Det er en stor andel nedsatt funksjonsevne som har redusert eller ingen lønnsinntekt. Det betyr at overføringer fra folketrygden er en viktig del av den samlede inntekten for mange.

Hovedpunkter

44 % av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsfør alder er sysselsatt.

29 % av personer med nedsatt funksjonsevne har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde.

318 000

Nesten 318 000 personer mottar uførepensjon.

 

Samlet inntekt

Det eksisterer lite dokumentasjon på de faktiske inntektsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne, sett opp mot befolkningen generelt. Innbyggerundersøkelsen til Difi har imidlertid med et spørsmål om husstandens samlede brutto årsinntekt. 

Inntekt

Husstandens samlede brutto årsinntekt, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Husstandens samlede brutto årsinntekt, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Husstandens samlede brutto årsinntekt, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Husstandens samlede brutto årsinntekt

Husstandens samlede brutto årsinntekt

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålet om inntekt lyder "Hva er din husstands samlede brutto årsinntekt (dvs. før skattetrekk)?

  • Inntil omtrent kr. 150.000
  • Fra omtrent kr. 150.000 til kr. 300.000
  • Fra omtrent kr. 300.000 til kr. 400.000
  • Fra omtrent kr. 400.000 til kr. 500.000
  • Fra omtrent kr. 500.000 til kr. 600.000
  • Fra omtrent kr. 600.000 til kr. 700.000
  • Fra omtrent kr. 700.000 til kr. 1 mill. kr.
  • Over 1 mill. kroner
  • Vet ikke/vil ikke oppgi

Vi har gruppert inntektskategoriene i tre kategorier. Vi har også valgt å slå sammen respondentene som har svart Vet ikke/vil ikke oppgi med respondenetene som ikke har svart på spørsmålet til kategorien Vet ikke/har ikke svart.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Personer med nedsatt funksjonsevne har lavere inntekt enn andre

Tallene fra 2015 viser at husstandsinntekten til personer med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt er lavere enn for befolkningen ellers. 36 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha en samlet husstandsinntekt på under 400.000, mens dette gjelder kun for 19% av befolkningen ellers. Videre er det nesten 40 % som oppgir at husstandens samlede inntekt er over 700.000 kroner i befolkningen, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne er 18%. 

Kjønnsforskjeller

Noe overraskende ser vi at menn med nedsatt funksjonsevne i større grad enn kvinner oppgir å ha lav inntekt. Imidlertid er dette målt ut fra husstandens samlede inntekt. Menn med nedsatt funksjonsevne under pensjonsalder bor oftere alene enn kvinner i samme alder. Det kan forklare en lavere samlet husstandsinntekt.  

Variasjoner mellom personer med ulike former for funksjonsnedsettelse

Det er ikke lett å slå fast noe om variasjonene i inntekt mellom personer med ulike former for funksjonsnedsettelse. Men det kan virke som at personer med syns- eller hørselshemming har noe høyere inntekt enn andre, samt at personer med psykiske vansker og personer med bevegelseshemming har noe lavere inntekt.

Mange tilhører vet ikke- kategorien

På spørsmålet om inntekt er det en relativt stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne som velger å ikke svare på spørsmålet eller svarer “vet ikke”. Dette gjelder 17 % av personer med nedsatt funksjonsevne generelt og 24 % av personer med psykiske vansker. Det at mange enten velger å ikke svare på spørsmålet eller faktisk ikke vet, kan sies å være en svakhet ved disse tallene, som typisk oppstår fordi dette er en spørreundersøkelse og ikke basert på registertall.

Arbeidsinntekt

Arbeidsinntekt er hovedinntektskilden til flertallet i arbeidsfør alder, men ikke blant personer med nedsatt funksjonsevne. I 2018 er 74 % av befolkningen i arbeidsfør alder sysselsatt, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne er 44 %.

Sysselsetting

Andel sysselsatte mellom 15 og 66 år

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen

Andel sysselsatte mellom 15 og 66 år

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen

Datagrunnlaget

Spørsmålet er hentet fra SSBs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Tilleggsundersøkelsen går hvert andre kvartal, og omfatter personer mellom 15-66 år. For å avgrense nedsatt funksjonsevne i denne undersøkelsen blir respondentene stil spørsmålet:

”Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?”

Sysselsatte er i AKU definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Det er med andre ord en meget vid definisjon av sysselsatte.

Stabilt lav sysselsettingsrate

Sysselsettingsraten har holdt seg relativt stabil rundt 75 % siden 2006 for befolkningen generelt. Blant personer med nedsatt funksjonsevne har sysselsettingsraten også vært stabil, men på et mye lavere nivå, mellom 40 og 45 %. Med andre ord har den store forskjellen i sysselsettingsnivå vedvart over tid.

Liten kjønnsforskjell

Det er en noe større andel menn enn kvinner i befolkningen generelt som er sysselsatt. En tilsvarende trend har forekommet for personer med nedsatt funksjonsevne tidligere, men nå er kjønnforskjellen minimal. Det er imidlertid forskjell på hvor mye menn og kvinner jobber.

Sysselsatte på deltid

Andel sysselsatte på deltid i alderen 15 til 66 år, 2018

Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen

Andel sysselsatte på deltid i alderen 15 til 66 år

Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen

Datagrunnlaget

Spørsmålet er hentet fra SSBs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Tilleggsundersøkelsen går hvert andre kvartal, og omfatter personer mellom 15-66 år. For å avgrense nedsatt funksjonsevne i denne undersøkelsen blir respondentene stil spørsmålet:

”Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?”

