 personer i 2005 til i overkant av 3800 i 2017. Over 70 % av nye hjelpestønadsmottakere er under 18 år (se mer på nav.no).

Det er like mange menn og kvinner som mottar hjelpestønad i 2017. Dersom man ser på mottakere over 67 år, er bildet endret. I denne aldergruppen er det flere kvinner enn menn som mottar hjelpestønad. Det kan komme av at kvinner lever lengre enn menn, så det vil generelt være flere kvinner i den eldre befolkningen.

1 av 3 mottar ingen økonomisk ytelse på grunn av funksjonshemmingen

Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsfør alder mottar ikke økonomiske ytelser på grunn av funksjonshemmingen (Se siden om inntekt for tabell). Imidlertid kan man anta at det finnes personer som, selv om de har merutgifter, ikke mottar økonomisk støtte.

Kilder

Kaur, R. (2013). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. (SSB Rapporter nr. 32, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne: analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Normann, T. M. (2010). Utgifter til bolig i Norge og Europa. Inntekter og boligutgifter vokser i takt. Samfunnsspeilet, 24(3) 33-41.

Otnes, B. (2010). Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne - Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008. (SSB Rapporter nr. 20, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB/ Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 06961

Wendelborg, C., & Paulsen V., (2014). Foreldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg. (Red). Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger. (s.126-151) Oslo: Gyldendal Akademisk.