Personer med nedsatt funksjonsevne er oftere i kontakt med helsevesenet enn andre. Imidlertid er det flere med nedsatt funksjonsevne som har et udekket behov for helsetjenester enn i befolkningen generelt.

Hovedpunkter

Personer med bevegelseshemming er mer fornøyd med helsetjenestene enn befolkningen generelt, mens personer med psykiske vansker er mindre fornøyd.

Nesten 2 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester.

9 % med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha et udekket behov for legetjenester

Bruk av helsetjenester

En analyse gjort av SSB fra 2010 viser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn andre var hos allmennlege, spesialist på sykehus, hos psykolog, fysioterapeut og alternativ behandler i løpet av et år Tilsvarende viser resultatene fra Difis Innbyggerundersøkelse for 2017 at personer med nedsatt funksjonsevne benytter offentlige helsetjenester i større grad enn befolkningen ellers.

Erfaring med helsetjenester

Personlig erfaring med offentlige helsetjenster i løpet av de siste året.

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Personlig erfaring med offentlige helsetjenster i løpet av de siste året

Personlig erfaring med offentlige helsetjenster i løpet av de siste året

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har densatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålet om erfaring med offentlige tjenester lyder "I hvilken sammenheng har du erfaring med/har du vært i kontakt med noen av de følgende tjenestene de siste 12 månedene?"

Svaralternativene er:

  • Ingen erfaring/ikke hatt kontakt
  • Personlig erfaring fra tjenesten
  • Erfaring som pårørende/foresatt
  • Erfaring som ansatt/via arbeid

Her viser vi andelen som svarer at de har hatt personlig erfaring fra tjenesten.

 

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Resultatene fra Difis innbyggerundersøkelse viser at personer med nedsatt funksjonsevne gjennomgående har mer erfaring med de offentlige helsetjenestene, enn befolkningen ellers.

Funksjonshemmede er oftere i kontakt med sykehus

40 % av befolkningen har vært i kontakt med sykehus i løpet av det siste året. Til sammenligning har 60 % av personer med nedsatt funksjonsevne vært i kontakt med sykehus siste året. Videre var andelen som hadde vært i kontakt med Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) dobbelt så stor blant personer med nedsatt funksjonsevne enn i befolkningen ellers. Helfo står blant annet for refusjon av utgifter til legemidler og tannhelse, samt at de har ansvar for fastlegebytter, frikort m.m.  

Mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester

Andel som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester

Kilde: IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, SSB

Andel som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester

Kilde: IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, SSB

Andel som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester

Kilde: IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, SSB

Datagrunnlaget

Personer som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester omfatter personer som mottar hjemmesykepleie, praktisk bistand hjemme eller bor på institusjon, og er mellom 20 og 66 år.

Dataene er hentet fra IPLOS-registeret. IPLOS er et sentralt pseudonymt helseregister med standardiserte data med opplysninger av betydning for vurdering av bistands- og tjenestebehov. IPLOS registeret omfatter informasjon om alle søkere og mottakere av kommunale helse og omsorgstjenester.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Personer med nedsatt funksjonsevne mottar i større grad kommunale pleie- og omsorgstjenester

I befolkningen generelt mellom 20 til 66 år mottar 3 % kommunale pleie- og omsorgstjenester. Blant personer med nedsatt funksjonsevne i samme alderskategori mottok 12 % kommunale pleie- og omsorgstjenester i 2007, og andelen har steget til 17 % i 2017.

3500 mottar brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fra 2011 og frem til 2013 har antallet mottakere av BPA   vært stabilt på omtrent 2900 personer. Fra 2013 har antallet økt til nesten 3500. En kan anta at økningen henger sammen med at BPA ble en lovfestet rettighet fra 1. januar 2015.

Det var en feilregistrering i 2017, som medfører at tallet her er noe høyere enn hva som var reelt. 

Nesten 1 av 4 unge med nedsatt funksjonsevne har vært hos psykolog

En analyse utført av SSB i 2010 viste at det var klare forskjeller i andelene som hadde besøkt psykolog det siste året. Blant personer med nedsatt funksjonsevne hadde 14 % vært hos psykolog, mens det var 4 % i befolkningen generelt.

Uavhengig av funksjonsnedsettelse var andelen kvinner noe større enn menn. Videre var andelen høy blant unge med nedsatt funksjonsevne – ca. 23 % under 45 år hadde vært hos psykolog det siste året Det er imidlertid grunn til å ta resultatet med forbehold på grunn av utvalgsstørrelsen når det brytes ned på alder.

Helseutgifter

Det at personer med nedsatt funksjonsevne bruker helsetjenester og medisiner i større grad enn befolkningen generelt, får konsekvenser for hvor høye utgifter man har relatert til helsen. Les mer om helseutgifter i artikkelen om utgifter

Bolig og institusjon

I 2018 var det ca. 44 000 beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål. En stor andel av beboere i slike boliger er eldre personer som bor i omsorgsboliger. Imidlertid var ca. 20 000 beboere under 67 år.

