Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad enn den øvrige befolkningen i sosiale aktiviteter. Dette kan blant annet skyldes at samfunnets sosiale arenaer verken er tilstrekkelig fysisk eller holdningsmessig tilrettelagt for alle.

Hovedpunkter

18 % av personer med nedsatt funksjonsevne deltar lite i sosiale aktiviteter.

1 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne å være ensomme. I befolkningen for øvrig er andelen ensomme 4 %.

Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne deltar langt mindre i sosiale sammenhenger enn andre foreldre.

Deltakelse i sosiale aktiviteter

Å delta i idretten, kulturlivet eller å ha sosialt samvær med andre er viktig for alle mennesker. At alle har anledning til å delta i sosiale sammenhenger, er derfor en grunnleggende rettighet. I barneårene er det særlig viktig å delta sosialt for å bygge relasjoner, utvikling og livskvalitet.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne deltar lite i sosiale aktiviteter

Utvalgsundersøkelser har gjentatte ganger vist at andelen personer med nedsatt funksjonsevne som deltar i sosiale aktiviteter, er langt lavere enn i befolkningen for øvrig. Blant personer med nedsatt funksjonsevne var det i 2015 18 % som hadde lav sosial deltakelse. Dette er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt (Indikatorsett 2016).

Lav sosial deltakelse

Andel personer som deltar lite i sosiale aktiviteter, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel personer som deltar lite i sosiale aktiviteter grunnet helseproblemer eller fysiske barrierer, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel personer som har vansker med sosial kontakt grunnet varige helseproblemer, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel personer som deltar lite i sosiale aktiviteter, 2015

Andel personer som deltar lite i sosiale aktiviteter grunnet helseproblemer eller fysiske barrierer, 2015

Andel personer som har vansker med sosial kontakt grunnet varige helseproblemer, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlag

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har med dette blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

1 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne hindret i å delta

I 2015 oppga 11 % av personer med nedsatt funksjonsevne at de deltar lite i sosiale aktiviteter på grunn av helse- og funksjonsproblemer eller fysiske barrierer. Blant befolkningen generelt oppga 2 % det samme. Samtidig har 12 % av personer med nedsatt funksjonsevne svart at de har problemer med sosial kontakt på grunn av varige helseproblemer. 

Dette indikerer at mange steder hvor sosiale aktiviteter foregår, er for dårlig fysisk tilrettelagt. Eksempelvis vet vi at dette gjelder idrettsanlegg, kulturelle arenaer og ikke minst venner og bekjentes boliger (Molden et al. 2009). Les mer om boforhold for personer med nedsatt funksjonsevne.

Barn med nedsatt funksjonsevne deltar mindre på fritiden

Barn med nedsatt funksjonsevne har mindre samvær med jevnaldrende enn andre barn (Wendelborg & Paulsen 2014). Dette gjelder både i såkalt uorganisert fritid hjemme med venner og i organiserte aktiviteter.

Integrasjon i skoleundervisningen er i flere forskningsrapporter beskrevet som den viktigste forklaringen i denne sammenhengen. En segregert skolehverdag har en negativ effekt på sosial deltakelse, uavhengig av grad og type funksjonsnedsettelse (Wendelborg & Paulsen 2014). Les mer under skole og fritid.

Foreldres deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter

Antall ganger siste år foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne har deltatt i ulike sosiale aktiviteter, sammenlignet med alle foreldre. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne målt i 2009. Alle foreldre målt i 2007.

Kilde: Tøssebro og Paulsen 2014

Antall ganger siste år foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne har deltatt i ulike sosiale aktiviteter, sammenlignet med alle foreldre. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne målt i 2009. Alle foreldre målt i 2007.

Kilde: Tøssebro og Paulsen 2014

Datagrunnlag

Dataene er hentet fra NTNUs longitudinelle studie «Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge.» Studien startet i 1997 og ble avsluttet i 2012. Formålet med studien var å følge tre årskull funksjonshemmede barn gjennom oppveksten. Barna som ble valgt ut er født i 1993-1995. Barna hadde generelle lærevansker/utviklingshemming, fysiske funksjonsnedsettelser eller sammensatte funksjonsvansker.

Data er samlet inn fra de samme familiene i fem omganger. Antall som har svart på undersøkelsen er 603 i 1999, 490 i 2003, 443 i 2006, 388 i 2009 og 298 i 2012. Noe av frafallet skyldes migrasjon og død, men det meste av frafallet skyldes at foreldrene ikke sendte tilbake skjemaene.

Tøssebro, J., & Paulsen, V. (2014). Foreldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.126-152). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne barn deltar mindre

Foreldrene til barn med nedsatt funksjonsevne oppgir at de i langt mindre grad enn andre foreldre deltar i kultur- og idrettsarrangementer. Det er grunn til å tro at høy arbeidsdeltakelse kombinert med større arbeidsbelastning i hjemmet, går ut over foreldrenes deltakelse på andre arenaer – særlig fritidsaktiviteter og samvær med venner og slekt (Tøssebro & Paulsen 2014; Grue 2011). Les mer om familien og hjelpeapparatet.

De fleste kommer seg på ferie – noen møter hindringer

Andel personer med nedsatt funksjonsevne som årlig reiser bort på ferie, er omtrent like stor som i befolkningen for øvrig. 3 av 4 av de spurte i levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne (Molden et al. 2009) oppga å ha vært på ferie i løpet av det siste året.

Personer med kognitive vansker reiser imidlertid sjeldnere på ferie enn andre, og hvis de reiser, har de ofte med ledsager. Samtidig er det svært få som får betalt ledsager til feriereiser, og de må dermed betale dette selv (Tøssebro & Wendelborg 2009).

