Andelen funksjonshemmede som oppgir å ha økonomiske problemer, er langt større enn i befolkningen generelt. Dette til tross for at det ikke er forskjell i andel som har lavinntekt, og andel som eier egen bil og bolig.

Hovedpunkter

15 % av personer med nedsatt funksjonsevne bor i lavinntektshusholdninger.

Det er liten forskjell mellom funksjonshemmede og befolkningen generelt i andel som eier bil og bolig.

15 % av personer med nedsatt funksjonsevne synes det er vanskelig økonomisk å få endene til å møtes.

Oppfatning av egen økonomisk situasjon

En måte å studere økonomiske levekår på er å ta for seg respondentenes subjektive oppfatning av egen økonomisk situasjon, herunder hvor mange som mener at de har økonomiske problemer.

Vanskelig å få endene til å møtes

Andel som svarer at det er vanskelig å få endene til å møtes, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som svarer at det er vanskelig å få endene til å møtes, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlaget

Omfatter de som har svart at det er svært vanskelig eller vanskelig. Tenk på den samlede inntekten til alle i husholdningen. Hvor lett eller vanskelig er det for deg eller dere er det å få endene til å møtes med denne inntekten? Er det svært vanskelig, vanskelig, forholdsvis vanskelig, forholdsvis lett, lett, eller svært lett.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Klar forskjell i andel med økonomiske problemer

På spørsmål om man synes det er vanskelig å få endene til å møtes med husholdets samlede inntekt, kommer det fram en markant forskjell mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen generelt. I befolkningen svarer 6 % i 2017 at det var vanskelig eller svært vanskelig, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne er 15 %.

Det ble i samme undersøkelse stilt spørsmål om man har vansker med å betale husleie/utgifter til boliglån ved forfall. Her svarte 3 % av befolkningen bekreftende, mens blant personer med nedsatt funksjonsevne var det 7 %.

I Levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne fra 2007 ble alle spurt om de hadde mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner i løpet av en måned. I befolkningen generelt var det 23 % som ikke ville hatt mulighet til å klare en slik uforutsett utgift. Blant personer med nedsatt funksjonsevne var andelen hele 40 %.

Unge uføre lever i en presset økonomisk situasjon

Organisasjonen Unge Funksjonshemmede utførte en undersøkelse i 2013 blant uføre opp til 40 år. Her kom det frem at 63 % opplevde økonomien som mye dårligere enn sine jevnaldrende. Videre svarte hele 90 % at de ikke ville klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Tross noen metodiske forbehold indikerer undersøkelsen at unge på uførepensjon lever i en presset økonomisk situasjon.

Lavinntekt

Lavinntekt defineres som husholdningsinntekt under 60 % av medianinntekten i befolkningen.

Lavinntekt

Andel som bor i hushold med lavinntekt, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som bor i hushold med lavinntekt, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlaget

Bor i hushold med lavinntekt viser hvor mange som har husholdningsinntekt under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Mindre forskjell i andel med lavinntekt

Både i befolkningen generelt og blant personer med nedsatt funksjonsevne tilhører i overkant av 10 % såkalte lavinnteksthusholdninger. I 2017 oppga 15 % av personer med nedsatt funksjonsevne at de bodde i hushold med lavinntekt, mens tallet for den øvrige befolkningen var 11 %. Imidlertid får man ikke et dekkende bilde av den økonomiske situasjonen til personer ved kun å se på inntekt – man er nødt til å se på utgifter også.

Tilgang til materielle goder

I levekårsundersøkelsen til SSB blir respondentene spurt om de har tilgang til materielle goder av forskjellig art. Tilgangen til materielle goder kan gi en indikasjon på hvordan den økonomiske situasjonen er, men det er viktig å tolke resultatene med forsiktighet.

For eksempel kan noen avstå fra å kjøpe bil fordi de ikke har behov eller på bakgrunn av miljøhensyn, mens andre tar opp store billån som påvirker den økonomiske situasjonen.

Tilgang til bil

Andel som har tilgang til privatbil/firmabil, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelse SILC

Andel som har tilgang til privatbil/firmabil, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelse SILC

Datagrunnlaget

Disponerer du eller husholdningen privatbil? Regn med firmabil dersom den kan brukes til privat bruk.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Liten forskjell i tilgang på privatbil

I 2016 oppga 85 % av hele befolkningen at de hadde tilgang på privatbil eller firmabil. Tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne var på 82 %. Med andre ord har et flertall av personer med og uten nedsatt funksjonsevne tilgang på bil, og det er liten forskjell mellom de med og uten nedsatt funksjonsevne.

Eier egen bolig

Andel som eier egen bolig, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som eier egen bolig, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlaget

Eier du eller noen i husholdningen boligen som selveier, gjennom borettslag eller boligaksjeselskap, eller leier eller disponerer du/dere boligen på annen måte?

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Liten forskjell i andel som eier egen bolig

Det å eie egen bolig kan også gi en indikasjon på en god økonomisk situasjon. Men den personlige økonomiske situasjonen blir også påvirket av et høyt boliglån.

I 2016 bodde ca. 4 av 5 personer i alderen 20 til 66 i en husholdning der man eide boligen selv. Det var en liten forskjell mellom befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne. Mens 80 % i befolkningen generelt oppga at de eide bolig, så var det 76 % blant de med nedsatt funksjonsevne. Imidlertid fant Molden et al. (2009) at personer med nedsatt funksjonsevne oftere bor i noe mindre boliger enn det som er vanlig for resten av befolkningen. Les mer i vår artikkel Utgifter.

Utviklingshemmedes bosituasjon

Videre er det grunn til å tro at det vil være variasjon blant personer med ulike former for funksjonsnedsettelse. Personer med utviklingshemming er ofte underrepresentert ved utvalgsundersøkelser, og denne gruppen har ofte andre boligløsninger og typer av bolig enn andre. Bofellesskap ser ut til å bli den stadig mer dominerende boformen for denne gruppen. I tillegg er det en utvikling fra samlokaliserte boliger i retning av bofellesskap med fellesareal (Søderstrøm og Tøssebro 2011).

Uføres materielle goder

SSB viser i rapporten Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 at 12 % av uføre ikke hadde råd til en ukes ferie utenfor hjemmet i 2012, noe som er en nedgang fra de forutgående årene. For befolkningen i samme aldersgruppe var andelen 7 %. Videre hadde 4 % av uføre ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, og 1 % hadde ikke råd til å holde boligen varm (Kaur 2013).

Økonomisk situasjon

Vi ser ikke klare forskjeller i andelen av personer med nedsatt funksjonsevne som bor i lavinntekt i forhold til i befolkningen. Imidlertid er det klare forskjeller i andre mål på inntekt og økonomiske levekår. Les mer i vår artikkel Inntekt.

En mulig forklaring kan være at personer med nedsatt funksjonsevne har andre utgiftsposter enn befolkningen generelt, som for eksempel andre boutgifter og helseutgifter. Disse  kompenseres ikke nødvendigvis fullt ut gjennom trygder og sosiale ytelser.

Kilder

Kaur, R. (2013). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. (SSB Rapporter nr. 32, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Molden, T.H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Söderström. S., Tøssebro.J.(2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Unge funksjonshemmede (2013). Ung og ufør. Levekår for unge uføre. Oslo: Unge funksjonshemmede.