Langtidsopphold i institusjon

Antall mottakere av langtidsopphold i institusjon, 20 - 66 år

Kilde: SSB/IPLOS

Andel mottakere av langtidsopphold i institusjon, 20 - 66 år

Antall mottakere av langtidsopphold i institusjon, 20 - 66 år

Kilde: SSB/IPLOS

Langtidsopphold i institusjon

Den største andelen av beboere på langtidsopphold på institusjon er eldre personer. I følge SSB var det i 2017 1 prosent av beboerne som var yngre enn 50 år, mens 74 prosent var 80 år eller eldre (SSB 2018). 

Antallet beboere på langtidsopphold på institusjon i alderen 20 til 66 år har holdt seg relativt stabilt over tid, på i underkant av 2000 personer. De siste to årene har det imidlertid vært en liten reduksjon. Det er ingen stor kjønnsforskjell knyttet til hvem som har langtidsopphold på institusjon

Udekket behov for helsetjenester

1 av 10 med nedsatt funksjonsevne har et udekket behov for helsetjenester

Personer med nedsatt funksjonsevne benytter helsetjenester i større grad enn andre. Imidlertid er det fortsatt en større andel med nedsatt funksjonsevne som har et udekket behov for helsetjenester, enn i befolkningen generelt. De seneste årene har omtrent 10 % med nedsatt funksjonsevne oppgitt at behovet for legetjenester ikke er dekket, mens for befolkningen generelt var det 2–3 %.

Mange har et udekket behov for tannhelsetjenester

Det er også en høyere andel personer med nedsatt funksjonsevne som har et udekket behov for tannhelsetjenester, enn i befolkningen generelt. 9 % i befolkningen oppga i 2018 at de hadde et udekket behov, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne var på 18 %.

Udekket behov for psykiatriske helsetjenester

Andel som oppgir å har et udekket behov for psykiatriske helsetjenester, 20 - 66 år. 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel som oppgir å har et udekket behov for psykiatriske helsetjenester, 20 - 66 år. 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlaget

Spørsmål: Har du noen gang i løpet av de siste 12 måneder hatt behov for time hos en psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier uten å ta kontakt?

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og ble med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

7 % med nedsatt funksjonsevne har et udekket behov for psykiatriske helsetjenester

I 2015 oppga 7 % av personer med nedsatt funksjonsevne at de hadde behov for psykiatriske helsetjenester som ikke ble dekket. I befolkningen generelt var det 3 %. Det har vist seg å være en kjønnsforskjell ved at kvinner i større grad enn menn, uavhengig av funksjonsevne, oppga å ha et udekket behov for psykiatriske helsetjenester.

Trygg på hjelp fra det offentlige

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved sykdom/skade eller uførhet? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved sykdom eller skade? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved uførhet? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved sykdom/skade eller uførhet? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved sykdom/skade eller uførhet? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved sykdom/skade eller uførhet? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100

Hvor trygg er du på at det offentlige gir deg hjelpen du trenger ved sykdom/skade eller uførhet? Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har densatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålene om trygghet på hjelp ved sykdom eller uførhet lyder "Hvor trygg eller utrygg er du på at det offentlige gir deg den hjelpen du trenger ved...

  • Sykdom eller skade
  • Uførhet

Svaralternativene går fra -3 svært utrygg til +3 svært trygg, samt alternativet  vet ikke/har ingen mening.

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Difis Innbyggerundersøkelse får respondentene en rekke spørsmål der de f.eks. blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100. 0 tilsvarer svært misfornøyd, mens 100 tilsvarer svært fornøyd. 

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Ikke alle er trygge på at de får hjelp ved behov

Flertallet i befolkningen er trygg på å få hjelp fra det offentlige dersom de skulle få behov for det på grunn av sykdom, skade eller uførhet. Imidlertid er det en klar andel av befolkningen som ikke føler seg trygg på at de vil få hjelp fra det offentlige ved behov. Det er også flere med nedsatt funksjonsevne som ikke føler seg trygg på hjelp fra det offentlige, enn i befolkningen ellers.

Personer med psykiske vansker er mindre trygge på at de får hjelp

Imidlertid er det klare forskjeller innad i den heterogene gruppa av personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med psykiske vansker er i mindre grad trygg på at de får hjelp av det offentlige ved sykdom, skade eller uførhet, enn andre.  Mens det ikke er noen forskjell mellom personer med bevegelseshemming, syns- eller hørselshemming og befolkningen ellers.

Kvalitet i møte med helsetjenestene

En trygg og god helse- og omsorgstjeneste innebærer at man opplever kvalitet i møte med tjenestetilbudet.

Difi sin Innbyggerundersøkelse er en av de største undersøkelsene om forvaltingen i Norge. Her blir et representativt utvalg av befolkningen spurt om deres tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet.

Kvalitet på offentlige tjenester

Det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet?

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel som er enige om at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel som er enige i at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel som er enige i at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet?

Det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet?

Det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet?

Det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet?

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har densatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålet om god kvalitet på offentlige tjenester lyder "Hvor enig eller uenig er du i de følgende påstandene om det offentlige (både stat, kommune og fylkeskommune)?

  • Det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet.