Vennskap og nære relasjoner

De fleste har gode venner tilgjengelig

I Levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne oppga nesten 9 av 10 at de hadde gode venner på stedet de bor (Molden et al. 2009). Dette innebærer at omtrent 1 av 10 ikke hadde venner i nærområdet. Imidlertid hadde mange av disse venner som bodde andre steder. 

Det er ingen klare forskjeller mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen generelt når det gjelder å ha samvær med gode venner. Levekårsundersøkelsen om helse viser at nesten 7 av 10 i begge grupper oppgir å ha slikt samvær ukentlig. Denne fordelingen har ikke endret seg fra 2008 til 2015 (SSB 2016).

Færre opplever sosial og praktisk støtte i hverdagen

Omtrent 2 av 10 i befolkningen generelt opplever lite sosial eller praktisk støtte i hverdagen. Andelen blant personer med nedsatt funksjonsevne er omtrent 3 av 10. Dette er høye tall, spesielt når vi vet at det er flere blant personer med nedsatt funksjonsevne som har større behov for slik støtte i hverdagen.

Sosial og praktisk støtte i hverdagen

Andel med liten sosial eller praktisk støtte i hverdagen blant befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel med liten sosial eller praktisk støtte i hverdagen blant befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlag

Har liten sosial og praktisk støtte i hverdagen (Oslo-3 skalaen). Indikatoren bygger på tre spørsmål: Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får store personlige problemer? Regn også med nærmeste familie. Ingen, 1 eller 2, 3-5, flere enn 5 og Hvor stor interesse viser andre for det du gjør? Vil du si at de viser stor interesse, noe interesse, verken stor eller liten interesse, liten interesse, ingen interesse og Det å få praktisk hjelp fra naboer om du skulle trenge det, er det svært lett, lett, verken lett eller vanskelig, vanskelig, svært vanskelig. Verdiene i spørsmålene summeres til en skala på sosial og praktisk støtte. Høye verdier angir liten støtte i hverdagen, mens lave verdier angir god støtte. Indikatoren viser dem som har verdi 8 eller høyere.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har med dette blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet blir i hovedsak videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

7 % mangler fortrolige

De aller fleste i både befolkningen og blant personer med nedsatt funksjonsevne har fortrolige som de kan snakke med ved behov. Fra den siste Levekårsundersøkelsen om helse (SSB 2016) kommer det frem at 3 % i befolkningen generelt og 7 % av personer med nedsatt funksjonsevne, ikke har nære fortrolige.

Når det gjelder kontakt med familien, er personer med nedsatt funksjonsevne på linje med befolkningen for øvrig, og har nokså hyppig kontakt. Personer med utviklingshemming har samtidig mer kontakt med sine foreldre enn andre (Tøssebro et al. 2015).

Ensomhet

Andel personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt som har vært plaget av ensomhet, 2015.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt som har vært plaget av ensomhet, 2015.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlag

Er ensom: Gjelder dem som sier at de har vært ganske mye eller svært mye plaget av følelse av ensomhet i en referanseperiode på 14 dager. Spørsmålet blir stilt som ett av et batteri på 25 spørsmål (Hopkins symptom check list), som har til formål å registrere symptomer på angst og depresjon. Hvor plaget har du vært av følelse av ensomhet. Ikke vært plaget, litt plaget, ganske mye plaget, veldig mye plaget.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og ble med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Mer ensomhet blant personer med nedsatt funksjonsevne

1 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne opplevde i 2015 at de har vært mye plaget av ensomhet. Dette er en klart større andel enn i befolkningen generelt, der andelen er 4 %. Dette er et tegn på at samfunnets sosiale arenaer ikke er godt nok tilrettelagt, og at det eksisterer barrierer for sosialt samvær for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette medfører at mange ikke får deltatt i den grad de ønsker.

Brutt ned på type funksjonsnedsettelse er imidlertid variasjonen svært stor. Personer med psykiske vansker er i mye større grad ensomme enn personer med nedsatt bevegelsesevne eller sansevansker (Ramm & Otnes 2013).

Bor alene

Bor alene

Andel personer 20-66 år som bor alene etter kjønn og nedsatt funksjonsevne

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel personer 20-66 år som bor alene etter kjønn og nedsatt funksjonsevne

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Bor alene: "Personer som bor alene, som ikke har felles bolig med andre."

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC om boforhold. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Ensomhet kan være en konsekvens av å bo alene (Tøssebro et al. 2015). Personer med nedsatt funksjonsevne bor oftere alene enn befolkningen generelt. Som det fremgår av figuren, bor menn med nedsatt funksjonsevne i større grad alene enn kvinner.

Det er imidlertid viktig å understreke at det å bo alene ikke er en god indikator for en persons sosiale trivsel og deltakelse. Mange velger selv å bo alene. Imidlertid kan dette være en medvirkende forklaring til at en stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne ikke har tilstrekkelig sosial eller praktisk støtte i hverdagen.

Kilder

Grue, L. (2011). Hinderløype Foreldre, barn og funksjonshemming. (NOVA Rapport nr. 19, 2011). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Indikatorsett (2016): Dataene som er referert til inngår i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne. Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007(LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Ramm, J., & Otnes, B. (2013). Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling. (SSB Rapporter nr.8, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB (Statistisk sentralbyrå) (2016). Helseforhold, levekårsundersøkelsen 2015

Tøssebro, J., Kittelsaa, A., & Wiik, S. E. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Mangfold og inkludering.

Tøssebro, J., & Paulsen, V. (2014). Foreldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.126-152). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2009). Levekår blant personer med kognitive vansker. Analyse basert på levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007. (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C., & Paulsen, V. (2014). Inkludering i skolen – inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-79). Oslo: Gyldendal Akademisk.