Sysselsatte er i AKU definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Det er med andre ord en meget vid definisjon av sysselsatte.

Mange arbeider deltid

Blant de i befolkningen mellom 15 og 66 år som er sysselsatte, arbeider ca. 24 % deltid. Blant personer med nedsatt funksjonsevne har imidlertid 41 % en deltidsstilling. For mange med nedsatt funksjonsevne er redusert arbeidstid en forutsetning og nødvendig tilrettelegging for å faktisk kunne være i arbeid.

Stor andel kvinner jobber deltid

Det er klare kjønnsforskjeller når det kommer til deltidsarbeid. 13 % av menn arbeider deltid, mens tilsvarende tall for kvinner er 35 %. Blant personer med nedsatt funksjonsevne er 25 % av menn deltidssysselsatt, mens 56 % av kvinner arbeider deltid. Med andre ord er kjønnsforskjellen enda større for personer med nedsatt funksjonsevne.

Videre medfører denne kjønnsforskjellen at en større andel menn mottar en full arbeidsinntekt, mens svært mange kvinner har en redusert lønnsinntekt. Se også Bufdirs nettsider om arbeid og aktivitet.

Kompensasjon for manglende eller redusert arbeidsinntekt

Folketrygden som hovedkilde

Andel som bor i husholdning med ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde 20 - 66 år

Kilde: SSB Levekårsundersøkelse EU-SILC

Andel som bor i husholdning med ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde 20 - 66 år

Kilde: SSB Levekårsundersøkelse EU-SILC

Datagrunnlaget

I tilfeller der overføringer utgjør 50 prosent eller mer av samlet inntekt, anses overføringer som hovedinntektskilden.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Nesten 1 av 3 har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde

I 2017 var det 29 % i arbeidsfør alder med nedsatt funksjonsevne som bodde i en husholdning hvor ytelser fra folketrygden var hovedinntektskilden. Tilsvarende for befolkningen generelt var 8 %.

Mottar ingen økonomiske ytelser på grunn av funksjonsnedsettelsen

Andel funksjonshemmede som ikke mottar økonomiske ytelser (offentlig/privat) pga funksjonsnedsettelsen.

Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen

Andel funksjonshemmede som ikke mottar økonomiske ytelser (offentlig/privat) pga funksjonsnedsettelsen.

Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen

Datagrunnlaget

Mottar du i dag noen form for økonomiske ytelser eller stønader som følge av funksjonshemningen - i tilfelle hvilke? Ytelser fra både offentlig og privat hold skal medregnes. Gjelder uførepensjon, grunnstønad eller hjelpestønad, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, alderspensjon, afp, sosialhjelp, bostøtte fra Husbanken eller kommunen, dagpenger under arbeidsledighet, kursstønad ved arbeidsmarkedstiltak, samt økonomiske ytelser fra privat hold, forsikringsselskap, private pensjonskasser tidligere arbeidsgivere eller annet).

Spørsmålet er hentet fra SSBs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Tilleggsundersøkelsen går hvert andre kvartal, og omfatter personer mellom 15-66 år. For å avgrense nedsatt funksjonsevne i denne undersøkelsen blir respondentene stil spørsmålet:

”Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?”

1 av 3 mottar ingen økonomisk ytelse på grunn av funksjonsnedsettelsen

Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsfør alder mottar ikke noen økonomiske ytelser på grunn av funksjonshemmingen.

Det er imidlertid et vedvarende og relativt markant kjønnsskille. En større andel menn enn kvinner mottar ingen økonomisk ytelse på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Mottakere av uføretrygd

Mottakere av uføretrygd, etter kjønn. Pr 31.12.2009 til 2018

Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, fordelt på alder og kjønn, 2018

Vær obs på at aldersgruppene ikke er like store
Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose). Pr. 30.06.2015.

Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, 2018

Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, etter kjønn. Pr. 31.12.2009 til 2018

Mottakere av uføretrygd, etter kjønn. Pr. 31.12.2009 til 2019

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, etter kjønn og alder. Pr. 31.12.2009 til 2018

Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 31.12.2009 til 2018

Andel av mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose). Pr. 30.06.2015.

Mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose). Pr. 30.06.2015.

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, 2018

Mottakere av uføretrygd etter fylke, 2018

Kilde: Nav.no

Datagrunnlaget

Statistikk om uføretrygd er hentet fra Nav. Statistikkregisteret for uføretrygd dannes hver måned, og publiseres kvartalsvis på nav.no. Her vises tall pr. 31.12 hvert år.

Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uføretrygd.

For å ha rett til uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år og ha vært medlem av folketrygden de siste tre årene frem til man ble ufør. Videre må evnen til å utføre arbeid være varig nedsatt med minst 50 %, og hovedårsaken til dette må være varig sykdom, skade eller lyte.

Man må også ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling samt ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid (se NAV for mer informasjon).

Uføretrygd

Personer som mottar uføretrygd/pensjon  , har en nedsatt funksjonsevne, men det er ikke slik at alle personer med nedsatt funksjonsevne mottar uførepensjon.

339 000 personer mottar uførepensjon

Per 31. desember 2018 var det registrert ca. 339 245 mottakere av uføretrygd/pensjon. Dette utgjorde 10 % av befolkningen. Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Andelen med uførepensjon øker med alderen.

Kilder

Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne (SSB Statistiske analyser, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.