Svaralternativene er

  • Helt uenig
  • Delvis uenig
  • Verken enig eller uenig
  • Delvis enig
  • Helt enig
  • Vet ikke/Har ingen mening

Vi har valgt å slå sammen kategoriene helt uenig og uenig til kategorien uenig, samt helt enig og enig til kategorien enig. Videre har vi slått sammen vet ikke/har ingen mening, med de som ikke har svart på spørsmålet (missing).

 

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Færre med nedsatt funksjonsevne synes de offentlige tjenestene er av god kvalitet.

Flertallet mener at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet. Det er imidlertid en forskjell mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen ellers i synet på tjenestene. Blant personer med nedsatt funksjonsevne mener 58 % at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet, mens for befolkningen ellers er det 70 % som er av samme oppfatning. Videre er det færre menn enn kvinner som mener det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet. 

Forskjellen er også relativt stor i den yngste aldersgruppen, men her er utvalgsstørrelsen liten, så tilfeldigheter kan spille inn. Vi finner imidlertid ingen store forskjeller i andel som er enige i påstanden på tvers av ulike funksjonsnedsettelser.

Dette spørsmålet omfatter alle offentlige tjenester, og ikke kun helsetjenester. Difis Innbyggerundersøkelser har imidlertid med en rekke spørsmål om de ulike offentlige helsetjenestene. 

Tilfredshet med offentlige helsetjenester

Tilfredshet med helsetjenester. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Tilfredshet med helsetjenester. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Tilfredshet med offentlige helsetjenester. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100

Tilfredshet med offentlige helsetjenester. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene av forvaltningen i Norge. Undersøkelsen for 2015 ble gjennomført høsten 2014 og våren 2015 av Epinion på oppdrag fra Difi. 30 000 tilfeldig utvalgte innbyggere fikk tilsendt spørreskjema og 41 prosent av disse svarte. Undersøkelsen er gjennomført for tredje gang, og den er Norges mest omfattende undersøkelse om innbyggernes inntrykk av og erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge.

Spørsmål

Spørsmålet om respondenten har den satt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålene om tilfredshet med de ulike tjenestene lyder slik "Hvor gode eller dårlige mener du de følgende tjenestene er?" Svaralternativene går fra -3 svært dårlig til +3 svært god, samt alternativet Vet ikke/Har ingen mening.

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Difis Innbyggerundersøkelse får respondentene en rekke spørsmål der de f.eks. blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100. 0 tilsvarer svært misfornøyd, mens 100 tilsvarer svært fornøyd. 

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Ingen forskjell i tilfredshet med offentlige helsetjenester

Det er ingen markante forskjeller i personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen ellers sin tilfredshet med de ulike helsetjenestene. Et flertall mener helsetjenestene er gode, men det er variasjoner mellom de ulike tjenestene. Det er størst tilfredshet med helsestasjoner, både blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen ellers.

Personer med psykiske vansker er mindre tilfreds med tjenestene

Det er imidlertid noe variasjon i tilfredsheten med helsetjenestene mellom ulike undergrupper av funksjonshemmede. Mens personer med bevegelseshemming, og til en viss grad personer med syns- og hørselshemming, er mer fornøyd med helsetjenestene enn andre, så er personer med psykiske vansker mindre fornøyd. Det er imidlertid viktig å huske at ved utvalgsundersøkelser forekommer det feilmarginer, så små forskjeller kan komme av tilfeldigheter.

Kvalitet i kontakt med psykolog/psykiater

Andel som opplever kvalitet i kontakt med psykolog/psykiatrer, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlaget

Grupper som har vært hos psykolog eller psykiater siste år ble bedt om å si om de er helt enig eller litt enig i tre utsagn om kontakten: Psykologen/psykiateren tar meg og mine problemer på alvor, jeg har full tillit til den behandlingen psykologen/psykiateren gir meg, jeg er tilfreds med behandlingen jeg får hos psykolog/psykiater. Enig, litt enig, verken enig eller uenig eller helt uenig.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og ble med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

3 av 4 opplever kvalitet i kontakt med psykolog eller psykiater

Tall fra 2012 viser at 3 av 4 i befolkningen, uavhengig av funksjonsevne, opplever kvalitet i kontakt med psykolog/psykiater. Det er en relativt stor forskjell mellom kvinner og menns opplevelse av kontakten med psykolog eller psykiater. Mens 89 % av menn opplever kvalitet, er det tilsvarende tallet for kvinner ca. 66 %. Her må det tas forbehold på grunn av liten utvalgsstørrelse.

Kompetansen til ansatte i helsevesenet

Kvalitet i helsetjenestene henger sammen med kompetansen til de ansatte i helsetjenesten. Helsedirektoratet og SSB samler inn tall på fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten. Her kommer det frem at andelen brukerrettede årsverk med helsefagutdanning for helsetjenesten samlet sett, har økt fra 73 % i 2015 til 74,4 % i 2017 (SSB Tabell 12209).

Kilder

Brevik, I. (2012). Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester. (NIBR Notat nr. 106, 2012). Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.

Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. (SSB Statistiske analyser, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB (2018). Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017 SSB Rapporter 2018/26

SSB Tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg, etter region, statistikkvariabel og år